Groskro leser

I dag har jeg faktisk vært syk (forkjølet) og har vært hjemme fra jobb. Det er jo så kjedelig å være hjemme - så jeg slo ihjel tid med en av bøkene jeg fikk til jul, og denne gang var det Anne Holts bok "1222" som sto for tur. Det har vært togavsporing ved Finse og en gruppe mennesker blir innkvartert på hotellet "1222 Finse". Uværet herjer og det er lite å ta seg til. Stemningen synker betraktelig når to prester dør, den ene skutt og den andre drept med en istapp. I tillegg dør en av hjerteinfarkt og en annen tar livet av en hund. Altså dårlig stemning på en innstengt hytte. Med på togavsporingen var Anne Holts politietterforsker Hanne Wilhelmesen. Hun er pensjonert, etter å ha blitt lam i beina etter en ulykke ved en politietterforskning. Hun er altså lite mobil, men like rask i hodet (som jeg husker fra blant annet TV-serien "Blind gudinne"). Det blir et kappløp mot tiden, Hanne Wilhelmsen må finne ut hvem morderen er før hjelpen kommer og henter de

I dag er bloggen min to år. Den helt store "feiringen" blir det nok ikke, annet enn at tante har invitert meg på hjemmelaget fiskegrateng!! :-) Fant bildet her .

Det er bare januar, og jeg har allerede brutt mitt store nyttårsforsett, å ikke kjøpe så mange bøker. Men hva skulle jeg gjøre? Det var fredag, jeg skulle på hyttetur til Hvaler, jeg liker å lese før jeg sovner og oppdaget på vei til jobb at jeg hadde glemt boka jeg holdt på med. Da måtte jeg kjøpe en lettlest, tynn bok og det ble altså Kjersti Annesdater Skomsvold bok "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". Først og fremst er det på grunn av Knirks gode omtale at jeg kjøpte denne, det må jeg si, men også på bakgrunn av baksideteksten og omtale av boken. Bokens hovedperson er Mathea Martinsen, som er gammel, ensom og redd for å dø. Aller mest redd for å dø uten å ha blitt sett. Hun er usynlig i blokka, i butikken og på eldresenteret. Det er en trist bok, siden tematikken er ensomhet. Men forfatteren skriver humoristisk og artig, selv om jeg aldri lo, og på mange måter er det en "feelgood" roman som noen anmeldere har omtalt den som. Uansett, det er en veldig god b

Arto Paasilinna har blitt en favoritt-forfatter i løpet av 2010, så jubelen sto nesten i taket da jeg fikk denne boken av Mettemor til jul. Men denne boken skuffet. Enten hadde jeg for store forventninger, eller så er det bare en kjedeligere bok... Boken handler om den 50-årige prosten Huuskonen og og bjørnen som først blir kalt Dægern og etterhvert Faen. Huuskonen får bjørnen som gave på sin 50-årsdag fra innbyggerne i sognet der han var prost. Bjørnen var bare en bjørneunge og mistet moren sin i en ulykke i høyspentledningene. Huuskonen tar med seg bjørnen inn i huset, lar den sove inne, spise inne som et vanlig husdyr. Kona til Huuskonen takker for seg og reiser, biskopen griper inn og gir han permisjon og i det hele tatt - bjørneungen utløser at Huuskonen må si farvel til sitt gamle liv og begynne på nytt. Og da begynner galskapen. På flere steder har jeg lest at dette er som en slags "roadmovie", og det kan jeg være enig i. De reiser til iskalde Russland, varme Malta o

Hvaler - en perle in Østfold. Jeg har en kjempegod venninne som inviterte meg til hytta som hun og familien hennes har på Hvaler. Et sted jeg har vært om sommeren, men aldri på vinteren. Og dette lille bilderaset kan kanskje vise at det er kjempefint der om vinteren også. Og i tillegg lærte jeg jeg masse om de forskjellige funksjonene på kameraet mitt, noe som er svært nyttig, når en ikke liker å lese manualer :-)

Omelett - visstnok veldig lett å lage... Men jeg har hatt problemer med å lage omelett, hos meg blir det eggerøre med fyll. Og da jeg kikket på denne siden så skjønte jeg hvorfor. En skal ha lav varme og tålmodighet..., jeg har hatt høy varme og liten tålmodighet. Så i dag holdt jeg ut, og da ble det omelett faktisk, og det var veldig lett også :-) Men er det bare meg som synes det er kjedelig å lage mat? Er veldig glad i mat, men å lage den selv, det synes jeg er kjedelig. Kanskje hvis jeg bestemmer meg for en spennende rett annenhver uke eller noe sånt kan hjelpe på lysta til å lage mat? Jeg burde kanskje tenke litt mer på dette kjenner jeg :-)

I oktober var jeg hjemme hos mamma og fikk med meg et oppskrift-hefte med en del fine oppskrifter, og deriblant disse vottene. Jeg strikket nesten ferdig en vott da, før jeg fikk "dilla" på julekuler og sitteunderlag. Men nå i 2011 skal jeg avslutte ting og prosjekt jeg har begynt på, og det har jeg altså klart nå. Synes selv de er ganske fine faktisk. Måtte få hjelp til å fotografere, men min onkel syntes det var skummelt med et tungt og delvis avansert kamera, men jeg syntes han greidde det bra.

Jeg har lest en utrolig god krim-bok. Jan-Erik Fjell har skrevet en spennende bok med to parallell historier. Den ene foregår i New York på slutten av 60-tallet, blant mafiaen. Den andre historien er nåtiden i Fredrikstad, hvor byens rikeste mann blir brutalt drept. Fra Kripos hentes overbetjent Anton Brekke inn og han leder etterforskningen, som da etterhvert fører til New York, i tillegg til Fredrikstad og områdene i Østfold. Og disse to historiene flettes sammen til slutt når løsningen blir avslørt, så og si på siste side. Jeg har en tendens til å synes at bøker med mafia innslag kan bli veldig kjedelige og jeg har f.eks aldri orket å se "Gudfaren". Derfor var jeg spent på om jeg kom til å like denne boken. Men Jan-Erik Fjell har skrevet et spennende plott og jeg slukte kapitlene. At det er Fredrikstad og Østfold som er kulisser for denne krimboken synes jeg også er veldig bra. For det er jo Oslo som oftest blir brukt, men det er gøy å lese at andre byer kan "brukes&

I kveld har en venninne og jeg vært på den norske filmen "Kongen av Bastøy". En film jeg likte veldig godt altså, men vi ble enige om at neste gang skal vi gå på Hollywood-film som ender lykkelig! Filmen er løst basert på en sann historie av et opprør som oppsto på Bastøy, hvor det var et guttehjem. Der ble unge gutter som hadde gjort noe galt i samfunnet sendt for å lære seg folkeskikk. I filmen er Johannes Joner en ufyselig og ekkel husfar, og Stellan Skarsgård en autoritær bestyrer. Men det er de unge guttene, Olav og Erling som leder an opprøret, som er best. Igjen, en veldig god norsk film, men brutal og litt skummel innimellom.

Idag slet jeg med motivasjonen, skulle jeg gå en skitur eller se Tour det Ski? Og da vant sistnevnte altså. I tillegg var det overskyet da jeg sto opp også, og litt snø i lufta. Men for å kompansere, så gikk jeg en tur opp Akerselva i litt rask gange :-) Og det er en stund til Rhododendron vil blomstre, men det er ikke så veldig mye snø her i Oslo. Noen greiner henger tungt lell. Langs Akerselva lå det mange industribedrifter, og det er mange minner fra den tiden langs elva.

Da jeg kom fra juleferie og begynte å surfe rundt på bloggene, så leste jeg så mange fine anmeldelser av Beate Grimsruds bok "En dåre fri". Så da jeg skulle bytte inn en bok jeg fikk til jul, men hadde fra før, så valgte jeg altså denne boken. Og den er veldig bra!! Jeg anbefaler dere å lese Knirks samleside for anmeldelsene og Jankes anmeldelse av boka. Jeg, som vanligvis leser mer lettleste bøker og krim, var veldig spent på om jeg orket å lese igjennom denne boken på 510 sider, men det gikk veldig fort. Avsnittene er korte og setningene lette å lese, men det er en tøff og sterk historie om Eli. Eli, som hører stemmer i hodet, det er Espen, Emil, Erik og prins Eugen. Eli, som blir tvangsinnlagt, beltet til senga og medisinert. Eli, som er kunsterisk, elsker å skrive, og har mange venner. Disse holder henne oppe, de kommer for å se etter henne og tar seg av henne. Dette er en sykdom jeg aldri har tenkt over før, og som jeg har begynt å reflektere over. Og jeg så på NRK f

Jeg er en smule skeptisk til nye maskiner, så da jeg fikk denne kaffemaskinen visste jeg ikke helt om det var en ting jeg kom til å bruke. Ble naturligvis veldig glad, men jeg liker jo så godt min knall-røde Moccamaster som jeg ikke ønsker å bytte ut. Men jeg monterte denne maskinen, det var fort gjort altså, og kjøpte kaffeputer og prøvde den - og jeg er veldig overbevist om at denne maskinen kommer jeg til å like! Kaffen er veldig god også, i tillegg er det lite rot, og veldig lettvint å trakte. Den er stilig på kjøkkenbenken også, men når jeg i tilegg kan lage meg en rask liten kopp koffeinfri kaffe sent på kvelden, da er jeg storfornøyd!! Så tusen takk til min gode venninne og hennes familie for denne gaven - jeg ble kjempeglad for den. Men jeg kommmer nok til å beholde Moccamasteren også... Bildet er hentet herfra

Slik så det ut fra t-bane perrongen da jeg ventet på T-banen med ski og staver i hendene :-) Det var fine preparerte løyper ved Sognsvann, men litt mye rusk i løypene. Allikevel gikk det fort nedover. Og en pause med kaffe ble det selvsagt tid til - dette var nok en fancy versjon av Caffe Latte som venninnen min hadde med seg. Og som utsikt fra vår rasteplass, så vi denne utsikten - alle som var ute for å nyte det fine været! Dette var en strålende fin skitur :-)