tirsdag 29. mars 2016

Liv etter liv av Kate Atkinson

Ikke så lenge før jul, satt Elisabeth og snakket om en bok hun hadde lest da vi hadde Bokbloggermøte. Det var boken "Liv etter liv" av Kate Atkinson, og jeg ble ganske fascinert av det hun fortalte og tenkte at det kunne være en bok jeg ville like. Så til jul fikk jeg faktisk denne boken av Elisabeth - og nå er den lest og jeg kan si det med en gang, det er en bok jeg likte svært godt!

Boken er litt finurlig og rar. Bokens hovedperson er Ursula, hun er født i februar 1910 i en snøstorm. Doktoren rekker ikke frem i tide og Ursula dør, siden hun blir kvalt av navlestrengen. Men så i neste kapittel rekker doktoren frem og jenta overlever. Og vi følger henne frem i tid, inntil neste gang hun er i fare og dør, og så stopper tiden og hun får en ny sjanse og overlever.

Ursula kommer ut for mange farer og "dør" mange ganger, men så velger hun noe annet neste gang og "overlever". Og nettopp dette er det Kate Atkinson leker seg med i denne boken, hva skjer om vi velger det som er intuitivt eller hva velger vi om vi får en ny sjanse? 

Ursulas liv er preget at to verdenskriger. I den ene er hennes far deltakende, mens i den andre er hun selv veldig aktiv. Først med at hun møtte Adolf Hitler og Eva Braun før krigen brøt ut, og etterpå var hun med å lette etter skadde i Londons gater. Hun lette blant ruiner og i den ene leteaksjonen dør hun, men neste gang overlever hun.

Dette er en litt rotete omtale, men boken er god. Den er veldig snedig fortalt og man blir dratt fremover hele tiden. 

Jeg har lest Rose-Maries gode omtale, men også Clementines hvor mange kommenterer at det minner dem i filmen Sliding Doors og det er jeg enig i. Takk for en veldig fin julegave Elisabeth. Bildet har jeg lånt fra Press Forlag.

Edit: Berit har også lest boken og likte den! Og Astrid Terese har likt den!

søndag 20. mars 2016

Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas

Jeg har lest en skikkelig norsk klassiker, faktisk en bok jeg tok med meg fra bordet under fjorårets Bokbloggertreff. Boken er ganske tynn og jeg tenkte dette skulle gå fort å lese, men denne boken var langt tøffere å lese enn jeg trodde. Jeg synes tittelen er så fin, og jeg husker en serie med Anne Krisgvoll på på NRK på slutten av 1980-tallet (fulgte ikke med på serien) og tenkte at dette var da en enkel bok å lese.

Boken starter med at en mann leter en kvinne han møtte to uker tidligere. En kvinne som ble med han hjem for natten og fikk vin og røyk. Og natten brukte kvinnen til å fortelle sin historie til mannen, en mann hun ikke kjente. Boken er skrevet som en slags monolog, der kvinnen forteller og forteller, mens mannens observasjoner og tanker smettes inn mellom kvinnes fortelling.

Hun er ei ung jente i begynnelsen av fortellingen som møter Johannes, en realskole lærer som er forlovet. Men den unge jenta forelsker seg og hun forteller om vanskelighetene som oppstår når hun blir gravid og må ta abort. Faktisk ikke bare en gang, men flere ganger.

Hun forteller også at dette går inn på familien i det lille arbeidersamfunnet Gruben, der hun har en søster, bror og foreldre. Ryktene som gikk om henne holdt nesten på å ta livet av henne, og la en skam over foreldrene som var vanskelig å beskytte seg i mot.

I det hele tatt er dette en sterk bok. Skrevet i 1947, altså 69 år siden, men denne boken burde flere lese. Som The Glamorous Librarian skriver: Den tar for seg skam, forbudt kjærlighet, sladder og bygdedyret". Også Ellikken likte boken veldig godt. Bildet har jeg lånt fra CDON.com

søndag 13. mars 2016

Vingebelastning av Helga Flatland

I mars leser vi Helga Flatlands bok "Vingebelastning" som er nominert til kortlisten til Bokbloggerprisen 2015- Jeg kjøpte denne boken selv i forrige uke, fordi jeg regnet med jeg ville like den, og det stemte. Har aldri lest noe av Flatland før, men denne boken likte jeg svært godt.

Bokens hovedperson er 30-årige Andreas. Han møter han når han er i samtale med psykiateren Bjørnar, som han går til jevnlig for å finne ut hvorfor han har kommet i ubalanse, for en får tidlig en følelse av at Andreas er litt i ulage.

Andreas er vellykket, han har en samboer og hun har en fin jobb, de bor sammen i en leilighet de har kjøpt på Torshov, og Andreas fikk jobb med en gang han søkte etter at masteren var levert. Han måtte bli "pushet" på for å søke, og likte ikke forandringen i hverdagen. En dag på vei til jobb, så blir han påkjørt og havner på sykehus. Han blir liggende der en dag eller to og der fanger de opp at han lider av tvangshandlinger og han blir bedt om å gå til psykiater.

Han selv liker situasjonen godt, han blir sykemeldt og føler at nå blir han "hørt". Samboeren hans derimot synes han tar det litt for mye med ro, og de glir sakte men sikkert fra hverandre. Og akkurat den utviklingen som forholdet mellom Andreas og samboeren tar, er ekkel. En skjønner at Hanna, som hun heter, begynner å synes at nok er nok, men Andreas ser ikke tegnene og synes mest synd på seg selv.

I det hele tatt er dette en god bok. Flatland skriver godt og en blir drevet videre i historien og jeg klarte knapt å legge fra meg boken. Leste den ferdig for noen dager siden, men jeg måtte la den ligge litt. Og det forholdet mellom de to samboerne minte meg litt om "Unnskyld" fra i fjor, selv om dette forholdet ikke tok en så dramatisk vending.

Silje er den som har ansvaret for samlesingen denne måneden og du kan lese mer om Flatland på bloggen hennes. På bloggen "Norske bokbloggere" er det samlet flere omtaler. Bildet har jeg lånt fra Aschehoug

mandag 7. mars 2016

Adresse Alberta av Victoria Bø

Jeg har lest en ny 2016 bok med tanke på Bokbloggerprisen til neste år. Og denne gangen spurte jeg Vigmostad & Bjørke om et leseeksemplar, og dette ble en fin leseopplevelse.

Adresse Alberta av Victoria Bø er en rolig og langsom bok, men aldri kjedelig. Boken handler om den norske kvinnen Jenni Land som flyttet til Canada som 18-19 og traff på Carl som hun giftet seg med. De fikk ei jente som døde i mors mage, men som Jenni tenker mye på, og en gutt, Thomas på 14-15 år. Livet går sin vante gang på gården i Canada helt til Carl kjøper en billett til Arizona, uten retur og tar med seg kun ny-kjæresten og sønnen. 

Tilbake sitter Jenni på gården, som hun må rydde og vaske ut av og finne seg en jobb, og et sted å bo for seg selv og sønnen. Før hun kommer så langt må hun gjøre ferdig sesongjobben sin som er å være folke-teller. 

Det ene møtet med de hun møter er møtet hos Summer, hvor hun glemmer brillene sine. Når hun drar tilbake for å hente de oppdager hun at den gamle damen har fått slag, og får kjørt henne til sykehus. Jenni tar seg av fuglen og katten hennes men reiser til sykehuset også får å våke over den gamle ensomme damen.

På gården blir Jenni i tillegg oppsøkte av ei norsk jente som ønsker å skrive en reportasje om Jenni, men dette er ei jente som ikke har det så godt sammen med kjæresten sin. Jenni prøver så godt hun kan å hjelpe jenta til å stå på egne bein og tro på seg selv. Og nettopp dette med å hjelpe andre, er noe som gjør at Jenni kan klare seg på egne bein etter samlivsbruddet.

Dette er en varm bok om en voksen dame som plutselig må begynne på nytt. Victora Bø klarer å skape troverdige karakterer og det er en historie jeg tror på. Hun krydrer historien med en rar papegøye, et barnløst ektepar og en flørt med broren til Summer.

Dette er ikke en bok en sluker, men som en slapper av med til kaffen eller togturen.  Takk til Vigmostad og Bjørke for leseeksemplar. Jeg har også lånt bildet fra dem.