Groskro leser

Jeg tenkte å lese "Rosens navn" da jeg var på fottur, men så ble den litt for tung å lese, og bestemte meg for å finne en mer lettlest bok. Og den boken jeg da valgte ble "Senor Peregrino" av Cecilia Samaratin Det artige var at fire av de ti damene som ni andre damene på tur hadde lest denne boken og det var helt forskjellig reaksjon på alle sammen, men ingen sa at den var dårlig. Boken handler om den unge mexicanske jenta Jamilet. Moren hennes ble gravid etter en voldtekt og Jamilet ble født med et stygt fødselsmerke som preger hele ryggen hennes og nedover føttene. Jamilets mor dør, mens datteren er ung, av bekymring og når Jamilet nærmer seg tjue flykter hun fra Mexico til USA for å finne en lege klarer å fjerne fødselsmerket. Jamilet får bo hos sin tante Carmen, og får etterhvert jobb på et psykiatrisk sykehus og får til oppgave å ta seg av en mann som kaller seg Senor Peregrino - herr Pilgrim. Jamilet får beskjed om å ikke snakke så mye med han, for han er sku

Stine tagget meg til å svare på noen spørsmål om bøker - og en utfordring tar jeg selvsagt og her er mine svar. 1. Hvilke bøker leser du akkurat nå ? - Jeg skulle begynne på Umberto Eco's "Rosens navn", men måtte gi opp etter en side. Den krever litt mer motivasjon. Derfor leser jeg nå Cecilia Samaratin's "Senor Peregrino". Jeg leser kun en og en bok, ellers blir jeg forvirret :-) 2. Hvor liker du best å lese? - Med en kopp kaffe i sofaen, på senga før jeg sovner, på buss og t-bane til og fra jobb og selvsagt når jeg er ute og reiser og sitter på flyplassen. Men aldri på lengre bussturer eller i bil, da blir jeg bilsjuk. 3. Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert? - Vanskelig spørsmål, men jeg skulle ønske at Jo Nesbø's bøker om Harry Hole ble filmatisert. Er litt spent på om jeg vil bli like begeistret for Harry Hole da, som jeg er når jeg leser bøkene :-) 4. Hva er favorittboken din? - Igjen et vanskelig spørsmål, for det er så mange bøker. Men se

Jeg har gått Rondane på langs, fra Hjerkinn Fjellstue og endte på Straumbu. 8 dager på tur Turistforeningens regi, det var utrolig bra! Her er jeg på vei opp Rondahalsen, til Rondevassbu. Hadde jeg visst hva som ventet oss senere, hadde jeg ikke smilt slik. Det var bratt, og mye vind og steinete. Jeg var faktisk litt engestelig der. Selv om det var mye fint vær, så ble jeg sølete :-) Det var utrolig fint å gå - særlig med et slikt vær! Dette var like ovenfor Rondvassbu, og steiner med T'er var overalt, for at det skal være lett å finne frem. Stjernesildre. Og så var det så mange fine skyer på himmelen... :-)

Nå blir det stille fra meg i litt over en uke. Sekken er straks ferdig pakket, og alt utstyret er innkjøpt, med unntak av solkrem og lommelykt. Men det får jeg ta i morgen :-) Så da er det bare å traske i vei, Rondane på langs. Jeg gleder meg!

Evighetsprosjektet som jeg begynte på i fjor sommer vokser, sekskant-lapp på sekskant-lapp blir heklet av restegarn. 6 stabler med ti lapper, og 1 stabel med fem. Jeg hekler til det er stopp på garnet, men det minker så sakte... Jeg tror at når det er restegarn så går det så fort å hekle, men de små stubbene med garn er drøye faktisk. Jeg tenkte jeg skulle ha de i en stabel, men da ramlet de bare ned :-) På grunn av fotball-VM og Tour de France så har det blitt noen lapper i det siste, må bare innrømme det :-)

Nå har jeg lest en skikkelig god bok! Jeg har lest om denne på flere blogger, men den siste som jeg husker, var at jeg leste den hos Liv Heges skriveblogg. Bokens handling er lagt til 1964 og hovedpersonen er Lily som tar med sin fargede husholderske og rømmer fra sin voldelige far. De flykter fra han med trailer og til fots og til slutt ender de opp hos de tre søstrene June, May og August. Disse tre søstrene er birøktere og lager honning de selger. Lily blir med som birøkter, mens hennes husholderske ble inne i huset og laget mat. Dette er en sjarmerende, varm og trist bok, og en får hele tiden lyst til å lese videre, og vite hva som skjer med disse damene. Forfatteren klarer å skrive en bok som aldri blir kjedelig eller bikke over til å bli sentimental. Faktisk så skulle jeg ønske det var en oppfølger, eller finnes det?? På forsiden av boken står det et sitat av Elisiv Hauge Nilsen fra Haugesunds Avis: "Bedre blir det knapt... Bildene, stemningen, følelsene spretter opp fra sid

Her er litt agurk-nytt fra meg, det er ikke mange bøker som blir lest, filmer som blir sett eller noe håndarbeid som blir gjort, når været er så bra. Men dette armbåndet fikk jeg i posten i går. Jeg fikk det fordi jeg igjen ble abonnent på KK. Har det vært noen perioder før, og har blitt det igjen, og når lovnaden denne gangen var et armbånd så slo jeg til. Det er ikke helt meg, men det er litt kult også:-) Det er ganske stort faktisk. Og i går var jeg på et parfymeri for å handle noe sminke, og jeg kom altså ut med alle disse prøvene. Liker Clarins som merke, så da passet dette veldig bra, og en skulle tro at jeg kjøpte nesten hele parfymeriet etter alle prøvene å dømme. Men det var ikke så mye altså! Akkurat nå bruker jeg tiden på dette sammen med venner. Dette er fra tirsdag, og da var vi så sultne at vi la på mat før grillen var "ferdig", derfor ligger maten på sidene der det var varmest!!

I dag er det også et nydelig vær i Oslo, og det var en stund siden sist jeg var i Botanisk Hage med kamera. Men nå tok jeg meg en tur, og det var mange fine blomstrer der nå også :-) Peonene sto i full blomst! Vannliljene var også kommet fram nå - første gang jeg har sett de i år.

Nå er det lenge siden jeg har blogget - og jeg har ikke vært på ferie heller!! Men det har vært så bra vær her på Østlandet at det blir lite tid til å sitte inne med håndarbeid, eller å gå på kino. Men en bok har jeg fått lest til slutt da - Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna, min nye favorittforfatter:-) Denne boken starter med at direktør Rellonen har gått konkurs for fjerde gang og går inn i en låve for å skyte seg, og i låven oppdager han oberst Kempainen som skal til å henge seg. De to utsetter selvmordsplanene etter en lang diskusjon. Og etter mye sprit og badstu finner de ut at de skal samle selvmordskanditater i hele Finland til et seminar. Resultatet av seminaret er at deltakerne bestemmer seg for å begå et kollektivt selvmord. Og i en luksusbuss reiser et tredvetalls finske selvmordskanditater fra Finland til Nordkapp, og senere ned til Sveits for et egnet sted og begå det kollektive sevmordet. Som de tre andre bøkene til Arto Paasilinna er dette en bok med et alvorlig t