Groskro leser

Ser det er mange som driver med oppsummering i disse dager og jeg skulle også oppdatere litt, så som jeg er i blogg-flyten igjen :) 3 1/2 bok ble det i januar, og det er jeg veldig fornøyd med. Det er kun bøker av menn, og alle er norske og det er tre forskjellige forfattere. Likte aller best den første boken jeg leste. "Leksikon om lys og mørke" av Simon Stranger, den var knallgod i mitt hode. Fjorårets bok om William Wisting fra Jørn Lier Horst var også god, men litt traust og løsningen på mysteriet ikke så veldig original. Men William Wisting er litt traust. Bok nummer tre var Året av Tomas Espedal, og den likte jeg veldig godt også. Liker måten han skriver på, han "gir" av seg selv kan en si. Og nå leser jeg Jørn Lier Horst sin bok om William Wisting fra i fjor "Det innerste rommet". Og selv om det ikke er heseblesende krim, så er det spennende og jeg leser videre på tog og t-bane og mens det går noe dårlig på tv'en. Ellers i januar så ha

Denne boken, "Året" Thomas Espedal kjøpte jeg under Mammutsalget i fjor, og den er så fin. Jeg har lest en bok av Espedal før også, som jeg også likte og denne er intet unntak. Han skriver en bok som starter om våren og slutter i november, og det er mye drikking og prat om død i denne boken. Men det er måten han skriver på, her er det lange setninger og oppsett som et dikt, men det blir aldri rart eller sært. Også er det også mye prat om kjærligheten i denne boken, noen synes det kan bli for klamt og personlig, men jeg synes det passer godt inn. Uansett en nydelig bok som jeg anbefaler videre. Og i dag er det ti år siden jeg begynte å blogge. Det har i vært fall vært med på å utvide min leselyst og ikke minst så har jeg blitt kjent med mange fine mennesker, så det har kun vært en berikelse.

Akkurat nå prøver jeg å komme i bloggemodus igjen, for nå er leselysten virkelig til stede. Katharina-koden av Jørn Lier Horst er andre bok ut i 2019, og også det ble en sidevender for meg. Jeg liker Lier Horst sine bøker om William Wisting, selv om noen av dem har vært litt trege. Denne boken handler om en gammel forsvinningssak fra 24 år tilbake, Katharina Haugen forsvant fra sitt hjem som hun delte med mannen sin Martin Haugen. Selv om Wisting ikke fant liket eller morderen den gangen, så har han aldri glemt den, og besøker alltid enkemannen på årsdagen for forsvinningen. Men denne gangen er mannen forsvunnet og dukker først opp igjen noen dager senere. I mellom tiden har Kripos tatt opp en enda eldre sak, om ei jente som ble borte noen år tidligere, og grunnen til gjenopptakelse er at Martin Haugens fingeravtrykk er funnet på noen trusselbrev som foreldrene til denne jenta mottok i dagene etter forsvinningen.  I tillegg til å politiarbeidet gjenopptas som kommer også dattere

Denne boken "Leksikon om lys og mørke" av Simon Stranger, ble svært mye omtalt før jul, og jeg ønsket meg den selv til jul. Og jeg var spent, ville den være like god som alle sa. En ting er i hvertfall sikkert, jeg ble ikke skuffet.  Denne romanen hadde alt syns jeg, til tross for at det er en historie som er ganske kjent. Henry Rinnan har vi hørt om, jøder som ble fengslet og drept under andre verdenskrig har vi hørt om, men når Simon Stranger blander inn sin svigerfamilie i disse historiene så blir det mer alvor, og i alle fall når historien er sann. Også måten Simon Stranger skriver denne boken på er original. Han begynner hvert kapittel med en bokstav i alfabetisk rekkefølge, og det gir også boken en ekstra dimensjon, synes jeg. På toget på vei til og fra jobb var det langt mer spennende å ta opp boken, enn å slumre som jeg ofte gjør.  Lenge siden jeg har lest ut en bok på under en uke, men denne gangen greidde jeg det uten problemer, og jeg kjente jeg fikk lyst ti