søndag 26. mars 2017

Tørst av Jo Nesbø

Allerede i høst, da jeg så at Jo Nesbøs neste nok om Harry Hole skulle lanseres på min bursdag, så var det den boken jeg ønsket meg som bursdagsgave. Og siden tirsdag så har jeg vært hektet.

For boken den er god. Husker jeg var litt skuffet over "Politi", men her er all spenningen som var så fremtredende i de første bøkene om Harry Hole på plass igjen. Faktisk var denne boken til tider så skummel at jeg ikke turte å lese den når jeg var alene på kveldstid og måtte vente til det ble lyst.

Boken starter med at unge kvinner blir drept etter at de har vært på date de har møtt via dating-appen Tinder. De blir funnet bitt i hjel og mangler mye blod, og det virker som om de er drept av en vampyr. Beskrivelsene av mordene er så skumle og ekle at en grøsser på ryggen.

Harry Hole har i denne boken trukket seg tilbake og foreleser på Politihøyskolen, men når saken eskalerer så blir han best om å bistå i etterforskningen. Det er hans gamle fiende i politiet Michael Bellmann som ber han om det, og han bruker stesønnen til Hole som går på politihøyskolen som "utpressing". Han har også en annen grunn, å ta morderen som slapp unna.

526 sider går unna i Oslos gater, og det er spennende hele tiden. Språket er til tider litt vel macho, men det er slik vi er blitt vant til det med Harry Hole.

En stund trodde jeg at jeg visste hvem muldvarpen i Oslo-politiet var, for det er noen som forteller den etterlyste at politiet er i hæla på han. Jeg ble litt skuffet da, for at tydet på at jeg hadde rett, men heldigvis så tok jeg feil og løsningen var ikke åpenbart og det er jeg så flad for,

Denne boken anbefales, selv om avslutningscenen ble litt "too much". Men akkurat det overser jeg glatt når resten av boken er så god som den er. 

Andre som har lest boken er: Bjørn

Bildet har jeg lånt fra Aschehoug.

mandag 20. mars 2017

Jeg vet hva du driver med av Jakob Arvola

Jeg husker den forrige novellesamlingen som Jakob Arvola kom med, ikke fordi jeg leste den selv, men fordi mange bloggere leste og likte den. Derfor spurte jeg forlaget om et leseeksemplar da denne novellesamlingen kom ut.

Novellesamlingen består av ni noveller, og det er veldig forskjellige. De har ikke den samme åpenbare røde tråden som novellesamlingen til Rønnaug Kleiva.Omslaget er sukkersøtt og fint i rosa, men korset på toppen, luka som er åpnet og sprekkene i bunnen gir et inntrykk av at dette er noveller som handler om død, flukt og en fasade som sprekker. Det var Ellikken som satte meg på tanken om omslaget med denne fine anmeldelsen.

Novellene handler om gjennomsnittsmann og -kvinne i Norge, men selvsagt satt litt på spissen.

Det er en novelle om en ung jente som går til en psykolog som drikker gin under samtalene. Jenta går dit fordi hun ønsker å finne ut hvorfor hennes søster forsvant. Vi som leser får i novellen et inntrykk av at søstra som forsvant er blitt misbrukt av et familiemedlem, og at svaret på gåten kan ligge der.

En annen novelle handler om en ensom dame som mister jobben sin som resepsjonist. Hun kjøper seg en papegøye på loppemarked, men ender med å levere den på et annet loppemarked senere, for hun ikke like selskapet av papegøyen.

En novelle handler om en mannlige barnehageansatt som besøker sin senile mor, og er en omsorgsfull barnehageonkel om dag (til en viss grad omsorgsfull). Og når barna har bygget ferdig sandslottene og har gått hjem, så sparker han dem sønder og sammen og spytter i dem i et vilt raseri.

En novelle handler om et par som snakker om dagligdage ting. Og mens mannen svarer sin kone så skriver han rasistiske kommentarer på nettet, som igjen blir slettet av nettadministratorer med en gang.

Det er også en novelle om en organist som har store drømmer, hvor forfatteren fletter inn kommentarer som han har hentet fra nettet. Den gjør også inntrykk.

Novellesamlingen er god, språket er lett å lese og handlingene er lette å kjenne igjen. Men dessverre brant ikke denne novellesamlingen seg fast i hukommelsen som jeg håpet. 

Flere bloggere som har lest boken er Anita, Elisabeth, Ann Christin og Leserommet. Takk til Vigmostad & Bjørke for leseeksemplar.

onsdag 15. mars 2017

Bøddel av Torgrim Sørnes

"Bøddel" av Torgrim Sørnes er kortlistet til Bokbloggerprisen i Åpen klasse. Denne boken ble for meg en todelt opplevelse.

Bokens hovedperson er Mathias Fliegenring som ble født 1685 i nærheten av Hamburg og ble dømt til døden i Trondhjem i 1729, for å ha drept sin datter. Fliegenring var en bøddel, og boken handler mye om levevilkårene og levestandarden på den tiden, og hvordan bødlene jobbet.

Første halvdel som omhandler tiden før Fliegenring kom til Trondhjem, fra Hamburg via Helsingør var langdryge greier. Det var mange navn og mange årstall å lese, og det hele ble kjedelig, 

Da bøddelen omsider kom til Trondhjem for å bedrive sitt virke så ble det mer interessant. Det var spennende å lese om hvor han dro for å halshugge, piske eller å brennmerke de som var tiltalt. Dette henger sikkert med at jeg er mer kjent på de trakter, og det var grunnen til at det var spennende.

Dette er ikke en bok for sarte sjeler, for her er det mye halshugging og andre tøffe straffer som de tiltalte fikk. Og det var veldig ofte kvinner som ble dømt. De fikk sin straff ofte for å ha drept sine egne barn da de ble gravid utenfor ekteskap, noe som var stor synd på denne tiden.

Som sagt en todelt opplevelse, men ganske interessant om norsk bøddelhistorie for min del. Flere omtaler om du går inn på Norske bokbloggere sin blogg her. Bildet har jeg lånt fra forlaget.

mandag 13. mars 2017

Western Desert av Rønnaug Kleiva

Jeg har lest en nynorsk novellesamling av en forfatter som jeg ikke har lest noe av før. Rønnaug Kleiva er en velkjent forfatter for mange. I denne novellesamlingen blir vi presentert for sju noveller, alle med mannlig synsvinkel, og tematikken for flesteparten av de er døden.

Første novelle handler om en mann som mister kona si, men ikke kan overgi seg helt til sorgen siden han har ei lita jente å ta seg av. 

Den andre novellen handler om et par som har mistet en sønn og er på en reise, men utsetter reisen blant annet fordi de ikke har noen å komme hjem til.

Den tredje novellen handler om en mann som tenker på å kjøpe seg en motorsykkel, for å få en endring i sitt liv, mens kona heller ønsker seg ett tredje barn. Hun vil gjerne ha en datter, siden de har to sønner allerede. 

Novelle nummer fire handler om en mann som har ei eldre mor som ligger for døden. Han tegner henne på dødsleiet, og legger det ut på Facebook når døden inntreffer.

Femte novelle omhandler en forfatter som dør, og hvor mange som har behov for å skrive nekrolog og minne ord over han.

Novelle seks er om en mann som slår kona si, men forteller kollegaen at det er kona som er voldelig. Kona er gravid, men snakker om å gå i parterapi, siden de har sine problemer å stri med.

Og så er det siste novelle om han som er syk, vi får bare vite at han har vært på konsultasjon hos legen. Han blir gradvis dårligere og tenker tilbake til Oslo og Sognsvann der han er syk et sted i Europa.

Noen av novellene handler om noen som har fått livet snudd opp ned, som han som ble enkemann i novelle en og de som ble barnløs i novelle to. Så er det de som lever videre, men må finne andre måter å leve på, som han syke mannen i novelle sju og voldelige mannen i novelle seks. Felles for alle novellene er de må finne nye måter å takle hverdagen på.

At det er mannlig synsvinkel, det forvirret meg litt i begynnelsen, men da det gikk opp for meg, jeg måtte lese første novellen to ganger, da syntes jeg novellene er gode. At de handler om døden, gjør ikke novellene triste, men en tenker seg om både en og to ganger når en leser de.

Takk til Samlaget for leseeks.

torsdag 9. mars 2017

Z for sorry av Marit Kaldhol

Helt siden jeg leste "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" for tre år siden, så ble jeg svært begeistret for Marit Kaldhols måte å skrive på. Det er så vakkert og lyrisk, men ofte veldig trist. Så da hun kom ut med ny ungdomsbok, så takket jeg gladelig ja til et leseeksemplar. Forventningene var høye selvsagt, men jeg ble ikke skuffet.

"Z for sorry" handler om Susan som vi møtte i "zweet", en annen ungdomsbok av Marit Kaldhol som kom ut i 2015. Nå skal Susan begynne på videregående, hun skal bo på hybel og bli en enda flinkere danser, siden hun skal gå på danselinjen. Hun gleder seg til det nye livet med nye venner, men tilværelsen alene på skolen og hybel blir annerledes.

De andre jentene i klassen snakker ikke til henne og når de avtaler hvilken farge de skal ha på klærne når de danser, så får ikke Susan vite det. Når de skal danse i grupper, så er det ingen som vil danne gruppe med henne. Hun blir på en måte mobbet, og det er vondt å lese om hvordan hun blir holdt utenfor. 

En gutt på skolen fatter interesse for Susan, han heter Zlatan, og han strir med familieproblemer. Susan selv har en mor og far som ikke er så tilstede og synes det er vanskelig å snakke med dem. På grunn av dette fellesskapet kommer Susan og Zlatan litt nærmere, men Zlatan går for langt vet et besøk, noe han på slutten vider at han angrer på.

Hybelvertinnen  til Susan bryr seg, og i begynnelsen synes Susan det er plagsomt, men hun synes etterhvert at hun er ganske grei.

Dette er en kjempefin ungdomsroman. Marit Kaldhol skriver igjen helt nydelig, det er et nynorsk språk som flyter avgårde. Det er mye luft i sidene, men det gjøre historien sterkere, fordi det er mye mellom linjene. Susan er troverdig, og en får medfølelse med henne og det gjøre vondt å lese at hun blir holdt utenfor fellesskapet. De andre karakterene til Kaldhol er også veldig troverdige, selv foreldrene som lett kunne ha blitt parodiske er veldig godt beskrevet som bipersoner. De tar ikke mye plass, men er selvsagt viktig for historien.

Les også Beathes gode omtale og takk til Samlaget for leseeksemplar.

onsdag 1. mars 2017

Samlesing: Bøddel av Torgrim Sørnes

I mars samleser vi "Bøddel av Torgrim Sørnes som forberedelse til Bokbloggerprisen 2016.


Boken er historien om Mathias Fliegenring. Han ble født i Tyskland i 1685, og jobbet først som bøddel i Danmark før han kom til Trondhjem i 1721. Her han ble dømt til døden åtte senere fordi han drepte sin datter.

Forlaget sier at forfatteren har tegnet et levende bilde av Trondhjem. Det er ikke bare Fliegenring vi får høre om, men også byens øvrige sjikt som blant annet rådmenn, proster og prester. Bøddelen levde ofte i rennesteinen og andre rønner på denne tiden, og vi får et innblikk i en tid preget av fattigdom.

Forfatter Torgrim Sørnes er gynekolog og jobber som overlege på A-hus, men har skrevet flere bøker om henrettelser i Norge fra 1772 - 1876. Det var under arbeidene av disse bøkene han oppdaget Mathias Fligering, som senere ble hovedpersonen i denne boken som er kortlistet til Bokbloggerprisen 2016. 

Har du lest boken så er det bare å linke innlegget i kommentarfeltet til Norske bokbloggere. Og for oss andre som ikke har lest boken, så er dette en god anledning til å lese den.

Bildet fra boken er lånt fra Vigmostad og Bjørke og forfatterbildet fra Bok365.