Groskro leser

"Du dør ikke" av Linn Strømsborg handler om Eva i 20-åra, som bor og jobber i Oslo har fin jobb og mange venner og er som folk flest, men en dag får hun et angstanfall, og boken handler om Eva i tiden etter det. For å takle dette er slett ikke så enkelt og i hvertfall ikke for Eva. Hun unngår sosiale sammenkomster, og tyr aller mest til løping. Hun løper sent og tidlig, selv om man hører om at hun hatet løping i gymen på videregående, og det var med nød og neppe hun fikk bestått. Eva går ofte til legen, for hun tror det er noe alvorlig som feiler henne, hun tar pulsen relativt ofte og kjenner etter om alt er som det skal være. Hun unngår vennene sine, men hennes beste venninne Miriam tar en ferieuke blant annet for å være sammen med Eva, slik at hun ikke bare isoliserer seg fra alt og alle og får noe annet å tenke på. Jeg likte denne boken. Det er et tema som en kan kjenne seg igjen i, selv om jeg ikke har hatt angstanfall, men jeg forstå følelsen. Og jeg synes Strøms...

Doris Lessing. En litterær forfølgelse av Elisabeth Beanca Halvorsen. Denne gang hadde jeg bestemt meg for å ikke delta i biografi-lesesirkelen til Ingalill , men så lot jeg meg lett overtale av Ingalill og Anita til å lese denne biografien om Doris Lessing, og det angrer jeg ikke på. For dette var en god og original bok. Doris Lessing ble født i Persia 22 oktober i 1919 og døde i London 17.november i 2013. Hun ble altså 94 år og skrev mange bøker og ble belønnet med Nobelprisen i litteratur i 2007.  Elisabeth Beanca Halvorsen har skrevet en ganske utradisjonell biografi. Hun har skrevet et skuespill som heter Forestilling om perlehøne, som er som en rød tråd i boken, og den handler om Doris Lessing og hennes romanfigurer. At forfatteren har lest mye Doris Lessing, det skjønner en fort når en leser boka, og hvordan hun fletter inn fakta om Doris Lessings liv, med dialogene fra skuespillet. I tillegg har Halvorsen skrevet flere notatbøker fra sine reiser for å trø i fots...

Gult og blidt lyste denne boken mot meg på e-bib, og jeg måtte bare låne den. En barnebok (for de mellom 9-13 år) av skuespilleren Akerlie gjorde meg nysgjerrig, og jeg synets denne var god. Morsom og alvorlig, og lettlest bok. Boken handler om Amanda som gleder seg til å begynne på skolen etter sommerferien,. Hun er veldig forelsket i Adam, og gleder seg til å se han, og hun gleder seg til å treffe de to bestevennene igjen Kay og Sari. Dessuten skal klassen til Amanda få være fadder for hver sin søte 1.klassing noe han gleder seg til. Men Amanda er, fordi hun er så voksen og moden, blitt plukket ut til å være fadder for Lars. En gutt som begynner i hennes klasse med Downs syndrom. Amanda synes dette er dumt, men tar oppgaven alvorlig. Hun er hjelpsom mot Lars, og tar seg av han på skolen og blir med han hjem etter skolen hvor hun og Lars utvikler et slags "Harry Potter" språk og leker og tuller med trylling. Men Amanda vil ikke snakke om dette til sine bestevenner, og ...

Jeg likte veldig godt Monika Isakstuens bok "Om igjen" fra 2014, og gledet med derfor ekstra til å lese denne da jeg hørte hun kom ut med en ny bok. Jeg lånte den fra e-bib, men dette ble en langdryg affære. Boken handler mest om Karen. Hun er nyskilt og har lille Anna som er født i romjulen. Karen er fra seg av sorg for at hun ikke klarte å holde ekteskapet sammen og være en familie da de fikk Anna. Istedet er det en familie i oppløsning og annenhver uke er Karen sammen med Anna, og det er annenhver jul- og nyttårsfeiring. Dette er nok en problemstilling mange kjenner seg igjen i, men det var noe med personen Karen jeg ikke likte. Jeg syntes hun syntes litt for mye synd på seg selv. Og så likte jeg ikke så godt måten denne boken er skrevet på. Den er så springende i tid og stemninger, at det ble litt for rart for meg. Monika Isakstuen er allikevel en forfatter jeg kommer å lese flere bøker av, for jeg liker skrivestilen hennes, det var bare det at denne boken falt ikke...