Groskro leser

På slutten av året så oppsummeres det, og jeg kaster meg på bølgen og oppsummerer mitt leseår :-) Har lest 36 bøker, sikkert ny rekord for meg. 15 var skrevet av norske forfattere, 6 svenske, 6 finske, 2 britiske, 3 amerikanske, 1 iransk, 1 cubansk, 1 dansk og 1 fransk. Årets opptur: Uten tvil Arto Paasilinna . Etter ha ha lest en bloggpost hos Knirk , så festet dette navnet seg, og jeg har lest seks bøker av han i år, og den sjuende står i hylla. Årets nedtur: Spis Elsk Lev av Elisabeth Gilberth . Så mange bloggere har likt denne boken, og forventningene av skyhøye, jeg syntes den var dårlig. Årets overraskelse: Å få den nyeste boken av Aina Basso i posten og vinne en bok hos Stines notater . Da ble jeg så glad. Årets skumleste: Skumringstimen av Johan Theorin . Men en veldig bra krim, og jeg er antagelig lettskremt... Årets tristeste: Regines bok av Regine Stokke . Stakkars, tapre jente. En sterk historie om en ung jente som døde like før jul i fjor. Årets anbefaling : I fjor ...

Noen julegaver ble selvsagt strikket - og jeg kunne jo ikke blogge om de FØR jul, i tilfelle mottakerne fikk se dem der :-) Ei venninne fikk disse selbuvottene med fingerløyse, i tillegg til ei julekule (selvsagt). En annen venninne fikk disse med blå mønsterfarge. De er veldig kjekke å ha siden det er en hanske inne i votten. Og så ble det noen flere julekuler som jeg la med i gavene. Og så ga jeg bort dette sitteunderlaget til Mettemor , og hennes sønn fikk et som var blått og hvitt. Men det blå/hvite glemte jeg å ta bilde av, men det ble veldig fint!

"Sukkerdøden" var den boken jeg ønsket meg aller mest til jul, og heldigvis fikk jeg den. Etter intens lesing de siste dagene så ble jeg ferdig i går kveld, og da var det nesten så jeg mistet pusten!! Den var så spennende! Kari Helene Bieler var bare åtte år da broren hennes døde i krybbedød. Dette er hun blitt fortalt av sine foreldre, men 16 år senere og 100 kilo tyngre så husker hun hva som virkelig skjedde. Og når hun vil fortelle dette til Krispossjef Martin Egge så starter det en hel rekke av dødsfall som skal oppklares av Cato Isaksen og hans team. Aller mest er dette en bok hvor politibetjenten Marian Dahle er hovedpersonen, og jeg liker ikke henne. Hun er så egenrådig og de sosiale antennene er heller ikke helt utviklet, noe som kommer av dårlig oppfølging fra adoptiv-foreldre i barne og ungdomsår. Men allikevel, så synes jeg at Unni Lindell bør la Cato Isaksen være hovedpersonen. Dette er uansett den aller beste Cato Isaksen-krimmen til nå. Jeg likte veldig godt de...

Disse bøkene fikk jeg til jul - i tillegg til Innsirkling av Carl Frode Tiller, som jeg har fra før. Den boken ligger i vesken for å bli byttet. Og dette er jo helt suverent for meg - 3 krimbøker, en bok av favoritten min Arto Paasilinna og en strikkebok!! Jeg er strålende fornøyd er allerede kommet veldig langt i Sukkerdøden. Og de neste dagene nå så skal jeg surfe rundt i alle de fine bloggene deres :-)

Det er viktig å unne seg noe selv også i denne travle julestria, og dette er min gave til meg selv. Og denne vesken fant jeg på ASOS og det gikk vel en uke og noen dager før jeg fikk den, og det syntes jeg var raskt! Vet ikke helt hvor fornøyd jeg er med den, men det skal jeg finne ut av i løpet av juleferien. For nå reiser jeg hjem og blir borte i en og en halv uke. Så nå vil jeg ønske alle som er innom en riktig GOD JUL!

Nå skal jeg snart slutte å poste alle mine førjulstradisjoner, men dette er en tradisjon som har vokst på seg :-) Juletacoen begynte med tre venninner som møttes for å si god jul, og da ble vi enige om at taco var en grei mat å spise. Så var dette så hyggelig at vi gjentok det, og nevnte det for noen av våre felles venner, som også ville være med. Så i noen år nå så har vi vært mellom fem-seks venner som møtes til taco en kveld i desember - og det var altså i går! Men nå skal jeg snart reise hjem og bli hjemme i ti dager - det skal bli godt det også :-)

I Groskros verden er det lite håndarbeid og bøker for tiden, men mye sosialt og førjulstradisjoner :-) I går kveld så jeg "Love Actually" med ei venninne. Vi pleier først å spise julemat, i år var det risgrøt, og så ser vi på filmen. Og vi har jo sett den så mange ganger, men den er jo like fin, år etter år. Og skuespillerne er jo så fantastiske, blant annet Hugh Grant som britisk statsminister er veldig bra og jeg blir like sjarmert gang etter gang. Og Emma Thompson, som er gift med en sjef som har en pen sekretær, er suveren. Og særlig i den scenen der hun oppdager at det fine gullsmykket han har kjøpt og hun så ved en feil, ble gitt til sekretæren. I allefall, med denne filmen føler jeg at jeg julen bare kan komme. Selv om jeg ikke har kjøpt alle gavene, kjøpt nye klær, klippet håret, eller pusset sølvet hjemme hos mamma. Nå har jeg julestemning!! :-)

Dette er noe som vi damene på avdelingen har bestemt oss for skal bli en førjulstradisjon: Ut og spise pinnekjøtt etter jobb en dag før jul! Vi er tre damer på avdelingen, og i fjor var jeg og hun ene på julekonsert og så gikk vi på Fridays og spiste mat. Men i år bestemte vi oss for julemat og at dette skal bli en tradisjon, og i tillegg ville hun tredje og så være med. Så litt feil å kalle det for tradisjon i år, men jeg gjør det lell:-) Forøvrig så var vi på Kafe Celsius og maten var veldig bra - i tillegg er det en hyggelig cafè, sommer som vinter.

I kveld gikk jeg en liten tur i julebodene på Julemarkedet på Rådhusplassen. Jeg var på mange slike julemarked i Wien da jeg var au-pair der, men dette nå liksom ikke helt opp, det er litt for mye krims-krams, dessverre. Dette er ikke julepynt for meg, men disse stjernene så jeg mange av. Istedet for julemarkedet gikk jeg i julepyntetde gater i Oslo, og handlet litt flere gaver :-) Karl Johan er pyntet med lys overalt. Og til slutt endte jeg på et julepyntet GlassMagasin :-)

Bildet har jeg lånt fra Gyldendal sine sider, og dette var en kjempegod og skummel bok. Mulig jeg er lettskremt, men jeg turde i hvertfall ikke å lese videre da det ble mørkt i helgen, og måtte vente til det ble lyst... Det hele begynner med at den noen-og-åtti år gamle Gerlof Davidsson mottar en hvit barnesandal i posten. Denne sandalen tilhørte Jens Davidsson, Gerlof's lille barnebarn som forvant for over 20 år siden. Med denne sandalen begynner Gerlof og noen andre godt voksne menn på Öland å tenke tilbake hva som skjedde da Jens forsvant, og hvem som kan stå bak forsvinningen. Julia, barnets mor, kommer til Öland også. Hun lever ellers et liv som sørgende mor som jobber som sykepleier og drukner sorgene sine i piller og rødvin. Men ved å lete etter svaret på hva som skjedde med hennes sønn, så livner hun til og blir delvis sympatisk. Boken skifter mellom fortid og nåtid, på en veldig god måte. Dette er krim på en "grøssende" måte og jeg ser for meg hvor skummel denn...