Groskro leser

Nå har jeg kjøpt meg garn, for å strikke nye tøfler til meg selv. Og denne gang kjøpte jeg ikke noe lilla eller grått, for å ha litt andre farger innimellom. Og i kveld har jeg heklet denne kurven, den ble ikke perfekt, men det er slik håndarbeid noen ganger er. Garnet og mønsteret kjøpte jeg på Tjorven på Majorstua og er Frosta design . Med tjukt garn og tjukk heklekrok, så går dette fort! Og så heklet jeg noen blomster på, "litt fort å gæli", bare for å pynte opp litt :-)

Jeg fikk bok to i trilogien Mons Kallentoft til jul, men fant ut at jeg ville lese bok en først, som er "Midtvinterblod". Så da den kom på Mamuttsalg var jeg veldig fornøyd:-) På Bokkildens sider står det følgende om boka: "En mann blir funnet drept på en måte som minner om ritualene fra den gamle åsatroen, og kriminalbetjent Malin Fors ved politiet i Linköping er tvunget til å dykke ned i menneskesinnets mørkeste avkroker for å finne den skyldige." For meg som elsker krim så burde jeg ha slukt denne boken på noen dager, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg hadde kanskje altfor store forventninger til den, siden mange har skrevet at dette er bedre krim enn Stieg Larsson, men det er det altså ikke. Mons Kallentoft har ikke skrevet en direkte kjedelig bok, men en page-turner som "Menn som hater kvinner " er, det er den ikke. Og som Stine skriver så er ikke hovedpersonen Malin Fors noe sympatisk. Jeg liker at hovedpersonen har noen positive trekk, men de er i

Lørdag gikk jeg på Aker Brygge i strålende solskinn og så dette ankeret, Blücher's anker. Det er en solid kjetting på ankeret... Selvsagt gikk jeg via Akerselva hjem igjen, og der kunne jeg se denne regnbuen, "lagd" av elva's eget regn, siden det var kun sol denne dagen. Og i dag gikk jeg to runder rundt Sognsvann, med fjellsko. Skal gå i fjellet i sommer og har kjøpt meg nye sko, og de må selvsagt testes ut! Kan ikke legge ut på fjelltur uten å ha gått de ut, det kan bli en vond uke. Isen er i ferd med å forsvinne, men det er mer vissne blad og greiner, enn fine grønne trær. Men det blir nok grønt snart!

Nå har jeg endelig blitt ferdig med et prosjekt. Jeg er rask til å begynne med noe men ikke å avslutte...:-) Over her ligger det dampet på gulvet. Så setter jeg inn en gardinwire i "taggene" :-) Og vips så er det et forheng på kjøkkenet, der oppvaskmaskinen skulle ha hatt plass, men så lenge jeg bor alene så trenger jeg ikke det :-) Og siden jeg ikke kan sy, så måtte jeg hekle meg et forheng. Og bare for å vise hvordan det så ut før, og det var jo ikke bra, det vet jeg jo. Men nå ser det langt mer ryddig ut.

I München var våren kommet langt lengre enn her i Oslo, og jeg måtte bare lukte litt på blomstene og ta bilder av de, før jeg dro hjem. Det er jo så godt å se at det blomstrer igjen! :-) Og dette er jo litt kult også da, store maskiner er morsomme selv for jenter :-)Slike maskiner sto utstilt over alt, den ene maskinen større enn den andre selvsagt.

Har siden påske holdt på med å hekle et slags teppe. Det er mange som lager bølgetepper, men synes det er mer sikk-sakk enn bølger på dette. Måtte finne oppskrift i en heklebok for å få det til :-) Men det er en del ender å feste, og dette er bare den ene siden... det må jeg til med ganske snart, slik at jeg ikke bare legger det bort :-) Og i morgen reiser jeg til München. Egentlig skulle vi reise med fly på mandag og fly hjem igjen på torsdag. I stedet blir det ferge og buss fra Oslo via Kiel til München med avreise i morgen, og buss og ferge fra München via Kiel til Gøteborg før vi kommer hjem til Oslo på fredag. Hva gjør man ikke for å se på fine, store anleggsmaskiner? Det er en messe som blir arrangert hvert tredje år jeg skal på :-) Bildet er hentet fra Terra Nova grupperreiser sin side, det var så fint et bilde. Ønsker alle som er innom en fin uke :-)

"Den senile landmåleren" er min tredje bok av den finske forfatteren Arto Paasilinna. Og jeg er fan allerede, selv om denne boken var en skuffelse i forhold til de to første jeg leste "Harens år" og "Den elskelige giftblandersken". Jeg sto på flyplassen hjem fra påske og skulle vente i to timer på flyet og noe måtte jeg lese, og da ble det denne. Denne gangen er det demens som er temaet og hovedpersonen er den stakkars landmåleren Taavetti Rytkönen som setter seg i en taxi uten å vite hvor han bor og hvor han vil. Her er det mye artig situasjonskomikk, som i de andre bøkene jeg har lest, men det som trakk ned helheten for min del var beskrivelsen av ødeleggelsen av en gård han var med på. Den sekvensen tok mye plass på de 190 sidene, og var delvis kjedelig. Men det kommer ikke til å skremme meg fra å lese flere bøker av denne forfatteren altså!

Idag har jeg vært i Botanisk Hage igjen, for der var jeg på minikurs i fuglesang sammen med to gode venninner, men aller først måtte vi gå en tur i parken. Og noen blomster var jo kommet allerede :-) Og humla suser, men er litt treg... Og det var knallblå himmel!! Og på vei hjem gikk jeg selvsagt langs Akerselva som også er et favorittsted i Oslo for meg, i tillegg til Botanisk Hage. Og elva var stor altså! Og så syntes jeg at dette ble et fint bilde også...:-)

Denne boken fikk jeg til jul, og jeg begynte å lese den ganske tidlig i januar, men jeg måtte bare gi opp. To sider på bussen, fire sider på senga, to sider neste morgen, det ble ikke nok for å få sammenheng i boken. Derfor ventet jeg til påskedagene, der jeg med god samvittighet kunne sitte i fred og ro og lese, og da fikk jeg en GOD leseopplevelse :-) "Djevelens venn" starter med to mord. Det ene mordet er på en kvinne som sitter i en rullestol, drept med strupen skåret over på et øde sted. Hun etterlater seg ingen familie og det er få spor å gå etter for den kvinnelige etterforskeren Annie Cabbot. Så blir en tenåringsjente funnet voldtatt og drept, i et barområde sentralt i den lille byen handlingen foregår. I det tilfellet har den mannlige etterforskeren Alan Banks mange mistenkte og vitner. Disse to krimgåtene flettes sammen, og det greier forfatteren på en god måte. Boken er lettlest og spennende. Men det som for min del trekker ned, er at det er så mange navn og stede

På Bokkilden's sider leser jeg: "Hun er en fin dame, den 77-årige oberstinnen Linnea Ravaska. Rolig, snill og litt sprø lever hun et tilbaketrukkent liv i sitt lille røde torp i skogen. Men idyllen er falsk, livet hennes er et mareritt. Hver måned når pensjonen utbetales, kommer hennes kriminelle fostersønn og hans kompiser for å hygge seg med hennes penger. De drikker, spiser og tar badstu, slår i stykker tig, dreper smågriser og katter. Til slutt blir det for mye for overstinnen. Hun tar opp en kamp på liv og død. Den elskelige giftblandersken er en spennende, komisk og litt tragisk beretning om livet." Dette er den andre boken jeg leser av finnen Arto Paasilinna, og jeg må si jeg liker bøkene hans, kanskje aller mest grunn av all humoren i bøkene. Jeg synes angrepene som Linnea Ravaska har på de tre som plager henne hver måned er veldig fornøyelig, men bak historiene er det mye alvor om den gamle damen som blir plaget av de tre unge mennene. Denne boken er som "H

Hjemme på gården har noen rådyr blitt vant til å få brød, poteter og litt silo innimellom med pappa. Disse fikk jeg være med å se også, men jeg måtte sitte stille i traktoren, derfor er jeg ikke nærmere dyra. Og pusen Lille My fødte to kattunger på et pledd i sofaen tirsdag før påske. Kattungene og pleddet ble flyttet over til en kasse hvor de har vært siden. Blå himmel og mye snø - slik så det ut på Indre Nordmøre :-) Disse to bøkene ble lest i påsken. "Djevelens venn" var en utrolig bra krimbok faktisk, men jeg behøvde litt tid for å lese meg skikkelig inn i handlingen. Og for å ikke være helt asosial (for det blir en når en leser), så begynte jeg på et mini hekleprosjekt, men jeg blogger hele prosjektet når det ferdig.