mandag 30. mars 2015

Små nøkler, store rom av Bjørg Vik

Nå har jeg lest en bok jeg har grudd meg litt til å lese. "Små nøkler, store rom" av Bjørg Vik var en julegave fra fineste Silje, og hun bare elsker serien om Elsi Lund av Bjørg Vik og denne boken er første bok i Elsi-trilogien som har noen selvbiografiske trekk har jeg lest. Og Silje, jeg kan si det med en gang - jeg likte boken!

Boken starter mens det er krig i Norge og Elsi er bare fire-fem år. Hun bor i en leilighet på Sankthanshaugen i Oslo, sammen med sin bror, foreldre og mormor. Bjørg Vik klarer å formidle krigen, hvordan de flyktet i bomberom, hadde blendingsgardiner og tyskere på en måte som at en føler at engstelsen til de voksne og redselen til barna kommer krypende ut av boken.

Gjennom boken vokser Elsi og blir en ung pike i begynnelsen av tenårene. Hennes verden beskrives gjennom sommeren med storfamilien på hytta, hvordan hun går til farens jobb med mat som ikke kommer fra restauranten for den er ikke bra for han og broren som sliter med sengevæting og stamming, men som vokser av seg dette når han begynner med turn.

Området på St.hanshaugen og Majorstuen er tydelig beskrevet i boken, og jeg synes jeg ser for meg områdene og det likte jeg veldig godt, siden jeg er ganske kjent på de traktene selv. Og det er så spennende å se for seg hvordan gatebildet var 1940 årene.
Over er et sitat som viser noe av det jeg mener med det fine språket til Bjørg Vik. "Men de har samlet litt av sommeren på små glass og stengt den inne under lokk av voks og matpapir. Restene av sommeren står og funkler på glassene i matbodens mørke". 

Takk Silje for en fin julegave og for at jeg endelig fikk lest en Bjørg Vik bok, det ble en gledelig leseopplevelse.

lørdag 28. mars 2015

Satans mor av Rune Timberlid

Ei hel uke orket jeg ikke å lese, men da jeg plukket opp en bok så var det "Satans mor" av Rune Timberlid jeg valgte. Og det var et bra valg, en lett lest krim bok fra Samlaget.

Det er flere historier som rulles opp i denne boken som forfatteren greier å samle sammen trådene på. Handlingen er lagt til Sognefjorden, der en bombe som kalles "Satans mor" sprenges. Den ødelegger et splitter ny cruisebåtkai-anlegg, men i tillegg tar bomben livet av to ordførere. 

Journalisten Karianne Grinde som skal dekke saken føler hun har vunnet i Lotto, for i tillegg til denne saken, så dekker hun et likfunn i Nigardsbreen og hun oppdager en dagbok som avslører grusomme overgrep på et sanatorium rett etter krigen.

Det er mange historier å følge med på, men Timberlid holder god orden på det. Hans politimann Rolf Randen driver på med etterforskning på sin side, og journalist Karianne Grinde med research på sin side, og det er ingen overraskelse at deres undersøkelser møtes til slutt.

Boken og historiene er ikke nyskapende, men det er allikevel spennende å lese. En drives videre og ønsker å vite hva som skjer. I tillegg er språket lett å lese, noe som også trekker opp. Jeg har aldri før lest noe av forfatteren, og det er også spennende å lese bøker fra forfattere som er ny for meg.

Takk til Samlaget for lese-eksemplar som jeg jeg selv har bedt om. Les også BokBloggBerit sin fine omtale av boken også.

onsdag 18. mars 2015

Inn i elden av Aina Basso

På Bokbloggertreffet i september lå denne boken av Aina Basso på byttebordet. Den ble med meg hjem, men ble stående i hylla lenge, helt til vi nå skal lese Aina Bassos "Finne ly" til bokbloggerprisen, da tenkte jeg det var en passende anledning til å lese hennes nest siste bok også.

"Inn i elden" har handling som foregår rundt 1620. På den tiden var det ikke sjelden at kvinner som kunne og visste mye ble sett på som trollkjerringer og brent på bålet, noe vi får høre om her også.

Boken har to hovedpersoner. Den er den fattige Elen som bor sammen med mor si og sin bror Minus. Moren blir besøkt titt og ofte av kvinner som trenger hjelp, blant annet til å stoppe blod og menn som trenger litt varme for en natt, for å si det sånn. Elen har i hvertfall mange halvbrødre som har reit ut av barndomshjemmet og funnet seg arbeid. 

Hun andre hovedpersonen er rike Dorothe, hun er bare 16 år (det samme som Elen) og bør i København. Hun blir gift med en langt eldre mann fra Norge, og reiser med han fra sitt beskyttet liv til et mer tøft liv i Vardø.

Livene til Elen og Dorothe krysses til slutt, og det på det mest dramatiske vis, men Aina Basso klarer å skrive det så fint. Hennes språk er så nydelig og poetisk og en fryd å lese, og jeg gleder meg til å lese "Finne ly" også.

Mange bloggere har lest boken og likt den, her er noen linker: Mari, Ann Helen, Silje, Eli, Solgunn, Elin (Av en annen verden), Elin (Bokelskerinne), Kari, Tine, Anita, Beathe og Tone.

fredag 13. mars 2015

Et helt menneske i en halv kropp av Anne Grethe Solberg

Dette er en spennende bok. Jeg fattet interesse for boken da jeg så programmet "Lindmo" på NRK og Anne Grethe Solberg var gjest. Hun overlevde et vannvittig mareritt.

Anne Grethe Solberg var en arbeidsom og dyktig dame i slutten av 40-årene da hun ble skutt med hagle av sin eksmann,  da hun hadde besøkt han for å signere skilsmissepapirene. Hun ble skutt i hofte og skulder og lot som om hun var død for at gjerningsmannen ikke skulle komme tilbake for å drepe henne. I siste liten ble hun reddet, takket være modige naboer som ringte politiet som kom raskt til åstedet.

4 måneder ble hun liggende på sykehuset, og hun svevde mellom liv og død lenge. Venstre hånd og skulder var å ødelagte at de ble amputert og høyre hofte så skadet at hun fikk problemer med å gå. Til tross for omfattende skader, så satte hun seg veldig tøffe mål, hun skulle bli "Norges tøffeste dame med en arm" og løpe maraton. For å løpe var paradoksalt lettere enn å gå på grunn av skaden.

Å lese hvor hardt skadet og hvor lang og tøff opptreningstiden var for Anne Grethe Solberg er intet mindre enn imponerende. Hun lever av å coache andre, men så skulle hun coache seg selv, til sin livs tøffeste kamp. Og hun er beintøff og topp motivert for å nå sine mål. Hun leter etter andre som enten har en funksjonshemming eller kan komme med gode råd i opptreningen, hun gir aldri opp.

Og måten boken er skrevet på er direkte og rett frem. Det er oppdelt i kapitler som tar for seg opptakten til skytingen, kampen for å overleve på sykehuset (det ble mange operasjoner),  kampen for løpe New York Maraton og mestringsøvelser. 

Jeg likte boken veldig godt. Hun er en kul dame, og hun er kommet tilbake til arbeidslivet, selv om det så stygt ut på slutten av 2006. Jeg fikk boken som leseeksemplar av Cappelen Damm, takk til dere, som jeg selv ba om. 

søndag 8. mars 2015

Flink pike av Gillian Flynn

Dette er den enste boka jeg kjøpte på årets mammutsalg, og den er ferdig lest. En murstein av en bok (474 sider) forsvant på en uke, selv etter en en veldig treg start. For jeg syntes handlingen var litt treg i starten, men det gikk over som sagt.

Boken starter 5.juli 2012, det er Nick og Amy sin 5. bryllupsdag. Nick blir oppringt av naboen sin, mens han jobber i baren som han og søstera eier. Naboen forteller at ytterdøra i hjemmet til Nick og Amy er åpen, og katten sitter på trappa, noe som er helt uvanlig. Nick reiser hjem og finner stuen i ett stort rot og Amy var borte. 

Ganske snart involveres politiet og det kan virke som om Nick har tatt livet av sin kone. Politiet mener i alle fall at den saken er klar. 

Fortellergrepet til Gillian Flynn er veldig bra. Annenhvert kapittel fortelles av Nick og Amy Nick fra da han kom hjem og fant huset tomt, og Amy med dagboknotater fra da de møttes. Det er ikke lett å vite hvem som lyver og hvem som snakker sant på den måten, og den ene øyeblikket har jeg sympati for Nick og det neste for Amy, men jeg ender vel med å ikke synes synd på noen av de.

Det er litt forstyrrende at boken er filmatisert med Ben Affleck som Nick, jeg så han for meg hele tiden, og Affleck er ingen stor skuespiller. Men dert ødela ikke en god leseopplevelse, og jeg kan ikke skrive mer om handlingen, for da kan jeg røpe noe. Det er ikke sikker men det kan være noen som enda ikke har lest denne boken, selv om den har gått som en farsott over blogglandia.

Noen omtaler finnes her: Randi, Lise, Beathe, Tine, Kari, Rita, Anita, Marianne, Mai Lene, Birgitte og sikkert mange flere.

søndag 1. mars 2015

Fornemmelsen for slutten av Julian Barnes

I en uke har jeg holdt på med denne lille flisa av en bok, for denne boken er på 186 sider, og med store bokstaver. Det har gått sakte, litt er det bokas skyld for den begeistret meg ikke så mye og litt er det influensaen jeg har hatt de siste dagene.

"Fornemmelsen for slutten" av Julian Barnes er på 1001-listen, så da er fint å få et sånt kryss og samtidig lese en bok som har stått i hylla i over 3 år. 

Bokens hovedperson er Tony og handlingen er delt i to. Første del er historien om fire kompiser, tre som har hengt sammen lenge og så kom fjerdemann Adrian litt senere. Tony blir sammen med Veronica. Når de to splitter opp blir Veronica sammen med Adrian, og guttenes vennskap splittes opp. Tony gifter seg senere, får en datter og skiller seg og lever et vanlig liv. 

I bokens andre del mottar Tony en arv. Det er penger, et brev og Adrians dagbok og arven er fra Veronicas mor, en eks-kjæreste han ikke har sett eller tenkt på på lenge. Han tar opp kontakten med henne for å få dagboken, men det skal ikke bli så lett. Og sakte men sikkert så tenker han tilbake på ungdomstiden, på Adrian som faktisk tok livet sitt som ung. Han prøver å huske et brev han sendte til vennen sin da han fikk høre om kjærlighetsforholdet og lurer på hvorfor Veronicas mor ville gi han hans dagbok. 

Det som rulles opp på slutten må jeg si overrasker, men jeg syntes innimellom at det var litt tregt, og da mener jeg at det er handlingen som er litt treg. Tony blir liksom litt omstendelig. Så noen topp bok var ikke dette for meg, men en helt grei leseopplevelse. Jeg synes det er fint og lett språk, men jeg synes det blir kjedelig når ting pakkes inn. 

Tror faktisk at dette er en av de siste bøkene jeg glemte å avbestille i Bokklubben, men på grunn av bloggere jeg har stor tiltro til likte denne boken, så sendte jeg den ikke tilbake, det tok bare lang tid før jeg fikk lest den. Bloggere som har lest den er: Rose-Marie, Line, Solgunn, Astrid-Therese, Lise, Julie, Ann-Helen, Clementine og Linn.

Takk, ganske bra av Vigdis Hjorth

"Takk, ganske bra" er en av fire bøker jeg fikk av Elisabeth tidligere i vår, og er den første jeg har lest av de fire. Denne b...