tirsdag 30. desember 2014

Mine fem år som far av Bjarte Breiteig

Dette er min siste leste bok i 2014, og jeg må si det ble en veldig bra avslutning! "Mine fem år som far av Bjarte Breiteig er en sterk, grusom og god bok på samme tid.

Boken handler om Martin, tobarnsfar som i rekkehus sammen med barna og kona Gina, ei kone som bruker mye tid på jobben. Martin pleier i tillegg nær kontakt med sin ekskjæreste, som forøvrig er en gammel venninne av hans kone, og denne ekskjærestens datter.

Når boken åpner så står Martin og lager middag til sønnene sine og sin kone, mens politiet kommer uanmeldt på besøk. De mener at ekskjærestens lille datter er utsatt for overgrep, og at det er Martin som er overgriperen. Martin hevder sin uskyld, og sier han i helgen var hos sin demente mor på pleiehjem, da overgrepet skal ha foregått.

Men forfatteren begynner nå å gå bakover i tid. Vi får høre om Martin som virker som en stjernefar og kjekk mann, kanskje ikke er så sympatisk som han virker ved første øyekast. Han har vært utro, mot både kona og ekskjæresten da han var sammen med henne. Han smisker seg inn på de som han er sammen med omgår og alt skal brukes til hans fordel. Sakte men sikker avsløres det at han ikke er den sympatiske mannen vi fikk inntrykk av.

Og akkurat det at forfatteren går tilbake i tid på den måten, for så å hoppe frem i nåtid, gjør at bokens stemning er uhyggelig. Vi skjønner at noe grusomt er i ferd med å rulles opp, og jeg synes at dette grepet benytter Breiteig seg av på et mesterlig vis!

Andre som har lest boken og likt den er Karete, Nora, Silje og Anita.

Bildet har jeg lånt fra Aschehoug.

søndag 21. desember 2014

Helka myter av Eli Fossdal Vaage

Etter at jeg oppdaget e-bib, så har jeg lånt norske bøker med utgivelser i 2014 på løpende bånd. Og jeg prøver å velge noe som kan komme i med på nominasjonen til Bokbloggerprisen.

For noen dager siden leste jeg "Hekla myter" av Eli Fossdal Vaage, en diktsamling på nynorsk som jeg først oppdaget hos Beathe. Eli Fossdal Vaage skriver om formødrene sine og det er et kvinneliv og søsterskap på kryss av generasjonene som blir beskrevet i denne korte diktsamlingen.

Historiene var fine, og diktene flyter lett. Jeg synes Eli Fossdal Vaage har skrevet en fin bok og som alltid synes jeg at nynorsk passer veldig godt når en skriver dikt.

Jeg hadde flere tanker og synspunkter på denne boken da jeg var ferdig, men førjulstiden har gjort det slik at jeg har glemt det meste, siden jeg glemte å notere... 

Les Beathes fine omtale, og les om boken hos Cappelen Damm hvor jeg også fant bildet.

torsdag 18. desember 2014

Bare et menneske av Kristine Næss

"Bare et menneske" var en bok som Silje og Line anbefalte varmt, og da stoler jeg på jeg på den selvsagt. Men dette ble en passelig leseopplevelse for meg, jeg syntes boken ble litt kjedelig.

Boken har tre hovedpersoner. Den ene er Bea Britt, hun bor alene i farmorens hus på beste vestkant i Oslo og hun vekkes tidlig en morgen av at politi undersøker om en jente på 12 har forsvunnet der. Sekken til jenta blir funnet i hagen, og dermed er enslige Bea Britt i det store huset en mistenkt i forsvinningssaken. 

En annen hovedperson er datteren til Bea Britts datter, nemlig Beate som er student på Blindern og som akkurat har funnet seg en kjæreste. Den tredje hovedpersonen er Bea Britts farmor, som bodde i huset på vestkanten.

Når Kristine Næss skriver om Bea Britt og Beate så er det dagens Oslo som blir beskrevet, mens når forfatteren skriver om farmoren og handlingen er hentet ut fra Oslo på 40- og 50-tallet så er vi som lesere veldig klar over det stilskiftet fordi forfatteren da er litt mer gammeldags i skrivestilen. Akkurat det grepet likte jeg veldig godt, for da ble historien om farmoren mer troverdig.

Personene ble for meg litt blasse, og historien litt for treg, derfor ble dette en midt på treet opplevelse for meg. Jeg måtte dessuten skumlese litt på slutten for å rekke å lese den ut får utlåns fristen gikk ut. Men les gjerne Siljes gode omtale, kanskje det er en bok for deg :)

mandag 15. desember 2014

Biografi lesesirkel X

Hjem av Anne Karin Eldstad

Denne runden har jeg ikke lest boken fra perm til perm, men heller bladd litt i den for å friske opp det jeg leste den gangen jeg faktisk leste "Hjem" av Anne Karin Eldstad. Jeg tør altså ikke å sluntre unna Ingalills biografisirkel, men neste år kan du komme med noe annet enn forfattere, det er så vanskelig! :)

Anne Karin Eldstad er en stor favoritt hos meg. Jeg har lest "Innhaug"-serien flere ganger, og bøkene om Julie har jeg også lest mer enn en gang. At handlingen er hentet fra hjemlige trakter liker jeg godt, og det skulle bare mangle at Anne Karin Eldstad ikke hentet inspirasjon siden hun er født og oppvokst i Valsøyfjord på Nordmøre.

Jeg gledet meg som sagt til å lese om Anne Karins liv, men denne boken falt som sagt ikke helt i smak. Den tar faktisk for seg mest av tiden frem til Eldstad blir 16 år og tar seg jobb som tjenestejente hos en riksmannfamilie i  Kristiansund.

Anne Karin mistet moren sin da hun var bare 12 år gammel, og dette preget henne gjennom ungdomsårene. Hun måtte ta morens plass på gården, og være den som lagde mat og holdt orden hjemme. Dette beskriver Anne Karin fint, men jeg klarer ikke helt å tro på at hun var helt alene om dette.

Språket er det ingenting å si på, hun greier å engasjere leserne sine, slik som hun har gjort gjennom alle sine bestselgere. Og som en liten morsomhet til slutt: Familien som Anne Karin fikk jobb hos som 16-åring kom med mann, kone, tre barn og tjenestejente til mine besteforeldre. De leide ut noen rom på gården til byfolk som ville på bygda om sommeren. Eldstad ble med den ene sommeren og var med på setra og kinna smør, Akkurat det syns jeg er litt morsomt.

Og siden hun er fra nabobygd så har jeg hørt nyss om at noen av historiene i boken er litt pyntet på, men for all del, Anne Karin Eldstads bøker fortjener å få nye lesere.

Bildet har jeg lånt fra Bokklubben og flere omtaler finner du hos Ingalill i dag.

onsdag 10. desember 2014

Pusteproblem av Marita Liabø

Første gang jeg leste om denne boken var på bloggen til Solgunn. Da hun brukte 3 timer på å lese denne boken i ett strekk så ble jeg veldig nysgjerrig og lastet den ned fra biblioteket for noen dager siden.

Og dette er en en bok en nesten får pusteproblemer av. Hedda er en firebarnsmor, gift med en mann som er mye ute og filmer i sin jobb og er derfor mye alene med ansvaret. I tillegg er hun en lektor på videregående skole og har et ansvar der for at ungdommene skal lære seg engelsk blant annet.

Hun strever gjennom hverdagen, glemmer nøkler, glemmer å lade opp mobilen og drikker altfor mye. Hun gjemmer flasken under benken og drikker en liten kaffekopp, og en til og en til helt til flasken er drukket opp.

I tillegg har hun et stort behov for å bli sett, særlig av menn og har vært utro flere ganger mot mannen sin, og det med tilfeldige menn, naboer og kollega på jobben. 

Det er mye som skjer i denne boken, og det meste blir sett gjennom øynene til Hedda, mannen og naboen. De to sistnevnte er bekymret for Hedda som nærmer seg avgrunnen mer og mer, og når det skjer så er det skikkelig. 

Forfatteren greier å skifte mellom de forskjellige fortellerne på en troverdig måte, og hun skriver veldig realistisk om Heddas alkoholproblemer. Dette er en bok jeg anbefaler videre, den er velskrevet og en kan kjenne seg igjen i noen av Heddas hverdagsproblemer.

Egentlig minte denne boken meg litt om Hanne Ørstaviks "Kjærlighet". Jeg synes begge mødrene i bøkene er ansvarsløse ovenfor barna sine, noe jeg synes er trist. Men i denne boken til Liabø så er faren til stede innimellom all jobbingen, og og i tillegg har Heddas barn en snill nabo som stiller opp når katastrofen er et faktum. Så alt i alt er Pusteproblem langt bedre bok enn Kjærlighet i mine øyne.

Andre bloggere som har lest denne i tillegg til Solgunn er: min bok- og maleblogg, Sukkerør

søndag 7. desember 2014

Norske edelstener av Emil B. Lund

Jeg sprengleser norske bøker, og sist uke fant jeg ut at jeg kunne låne bøker elektronisk fra biblioteket, og da ble jeg veldig fornøyd. Første bok ut da ble "Norske Edelstener" av Emil B. Lund, og jeg ble ikke like fornøyd etter å ha lest den, for dette var langdryge greier, selv om boken var ganske kort.

Bokens hovedperson er Victor Sommerfelt. En mann midt på 20-tallet som er oppvokst på Oslos beste vestkant. I boken flyter alkohol, penger er aldri noe problem heller selv om det aldri snakkes om, og det beskrives voldtekt og utroskap og forhold som de unge mennene i boken tar lett på. 

Dette er en satirisk bok, og da tenker jeg at en må ha humoren til å like den slags bok. Jeg likte ikke historien, som jeg hadde litt forhåpninger til for Line har snakket om hvor morsom den var siste gangen jeg møtte henne. Dette ble for overfladisk og det eneste jeg tenkte på mest jeg leste var Trond Kirkevaag figuren fra Montebello. 

Emil B. Lund skriver ikke dårlig, det synes jeg ikke, det var mer det at historien ikke fenget meg i det hele tatt.

Jeg bruker ikke mer tid på å omtale denne boken, men det er bloggere som har likt boken, i hvertgfall bedre enn meg, blant annet Rose-Marie, Karin

Bokhyllelesing #4 2017

Da har jeg lest en virkelig klassiker og som i tillegg er norsk. Det er første bok i trilogien om Alberte av Cora Sandel som jeg har lest ...