Groskro leser

Da går samlesingen av Bjørn Vatnes roman "Slik skal vi velge våre ofre" mot slutten. Og det er fint å se at det er flere som har lest boken denne måneden. Selv har jeg lest boken for andre gang, det var nesten ett år siden jeg leste den første gang. Og denne boken liker jeg godt fremdeles.  Historien om reklame mannen Kjetil og hans fire-årige datter, der han kjemper en daglig kamp for å være en god far, til tross for savnet etter kona Aina som døde ved fødselen av datteren. Han kjemper mot barnevernet og BUPP som har fått anonymt tips om at oppdragelsen til datteren er så som så. Han irriterer seg over de perfekte hjemmene og skriver en blogg hvor han raser fra seg. Av og til får jeg lyst til å riste litt i Kjetil, for han virker litt tiltaksløs, men det irriterer meg aldri. Vatne skriver historien slik at handlingen drives fremover og en lurer på hva Kjetil vil finne på. Og slutten er åpen, noe jeg også liker godt, så kan jeg "bestemme" hvordan det ender.

Dette er en god bok! Jeg klarte ikke å legge den fra meg, og den tok nesten pusten fra meg. Birger Emanuelsen har gitt en bok i 2014 som jeg likte veldig godt og en bok i fjor som jeg ikke likte, derfor var jeg svært spent på denne boken. Og den innfridde så til de grader! Bokens hovedperson er jordmoren Anna på 61 år. Hun har ikke hatt en eneste sykedag, men en kveld dro hun på jobb med feber. Da kom en vordende tvillingpappa inn og han var veldig stresset og følte at kona og han ikke fikk den nødvendige oppfølgingen av Anna, Det han ikke vet der og da er at Anna er hans mors venninne og at Anna så han mye det første leveåret. Dette "møtet" fremkaller en rekke minner hos Anna, og mannen sender inn en klagesak til sykehuset på oppfølgingen. Så får vi høre om Annas hverdager på jobben, hvor særlig den unge tillitsvalgte Ida tar seg av henne, men også om Annas ekteskap med Malvin og den tiden de hadde med sønnen Ragnar. Et ekteskap hvor de to ble mer som bror og søster en

Jeg har lest en veldig god bok, "Eneste" av Silje Aanes Fagerlund. Ble oppmerksom på boken via Instagramprofilen til Bokdama og tenkte med en gang at denne boken skal jeg lese. Jeg visste ingenting om forfatteren før jeg var ferdig med boken, og det er jeg glad for. Hun er eks-samboeren til Thomas Espedal, og den kjærlighetssorgen han beskriver i boken "Imot naturen" , er når Silje reiser fra han i Bergen og flytter til Oslo. Men for å ta denne boken, så handler det om den første, store kjærligheten til en ung kvinne som forelsker seg hodestups i en 17 år eldre mann. Boken begynner med at forholdet er over, og hun tenker tilbake i tid. I begynnelsen får vi ikke vite så mye annet enn at "jeg" er ei ung kvinne som reiser til København for å studere til arkitekt, men som mistrives med det. Hun vil heller skrive og søker på litteraturstudiet. Hun snakker mye med kjæresten om dette som støtter henne fullt ut. Lengre ut i boken begynner hun å bruke sitt eg

Tittelen på boken "Slik skal vi velge våre ofre" er tittelen på et essay alenefaren Kjetil skriver på bloggen "Oppløsningsrepetisjonene". Essayet handler om de som dekorerer husene sine med H O M E bokstaver i gips og lever lykkelige liv. Ideen til dette essayet fikk han etter en middag hjemme hos foreldrene til sin avdøde kone. Bloggeren Line fra Lines bibliotek anmeldte boken i magasinet Bok før jul, og ga den en 5'er. Hun er begeistret for boken som er spennende, for handlingen er uforutsigbar og drivet er thriller-aktig til tider. Line viser også til dynamikken i et internett som på den ene siden skaper sterk konsensus, illusjonen om strømlinjede liv og kunstige forventninger til oss selv og andre, og på den andre siden en arene for ekstreme ytringer og hat.  Bloggeren Tine har også lest og likt boken, og hun mener også den har godt driv i tillegg til at den er lettlest. Hun liker at den er uventet alvorlig og tar opp mange aspekter av livet det er

I mai er det jeg som har ansvaret for samlesingen av en av de nominerte bøkene til Bokbloggerprisen 2015. Romanen "Slik skal vi velge våre ofre" av Bjørn Vatne ble utgitt på vårparten/forsommeren i fjor, og ble lest av ganske mange bloggere den gangen, men jeg håper at enda flere får lyst til å lese den denne våren. Bjørn Vatne har skrevet en bok om alenepappaen Kjetil og hans fire-årige datter Ingrid. Han var gift med Aina og levde det lykkelige liv, men kona døde under fødselen og tilbake satt Kjetil med lille Ingrid. De flyttet til Ålesund hvor han begynte i et reklamefirma, mens han på kveld- og nattetid oppdaterte bloggen sin Oppløsningsrepitisjoner hvor han raste mot alt og alle. Jeg leste som sagt boken for ca ett år siden og den skal leses igjen i år. Jeg er spent på om jeg liker den like godt i år, som jeg gjorde i fjor. På bloggen til Norske Bokbloggere kan du lese om hvordan du kan legge inn link av anmeldelsen din, enten fra i år eller den du skrev i fjor