mandag 26. januar 2015

BOKBLOGGERPRISEN 2014 - KORTLISTENE

Da kan vi endelig si hvem som har kommet på kortlistene til Bokbloggerprisen 2014:

Kortlisten til prisen ÅRETS ROMAN:
- Ida Hegazi Høyer - Unnskyld (Tiden)
- Aina Basso - Finne ly (Samlaget)
- Marit Kaldhol - Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz (Samlaget)

Kortliste til prisen ÅRETS ÅPEN KLASSE:
- Ida Jackson - Morfar, Hitler og jeg (Sakprosa, Aschehoug)
- Simon Stranger - De som ikke finnes (Ungdomsroman, Cappelen Damm) 
- Ingvild Rishøi - Vinternoveller (Noveller, Gyldendal)
Og det er nå det hele begynner, nå skal det samleses og listen for samlesningen ser slik ut:
  • Februar - Ida Hegazi Høyer - Unnskyld. Ansvar Silje i Siljes skriblerier
  • Mars -  Aina Basso - Finne ly. Ansvar Elin i Bokelskerinnen
  • April - Simon Stranger - De som ikke finnes. Ansvar Line i Lines Bibliotek
  • Mai - Ida Jackson - Morfar, Hitler og jeg. Ansvar Anita i Artemisias verden
  • Juni -  Marit Kaldhol - Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz. Ansvar Gro i Groskro's verden
  • Juli - Ingvild Rishøi - Vinternoveller. Ansvar Ingalill i Moshonista
Jeg har kun lest to av bøkene som er nominert, og begge er i romanklassen, og jeg stemte faktisk på begge. Det er vel ingen overraskelse at jeg nominerte Marit Kaldhol på første plass, den boken er den beste jeg leste i 2014. Og nå har jeg fått ansvaret for samlesingen av Marit Kaldhols fine roman og det gleder jeg meg til, for da skal jeg lese flere av Kaldhols bøker. 

At vi har fått med to andre bloggere til å samlese med oss er også spennende. Anita og Ingalill kommer sikkert med fine innlegg den måneden som de har fått ansvar for og det gleder jeg meg til å følge. Uansett skal dette bli spennende måneder og det skal bli gøy å lese alle omtalene når samlesingene begynner.

lørdag 24. januar 2015

Harry Potter og de vises stein av J. K. Rowling

En av mine leseplaner i 2015 er å lese Harry Potter serien, og jeg er godt i gang. Denne uka ble jeg ferdig med den første boken. som kom ut for hele 18 år siden.

Bokens handling er vel velkjent for de aller fleste. Harry Potter vokser opp hos sin tante og onkel og fetter Dumplingene. De skjuler for Harry at han er en trollmann og på 11 årsdagen får han brev fra duene om at han skal starte på Galtvort høyere for hekseri og trolldom. I tillegg kommer skogvokteren Gygrid og henter han slik at de kan handle alt han trenger til skolestart. På toget på vei til Galtvort treffer han Ronny og Hermine som han blir venner med, og disse tre skla bo i Griffinghuset.

I tillegg skaffer han seg tidlig en fiende i Malfang som tilhører huset Smygard. Og vi kommer nok til å høre om han også i de neste bøkene vil jeg anta, akkurat som jeg vet at Hermine og Ronny kommer til å følge Harry gjennom de neste seks bøkene.

Det er helt på slutten av boken at vi hører at Harry, Ronny og Hermine kjemper mot de onde kreftene for å finne de vises stein. Det er en stein som ikke bør komme i hendene på den onde Voldemort, og de tre førsteklassingene på Galtvort får bruk for alt de har lært i trolldomskunst så langt.

Jeg synes boken er fornøyelig. Det er ikke så spennende i starten, men den har noe ved seg som gjør at jeg vil lese videre. Jeg har sett filmen, og jeg må si den er tro mot boken, og det er fint. Gleder meg allerede til å lese bok to og synes dette er en fin serie å lese nå i 2015, selv om jeg ikke er i målgruppen.

Les også Linns omtale av boken, som også har bestemt seg for å lese serien i år.

søndag 18. januar 2015

Dyr, sortert etter alder av Frøydis Sollid Simonsen

Denne lille boken på 28 sider, som Flamme Forlag kaller prosa, fikk jeg av Line til jul. Og jeg må si jeg var litt spent på denne.

Flere grunner til at jeg var det, for dette var første gang jeg leste noe fra Flamme Forlag, og det blir i hvertfall ikke siste gang, for denne boken likte jeg. Det er også første gang jeg leste noe av Frøydis Sollid Simonsen, og jeg kommer sikkert til å lese mer av henne også. Og så var det tittelen, dette virket som en sær dyrebok. Boken er fin og rosa å se på, men dette er aller mest en bok som beskriver forholdet mellom en bestemor på 93 og hennes barnebarn.

Det er avsluttende avsnitt på hver side, og alle starter med et dyr og leksikalsk tekst om dyret, før teksten tar en vending og det dreier seg om bestemoren og barnebarnet. Men midt i boken kommer noen avsnitt hvor forfatteren skriver om at hun ble påkjørt av en ambulanse. Barnebarnet ser på bestemoren og tenker hun kommer til å dø først, men så ble det nesten motsatt, at barnebarnet døde før den gamle. En liten påminnelse for leseren om hvor skjørt livet faktisk er.

Andre som har lest boken er Ingrid. Takk til Line for fin julegave :)

søndag 11. januar 2015

Bokhyllelesing 2015 #1

Bokhyllelesingen ble sparket i gang allerede i uke to, og Bjørg og Heddas første kategori var å lese en som var ulest i hylla med grønt omslag. Jeg valgte da Kari F Brænne sin bok "Under de dype skyggene av løvtunge trær" som har stått i hyllen min i over to år.

Og det er en god bok jeg har lest, men noe er negativt, jeg syntes den kom litt tregt i gang.

Evelyn fyller snart 85 år, er alene i livet med unntak av sønnen Wilhelm som livnærer seg som gartner i USA, hvor han ha levd de siste 30 årene. Når Evelyn forbereder 85 årsdagen sin, så ringer hun sin eneste sønn og inviterer han hjem, for å fortelle han noen familiesannheter. Samtidig inviterer hun den svenske skuespilleren Robert også.

Men Wilhelm har lite lyst hjem til sin mor og Robert forstår ikke hvorfor den gamle damen kom og inviterte han på selskap med et kart og nøkkel. Han bruker kartet til å fortelle sønnen sin at de skal på skattejakt og reiser til en falleferdig hytte på Hedmarken. Og der har det skjedd mye grusomt.

De første 100 sidene blir brukt for å gjøre oss kjent med Evelyn, Wilhelm og Robert med sønnen Lukas. Og de sidene er litt treige, men så ble det bra. Sakte men sikkert blir tragediene og grusomhetene rullet opp og det er ikke måte på ondskap og slemhet, og Brænne er flink til å bygge opp denne stemningen med et godt språk.

Noe annet som en kan si er litt negativt er tittelen, den er utrolig tung. Men boken er veldig god og anbefales. Hedda har oversikt på sin blogg for oversikt over bokhyllelesingen i 2015.

fredag 9. januar 2015

Bursdagsgaven av Sue Monk Kidd

Denne boken fikk jeg til jul, av kjæresten min. Jeg ønsket meg ikke denne boken, men han mente det kunne være spennende for meg å lese en bok jeg ikke ønsket meg også. Så min plan om å bytte den, forsvant raskt til fordel for å lese den.

Og dette er en perfekt bok for late jule- og nyttårsdager. og jeg likte den veldig godt. Bokens handling starter i 1803 i Charleston i USA. Grimké-familien er rik og når den ene datteren, Sarah, fyller 11 år får hun en slavejente som gave. Hun heter Hetty Handful, men Sarah blir skuffet og vil ikke ha henne.

Sarah Grimké syntes at slavenes liv er uverdig. Hun likte ikke slaveriet og etterhvert som hun blir eldre så får hennes kamp mot slaveriet større og større plass i livet hennes. Og sammen med sin yngre søster Nina så kjemper hun en tung men tøff kamp mot slaveriet. For det er ikke bare en synd at rike hvite vil avskaffe slaveriet, men de er også kvinner som snakker mennene i mot.

Mens jeg leste denne boken så oppdaget jeg at Sarah Grimké har eksistert, at denne boken faktisk bygger på en sann historie, og akkurat det faktum hevet boken mange hakk, selv om forfatteren tok noen kunstneriske friheter i Sarahs virkelige historie.

Historien om om Handful (Hetty) er oppdiktet, men det gjør ikke så mye. Den passer fint inn og er troverdig og fin. Hun kjemper for å tilpasse seg som slave på Grimké-gården sammen med moren, selv om moren forlot henne da da hun var tenåring. Sarah lærte Handful å lese, og det utvidet hennes horisont og hun drømt om å blli fri, noe som er vanskelig for en slave.

Boken er er oppdelt i deler med forskjellige tidsepoker som spenner over 35 år. Annenhver kapittel er Sarah og Handful, og grepet fungerer fint og historien flyter lett på grunn av det og blir aldri langtekkelig og kjedelig.

Nå har jeg lest flere bøker med handling fra USA på denne tiden, og denne er en av de fineste jeg har lest, og jeg tror grunnen er fordi det er en virkelig person som boken er bygd på.

Andre bloggere som har lest boken er: Berit,  Med bok og palett, Hearart

Konklusjonen er at leseåret 2015 har startet veldig bra, og nå gleder jeg meg til fortsettelsen.

søndag 4. januar 2015

Lesemål 2015

Jeg ser at mange har satt seg lesemål for 2015, og det har jeg også. Jeg har ikke så heftige mål, men de må være overkommelige ellers mister jeg motivasjonen.
Men i 2015 skal jeg:

- lese mellom 40-50 bøker. Jeg leste 50 bøker i år, men har ikke planer om å toppe det med 5 til. Skal ikke bli stressa om jeg ikke greier en bok i uken, for det er for mye for meg.

- lese Harry Potter serien. Har ikke lest den, kun sett film nummer 1, så i år skal bli mitt Harry Potter år.

- delta på Moshonistas biografi-lesesirkel, den tør jeg ikke å skulke.

- delta på bokhylle-lesesirkelen til Bjørg og Hedda hvis jeg har bøker som oppfyller kravene, kan være med i uke 2 med grønt omslag med boken "Under de dype skyggene av løvtunge trær" av Kari F. Brænne.

- delta på samlesningen til Bokbloggerprisen 2014.

Sånn, da er målene satt, tror dette blir heftig nok, for innimellom skal det strikkes, blogges, trimmes og ikke minst være sosial. Men leseåret 2015, blir nok veldig bra,  som 2014 ble.

fredag 2. januar 2015

Oppsummering 2014

De siste årene har jeg pleid å ha en oppsummering av bøkene jeg har lest og tenkte jeg skulle ta samme variant i år også. Fordi jeg tar toget ofte for å komme meg på jobb, så har jeg i år lest flere bøker enn noen gang, hele 50 stk. Mange av de var veldig tynne, et bevisst valg nå i høst for å lese så mange norske bøker som mulig til Bokbloggerprisen. Men her er min lille års-kavalkade:

Årets beste bok kom allerede i mars og det er Marit Kaldols vakre bok: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz. Historien om Jenny og Solrun har nå blitt lest av mange bloggere og jeg ser at alle liker den. Den er en trist, rørende og nydelig bok, skrevet på nynorsk.
Årets dårligste bok er Tatiana de Rosnays: Den andre historien. Det eneste positive jeg har å si om boken nå, og som jeg husker er omslaget. Historien var stillestående og kjedelig, jeg kjedet meg over en hovedperson totalt uten empati. 
Årets skuffelse ble for meg Roy Jacobsens: De usynlige. Denne boken leste jeg i forbindelse med Bokbloggerprisen, og det at den ble nominert der og i tillegg ble bejublet fra kritikere og bloggere over det ganske land, gjorde at forventningene var store. Men for meg hva det lite handling og mye prat og en skuffelse.
Årets overraskelse ble Birger Emanuelsens: Fra jorden roper blodet. Dette er en god roman, en maskulin roman sådan, men veldig god. Språket til forfatteren er nydelig og etter at siste side er lest, blir en sittende å tenke over boken, og det skjer ikke hver gang.