mandag 27. oktober 2014

Tyskland av Liv Mossige

Mitt store mål i høst er å lese så mange norske 2014-utgivelser som mulig. Noe annet jeg også fokuserer på er de bøkene som ikke blir "hauset" så voldsomt opp i media, de som får litt mindre oppmerksomhet.

Sist bok jeg har lest nå er boken "Tyskland" av Liv Mossige, og det er en bok som fortjener all den oppmerksomhet den kan få.

Handlingen til "Tyskland" er lagt til nåtid og fortid. Fortiden er under 2. verdenskrig og nåtiden er rett etter 2.verdenskrig. 

Hovedpersonen er naive Hanne. Hun er rundt 20 år, litt tilbakestående og enkel, og en stor og uformelig jente som bor sammen med sin mor. Under verdenskrigen bodde også søsteren der, men hun ble sendt til Tyskland etter krigen da hun ble gravid med sin tyske og døde senere i barsel der.

I nåtiden rømmer Hanne fra moren sin og inn i skogen for å gå til Tyskland og steppe opp for søsteren sitt barn og forlovede. I skogen møter hun onkelen som vil hjelpe henne for å komme til Tyskland. 

Skogen spiller en stor rolle her i boken, og det er mye stillhet, selv om Hanne og onkelen prater sammen. Det er på mange måter en stillferdig og "rolig" bok.

Men jeg synes dette er en fin bok. Boken krevde at jeg brukte litt tid på den. De første tretti sidene måtte jeg lese to ganger, boken er på 200 sider og jeg brukte nesten en hele uke på den. Det at Hanne var litt enkel og naiv får forfatteren godt frem. Mange av tankene og dialogene til Hanne viser nettopp det, og det er godt gjort å få det troverdig.

Som sagt en bok jeg håper flere vil lese og jeg anbefaler den på det varmeste.

Takk til Cappelen Damm for leseeksemplar. Les også Dagens Næringslivs sin  omtale og Forlagsliv sin presentasjon av forfatteren og boken.

søndag 19. oktober 2014

Bohyllelesing V

Jeg er igjen med på bokhyllesingen til Bjørg som Hedda nå har tatt over. I denne runden skulle vi lese ei bok som kom ut på 200-tallet og da er det en hel drøss å ta av, for bokhyllene mine er fulle av uleste bøker fra 2000-tallet. 

Jeg valgte med krimboken "Slakteren" av Øystein Wiik. Den har jeg nok hatt i bokhylla i ca 1 1/2 år tenker jeg, tror jeg kjøpte den på et mammutsalg. Var veldig begeistret Øystein Wiiks debut-bok "Dødelig applaus" og tenkte jeg skulle lese bøkene hans i kronologisk rekkefølge. 

I tillegg hørte jeg Wiik snakke om denne boken på Bokfestivalen i 2011 også og syntes den hørtes spennende ut, men allikevel har den blitt presset ned i leselisten, helt til denne lesesirkelen dukket opp.

Boken har så mange handlinger og situasjoner som skjer at det ikke lett å sammenfatte det i en liten bloggpost. Men jeg skal prøve: Midt under en vernissage blir levningene etter en kunstkritiker presentert og det utløser en flere drap. Blant annet på en kone til en kjent kunsthandler og en annen kunstner, i tillegg reiser Tom Hartmann til de rikes lekegrind i Nice for å besøke en venn etter at han selv har gått konkurs. Der florerer det med kunst, penger og drama og ingen er til å stole på. Tom Hartmanns eks-kone er etterforsker i politiet og har ansvaret for oppklare drapet på kunstnerne i Norge.

Her er det mye som skjer og det er høyt tempo hele tiden. I det ene øyeblikket er vi i Norge, så i Nice og så i India i 1985..., det er så mye å holde styr på at det blir faktisk for mye. Og innimellom lurer jeg litt på hva boken egentlig skal oppklare for det er så mange avstikkere. Men Wiik nøster det hele sammen, og oppklaringen kom ikke som noen overraskelse.

Men for all del, Øystein Wiik kan å skrive og han holder styr på alle historiene også, noe som er veldig imponerende, men allikevel synes jeg dette ble litt for heseblesende og hektisk.  Allikevel har jeg bok tre i bokhylle og jeg har en plan om å lese den en gang også.

fredag 17. oktober 2014

Biografi lesesirkel IX

So long Marianne - ei kjærleikshistorie av Kari Hesthamar

Så er det igjen tid for biografi-lesesirkel hos Ingalill, og denne gangen var temaet "alternativere". Et veldig vanskelig tema og jeg hadde store problemer med å finne noe å lese, for å lese om noen klarsynte hadde jeg liten lyst til, da jeg ikke tror på det. 

Men så kom jeg over denne boken om Marianne Ihlen. Hun var 22 år gammel, i 1957, reiste hun til den greske øya Hydra for å leve sammen med sin kjæreste og senere ektemann Axel Jensen. De to lever som bohemer og i starten hadde de ikke så mye penger heller, så denne boken synes jeg kvalifiserer til kategorien.
Marianne Ihlen fikk en sønn med Axel Jensen, men da gutten var halvt år gammel forlot han Marianne og sønnen for en annen kvinne. Marianne blir igjen på Hydra men blir kjent med en annen mann som hun forelsker seg i, og slutter seg til hans selskap og venner. Og det er ikke hvilken som helst mann, men Leonard Cohen, som senere ble verdenskjent artist.

De to bodde sammen på Hydra, Oslo og hans hjemby Montreal gjennom hele sekstitallet, men forholdet ble sakte men sikkert slutt da Cohen nærmet seg et internasjonalt gjennombrudd. Og da flyttet Marianne og sønnen hjem og bosatte seg på Østlandet.

En ting jeg likte spesielt godt med boken var at den var skrevet på nynorsk, det gjorde historien enda mer romantisk, selv om jeg tror Marianne hadde det tungt mange ganger, spesielt under ekteskapet med Axel Jensen hvor han hadde en del humørsvingninger. 

Dette var veldig fascinerende lesing, og veldig interessant. Jeg visste ikke at Leonard Cohen hadde en norsk kjæreste, og sangen "So long Marianne" er skrevet til henne. Nå er ikke dette en bok om hele livet til Marianne Ihlen, men om hennes liv fra 1955 og til slutten av 1960-tallet da forholdet til Cohen var over, så det er en kort biografi, men Ingalill jeg føler den er innenfor temaet.

Flere omtaler i bio-lesesirkelen finner du på bloggen til Ingalill.

onsdag 15. oktober 2014

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Jeg har lest en utrolig god, men også litt skummel bok, nemlig "Unnskyld" av Ida Hegazi Høyer.  

Boken handler om en jente på 20 år som møter en fem år eldre gutt, de forelsker seg og flytter sammen umiddelbart. Hun har ikke noe navn, mens han heter Sebastian. De planlegger bryllup og de planlegger seiltur og verden ligger for deres føtter. Hun jobber i barnehage og han studerer filosofi, men får seg en jobb i NSB.

Men etterhvert føler hun at det er mye med han som skurrer og vi som leser føler at hun nærmer seg en katastrofe. At hun kommer til å avsløre en grusom hemmelighet.

Denne historien er utrolig godt skrevet. Ida Hegazi Høyer skriver lange setninger som får frem det ujålete i historien, en måte som jeg vanligvis ikke liker å lese men dette er så spennende at jeg greier ikke å legge fra meg boken. Det er hele tiden "hun" som forteller og henvender seg til meg som leser.

Silje har skrevet en god omtale der hun sammenligner "Unnskyld" litt med "Fugletribunalet" av Agnes Ravatn, og det er jeg enig i. Det er hun og han, vi følger henne og merker på stemningen at noe skummelt vil komme til å skje, og det gjør det. Der stopper forøvrig all sammenligning, synes jeg.

Dette er en bok om sannhet og løgn, og hvor mye vet vi egentlig om den vi elsker. Hun trodde fullt og helt på han, og han levde i sin egen drømmeverden full av løgner som etterhvert blir hans virkelighet. Og når hun stiller han spørsmål ved hans gjøremål som hun ikke får til å henge i hop, så lyver han til henne gang på gang.

Foruten Silje har også Eli, Lena og Tine veldig gode omtaler av boken. Takk til Tiden Forlag for leseeksemplar.

Bokhyllelesing #4 2017

Da har jeg lest en virkelig klassiker og som i tillegg er norsk. Det er første bok i trilogien om Alberte av Cora Sandel som jeg har lest ...