Innlegg

Viser innlegg fra august, 2015

Alt inkludert av Marit Eikemo

Bilde
Denne boken ramlet ned i postkassen min som en prøvebok i sommer, og først nå har jeg lest den. Jeg regner med at den ferdige boken er tilnærmet helt lik så derfor omtaler jeg det jeg har lest. Dette er historien om Agnes og hennes seksårige datter Maja, som flytter inn i et hybelhus i et helt vanlig nabolag. De eier kun det de står og går i, i tillegg til det de har hver sin koffert. De skal flytte inn i en hybel-leilighet som er helt tom og bo i begynnelsen bo sove på gulvet. Agnes og Maja har ingen venner, men de blir fort kjent med Frøydis og hennes datter Emma, som leker godt sammen med Maja. Etterhvert surfer Agnes på Finn og finner møbler og annet som de kan fylle opp leiligheten med slik at det blir mer møblert. Etterhvert stiller Frøydis, andre mødre på lekeplassen der Maja er og de i hybelhuset Agnes spørsmål om jobb og hva hun jobber med, og den ene løgnen avløser den andre, noe som gjøre at Agnes føler en større ensomhet enn hva hun kanskje gjorde da hun kom.  Og

Biografi lesesirkel XIV

Bilde
Kjell Askildsen. et liv av Alf van der Hagen   To måneder går fort og plutselig er det tid for biografirunde nummer fjorten i Moshonistas lesesirkel. Det er tredje gang det er forfattere som er tema, og det synes jeg er litt vanskelig, for de er ikke nødvendigvis de mest spennende personene å lese om. Men denne boken, om Kjell Askildsen, var rett og slett god og en fryd å lese. Kjell Askildsen ble født i 1929 og boken ble skrevet i fjor, da han var 85 år. Han har levd et spennende liv, selv om han ikke virket som en mann som brukte de store ord, men hadde en forfatter som hadde gjort en god jobb med research på forhånd som intervjuet han. Jeg kan skrive mye om han, men jeg velger ikke å være for detaljert. Han hadde en streng barndom. Vokste opp i Mandal, med religiøse foreldre, en tro han senere tok avstand fra og ble ateist. Han følte at faren holdt en viss distanser og var reservert, han er selv også glad i å være alene og sier selv han ikke har mange venner, og lite ko

Bokhyllelesing 2015 #6

Bilde
Denne uken har det vært sjette runde i Bokhyllelesingen som Hedda administrerer og temaet var en bok fra 1990-tallet. Jeg valgte en bok jeg har prøvd å lese en gang før men ga opp midtveis, allikevel har jeg ikke kvittet meg med boken og det er jeg glad for nå. For nå likte jeg boken faktisk. Boken starter men en prolog, det er Karin Blom, som bokens hovedperson og en Sander som venter på en telefon som ikke kommer og man forstår at noe trist har skjedd. Deretter tas vi med på et bryllup mellom Karins søster Julie og Aleksander, om dager i Oslo mellom 1990-1997 hvor Karin lyver og forfører gifte menn. Vi tas med til Amerika hvor Karins mor ble født og vi hører om forelskelsen mellom Karins besteforeldre og hvordan bestefaren slo seg opp som skredder, men døde på et brått og uforklarlig vis. Senere tas vi også med til Amerika når Anni, Karins mor, besøker sitt fødeland og blir operert og skamfert i ansiktet i et plastisk operasjon. Og til slutt avsluttes boken med at Karin passer

Et helt halvt år av Jojo Moyes

Bilde
Jeg har lest en bok som MANGE har lest de siste to årene. Og for å være helt ærlig var jeg litt forutinntatt da jeg leste denne boken, og trodde ikke den var så god. Men denne likte jeg kjempegodt og faktisk ble jeg blank i øynene da jeg leste siste side. Boken handler om Louisa Clark en 27 år gammel jente som jobber som kafémedarbeider, men får sparken da kafeen skal legges ned. I stedet får hun seg jobb som assistent til en 35-åring som har mistet all livsgnist da ha ble lam i et trafikkulykke. Will Traynor skal dø 6 måneder etter at Louisa blir ansatt, han skal få aktiv dødshjelp.  Louisa synes han er en drittsekk, og Will Traynor synes hun er håpløst. men etterhvert begynner å like hverandre og de drar på en fin reise til Mauritius i håpe om at Will Traynor skal få lyst til å leve lenger enn det han har planlagt.  Dette er jo en typisk lettlest damebok (som type legeroman), for selvsagt faller Louisa for Will, men allikevel så blir det ikke for klisjeaktig. Historien er mor