Groskro leser

Etter at jeg leste "Saman er ein mindre aleine", så har jeg tenkt å lese mer av Anna Gavalda. Og jeg fikk "Lykka er ein sjeldan fugl" til jul, men den er litt for tjukk til å ta med i veska, derfor begynte jeg med denne boken midt under OL :-) Den er jo bare på 147 sider, og mye dialog, så det gikk fort å lese denne boka. Boken handler om Chloé som akkurat har blitt forlatt av sin mann, og hun sitter igjen med to små jenter. Hennes svigerfar Pierre tar henne og barna med seg til familiens hytte på landet, for å gi Chloé støtte og trøst. Men i løpet av det korte oppholdet er det svigerfaren, som Chloé har oppfattet som en grinebiter, som snakker aller mest. Han forteller om henne han elsket, og det er ikke henne han er gift med og har to barn med. For svigerfaren hadde et forhold til en kvinne, et forhold som varte i flere år, men han klarte aldri å forlate sin kone. Med denne historien prøver han å fortelle Chloé at det er ikke nødvendigvis slik at hun hadde fått e

Da er "OL-vottene" ferdige, altså de jeg startet med da OL startet, men det er Selbuvotter. Er veldig fornøyd med resultatet, for mønsteret er fint og fargene er fine. Men de er for små!! Det er irriterende, men jeg skal ha de med på jobb på mandag og høre om min kollega vil ha de.

Jeg har vært på mamutt-salg og dette ble bøkene mine, unntatt "Eg elska ho", den kjøpte jeg i Bokklubben til 50 kroner. Midtvinterblod kjøpte jeg siden, jeg fikk bok to i serien til Mons Kallentoft til jul. Og I fjor sommer av Nils Fredrik Dahl kjøpte jeg fordi det var så god en anmeldelse av Stine fra Stines notater . Jeg kjøpte de to av Arto Paasilinna etter at Knirk hadde en god omtale av Harens år. Også fikk award av Hilde med den fine bloggen Hildes Verden :-) Men jeg synes det er vanskelig å sende awarder videre, for alle fortjener en award! Så ta den opp den som vil.

Da ble bestemor-ruta mi ferdig, 29 runder totalt - da ble jeg litt lei til slutt merka jeg. Rundene ble så lange etterhvert... Men jeg er fornøyd med resultatet :-) Siden jeg bor i en liten leilighet, så må jeg gjemme ting unna, og da er disse korgene fra Åhlens genial. Lenge har det stått mye rot på lokket, men nå heklet jeg en slags duk, som står i stil til det denne korgen rommer. Dette var vel ikke det vanskeligste håndarbeidet jeg har gjort, men det passet bra når det er så mye spennende sport på TV'en. Der syntes jeg det passet godt å ha fruktfatet også :-) Ruta er ikke helt firkantet, men det gjør ingen verdens ting :-)

På grunn av OL så går det sakte med lesingen her hos meg - nå leser jeg stort sett bare på bussen og når jeg har lagt meg. Men så legger jeg meg litt sent også da - siden OL øvelsene går på kveldstid, så da går det litt sakte disse to ukene. Men "Glassdukkene" av Jorun Thørring som jeg kjøpte på bakgårdssalg i høst fikk jeg endelig lest ferdig. Handlingen er lagt til Tromsø, hvor forfatterinnen kommer i fra, og hennes "helt" er førstebetjent Aslak Eira. Han er same med eneansvaret for sin tenåringssønn som går 2.klasse på videregående. Handlingen begynner i mai, og flere unge jenter som studerer ved uiversitetet forsvinner og blir funnet drept. Når den tredje jenta forsvinner så starter et kappløp for å finne seriemorderen, som de antar at det er. Det som er likt for forsvinningene er at alle jentene forsvinner etter at de har vært på fest og det er ruskevær. Dermed kan det se ut som om han lurer jentene med seg i en varm bil før han tar livet av dem. Jorun Thørrin

Jeg holder egentlig på med strikking av votter, men jeg holder på med litt hekling også. For nå har jeg vært på besøk hos venninner to kvelder på rad og da er felling av tommel litt innfløkt, så det "sparer" jeg til jeg sitter hjemme alene. Derfor hekler jeg nå en stor bestemor-rute som jeg skal bruke som en slags duk, men det skal jeg blogge om når jeg er ferdig. Det gikk veldig fort med heklingen i starten, mens nå er rundene lengre og det tar litt tid. Lilla og grått er veldig fint sammen, selv om det ikke er så lett å se fargene på bildene her.

I år som i fjor var jeg på skitur på Valentines day, men i fjor gikk jeg alene på tur, i år var jeg sammen med ei venninne på tur, og det er jo langt triveligere! Og så det ble jo så bra et vær, så turen til ruinene ved Mariakirken i Maridalen var kjempe fin! Groskro i hockey! :-) Ved ruinene. Ikke fullt så pent i år som i fjor. Disse bærene hang på noen greiner som vi gikk forbi, men de såg ikke veldig fristende ut:-)

Endelig begynner OL og jeg skal benke meg foran TV'en, og da må jeg jo ha noe å holde på med, i hvertfall i de stundene det ikke er spennende :-) Så da kjøpte jeg et oppskrift hefte med mange fine Selbuvotter, og skal strikke Damevotten nummer 8 til meg selv i grått og lilla.

Denne boken: "Spis elsk lev" av Elizabeth Gilbert har jeg lest mye om og gledet meg til å lese. Og etter å ha lest anmeldelsene til Løvinnen , Solgunn, Knirk , Ladybug og Beate så ble jeg overbevist om at dette var en bok for meg. Og jeg anbefaler dere som leser DETTE å lese deres anmeldelser, om dere har lyst til å lese boka (men se bloggene deres lell altså, for det er fine blogger!) Men du verden så skuffet jeg ble! Den var så kjedelig. Elizabeth Gilbert reiser ett år til Italia, India og Indonesia. I Italia skulle hun søke etter nytelse, i India etter hengivenhet og i Indonesia søken balansen mellom nytelse og hengivenhet. Jeg vet ikke helt hvorfor den kjedet meg, jeg klarte liksom ikke helt å bli fanget i historen, selv om det virket som et spennende år. For Elizabeth Gilbert reiste på denne reisen da hun hadde opplevd en opprivende skilsmisse og et påfølgende samlivsbrudd. Hun skriver lettlest og de tre delene er alle inndelt i 36 kapitler, så 108 kapitler på 400 si

I går var jeg på kino og såg en film jeg kan anbefale på det aller sterkeste, for det er en amerikansk film som var veldig troverdig og gripende. Handlingen foregår i Harlem i 1987 og hovedpersonen er Precious som i en alder av 16 år er gravid som andre gang - med sin far - etter voldtekt. Precious er oppvokst i en trang leilighet sammen med sin monstermor som kaster ting etter henne for å skade henne og som hele tiden forteller henne at hun ikke er verdt noen ting her i livet. Precious er overvektig og kan hverken å skrive eller å lese noe særlig, men trives allikevel på skolen. På grunn av graviditeten blir hun bedt om å slutte på skolen og anbefalt en alternativ skole i stedet. Dette blir redningen for henne. Her treffer hun en lærerinne som vil lære henne å lese og å skrive, og her får hun også venner. Og Precious klarer etterhvert å få tro på seg selv, kan si til seg selv at det er noe hun er god til og finner seg ikke i å bli diktert av sin mor. Moren er bare så jævlig og grusom

Evighetsprosjektet vokser sakte må jeg si. Siden jeg har hatt en håndarbeidspause, så har det også vært en stund jeg overhodet ikke har jobbet med det, og før jul hadde jeg nok med julegaver. Men nå er det straks OL og da kan det bli noen nye lapper. Stabelen er ganske høy :-) Slik ser det ut når de legges til et teppe. Lurer på om jeg skal hekle de sammen med en annen farge, slik at det blir en ny runde på alle lappene, men det har jeg ikke funnet helt ut av. Vet ikke helt hvilken farge det skulle ha vært heller.

Jeg hører mye på P4, og der har det gått en reklame innmellom, der en setning som "men det er Sigmund jeg vil ha" var det mest dramatiske. Etterhvert fikk jeg med meg at dette var en reklame for en ny bokserie som akkurat har kommet ut, og som heter "Livets lenker". Og 1 bok var en gratis-bok i det vi gikk ombord i fergen til Danmark, så da tok jeg med meg et eksemplar. På baksiden står det: "Året er 1856. På fjellgården Heimsett vokser atten år gamle Elen opp. Selv om failien lever under trange kår, så smiler lykken til Elen. Men en dag avdekkes tragedien: Faren har satt seg i stor gjeld. Helt uventet tilbyr doktoren i bygda seg å redde familien fra tvangssalg. Han har et krav - at han får Elen som brud. Her er det duket for kjærlighet og dramatikk. For Elen vil jo ha Sigmund, smedens sønn som er på hennes alder, og ikke doktoren som er dobbelt så gael som henne. Og doktoren vet hvordan han skal "rydde" sin konkurrent ut av veien, og Elen ser seg e

Endelig var Hugh Grant tilbake med en ny film, og da måtte jeg selvsagt på kino. Han har jo vært en favoritt helt siden "Fire bryllup og en gravferd", selv om alle hans filmroller siden da ligner veldig!! "Did you hear about the Morgans" handler om et ektepar i New York. Hun, en eiendomsmegler, spilt av Sarah Jessica Parker. Han, advokat, spilt av Hugh Grant. De er separert når filmen begynner, og Hugh Grant vil gjerne gjenforenes med SJP. Så på en spasertur etter en middag, blir de vitne til et mord, og FBI må beskytte de fra morderen. Det betyr at de må flyttes ut på landsbygda, inntil FBI arresterer morderen som stadig jakter på The Morgans. Filmen er ikke akkurat noen Oscar-kandidat, men en får en hyggelig og trivelig kino-opplevelse. Jeg likte filmen godt, ikke så bra at jeg står i kø for å kjøpe den når den kommer på DVD, men jeg kommer helt sikkert til å se den når den kommer på TV. Og Sarah Jessica Parker er mye bedre som Carrie i "Sex og Singelliv&quo

I helgen tok jeg og ei venninne båten til København, bare for å komme oss ut på tur. Og det var en kjempefin tur til en fin by og vi spiste og drakk god mat og drikke. Dette var vår frokost på Cafe Norden i Strøget. Veldig mye og god mat :-) Det var litt kaldt i København også, men knallblå himmel! Og på båten kjøpte jeg fine røde skinnhansker som jeg er veldig fornøyd med, er de ikke stilige? Og før vi gikk ombord i båten i Oslo, kunne vi ta med oss et eksemplar av boken-serien "Livets lenker". Denne måtte jeg jo lese, det er lenge siden jeg har lest slike pocket bøker nå. Men boken er lest, anmeldelse følger.