Groskro leser

Jeg kan ikke ha Marit Kaldhol måned uten å omtale "Farvel, Rune". Dette er Marit Kaldhol sin første bok, skrevet i 1986 og med illustrasjoner av Wenche Øyen. Boken har jeg lånt av snilleste Silje . Og for å si det med en gang, jeg hadde ikke hørt om denne boken før i fjor. I 1986 var jeg 13 år gammel og gikk i 7.klasse og da var ikke denne boken helt i min målgruppe, men jeg leste den i helgen. Og det er en fin, men veldig trist bok. Boken handler om bestevennene Rune og Sara. De går opp til dammen for å leke, men en dag mister Sara votten i dammen. Hun løper hjem for å hente et nytt par, men når hun kommer tilbake ser hun ikke Rune på land. Men etterhvert ser hun han liggende i dammen med alle klærne på. Han hører ikke at hun roper, og derfor løper hun til foreldrene sine for å få hjelp. Og måten Marit Kaldhol skriver om det å miste en du er glad i, det å sørge og et barns tanker om død og begravelse er veldig vemodig måte og trist å lese, men det blir aldri klissete

Jeg har lest en bok som mange har snakket om som en favoritt til Bokbloggerprisen neste år. "Redd barna" av Tiril Broch Aakre  er en god bok, men jeg syntes ikke den var fantastisk, og det er så synd.  Bokens handling foregår den 8.desember. Ute på landet på Østlandet, for Tanja og mannen vil redde barna sine fra byens farer. Tanja er gift med legen Paul, som skal på jobb reise til Brussel, de to forbereder 20-årsbryllupsdag, men først skal barna til skole og SFO. Denne dagen laver snøen ned og det blir aldri lyst og Tanja må ta kollektivt for å komme seg noen sted. Vi får også høre om sorgen av en datter i tenårene som døde tidligere det året, men vi får aldri vite hva hun døde av. I tillegg brukes 22.juli som symbol på døden mye i denne boken også. I løpet av denne dagen får Tanja besøk av sin bror som har rømt under permisjonen fra fengselet. Mannen hennes, Paul, vet ikke at hun har kontakt med han, men trøster seg med at han sikkert har en hemmelighet ovenfor he

Det er femte runde i Bokhyllelesingen som Hedda administrerer, og denne gangen skal vi lese ei bok som handler om barndom. Jeg valgte da å lese Anne B Ragde sin debutbok for voksne som kom ut i 1990 og heter "En tiger for en engel".  Jeg kjøpte denne i Bokklubben for mange år siden, rundt ti år siden tenker jeg. Jeg prøvde å lese den for mange år siden, men da ga jeg opp, jeg likte den ikke. Denne gangen slet jeg også litt i starten, men etterhvert ble boken ganske så god og jeg er glad jeg leste den. Boken handler om Lotte på åtte år som bor i en blokkleilighet med moren sin i Trondheim, etter at foreldrene hennes ble skilt. En skjønner at dette er på 60-tallet eller 70-tallet. Moren er ikke i jobb og de må inn til naboen for å ringe. Og det var mange andre referanser som henviser til at dette var for flere ti år siden. Lottes mor sitter mest og griner, og passer på at Lotte har minst mulig kontakt med faren, som har flyttet sammen med en ny dame og hennes to barn.

Lenge tenkte jeg på å snakke med Lena i Les Mye om et gjesteinnlegg på bloggen om Marit Kaldhol. jeg visste at hun hadde god kjennskap til forfatterskapet til Marit Kaldhol og i tillegg er god til å skrive. Men jeg måtte først spørre de andre i komiteen og de likte ideen, og så spurte jeg Lena om hun ville gjøre det og hun takket ja med en gang. Takk for at du tok deg tid Lena , midt i den travleste tiden for dere lærere. Her er hennes fine innlegg: Ein allsidig forfattar Juni er Marit Kaldhol sin månad, og fleire av bokbloggarane har vore med på å løfte fram forfattarskapen hennar. Gro her har vore særs flink, som har lese og skrive om fleire av det eg vil påstå er Kaldhol sine beste; Søkeord Ayotzintli - som tar for seg sjølvmord blant unge, Det var sol, vi skulle reise til Lodz , den nominerte romanen gir oss eit innblikk i rusmisbruk blant unge, og set fokus spesielt på korleis dei rundt misbrukaren opplever det. Darwins sporvar tar opp eit ømfintleg tema; Når det er mor so

Jeg har lest enda en Marit Kaldhol bok, i forbindelse med at hennes siste bok "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" er nominert til Bokbloggerprisen i klassen Årets roman. Boken jeg nå har lest er "Darwins sporvar" som ble utgitt i 2012. Boken er kort, som de andre bøkene jeg har lest av Kaldhol, den er ganske lettlest, men den sitter i deg etter at siste side er lest. Dette er en historie om svik, og det er en mor som sviker sin unge datter. Sally er dattera som blir sviktet. Hun reiser sammen med sin mor som spiller teater, fra sted til sted, inntil moren en dag forlater Sally for en mann. Sally tror og håper at moren kommer tilbake, men dager blir til uker, måneder og år. Moren dukker først opp når hun er døende og trenger hjelp. Boken starter med at moren ligger for døden og ute av stand til å prate. Men Kaldhol formidler hennes tanker, og det er skrevet i kursiv. Hun ser tilbake på sin versjon av historien, som er en annen enn det Sally har. H

Kristine Bonnevie - et forskerliv Etter noen runder med litt "slappe" og tamme bøker, er jeg denne gang på plass med en skikkelig vitenskapsperson, og en kvinne til Moshonistas biorunde . Kristine Bonnevie var en norsk biolog og Norges første professor.  Hun levde fra 1872 til 1948, og hadde hele ni søsken. Opprinnelig var Bonnevie trønder men hele familien flyttet til Christiania i 1886. Det var ikke lett for Kristine Bonnevie å bli Norges første professor, for hennes far hadde et gammeldags syn på jenters muligheter til å studere realfag. Men hennes far, Jacob Aal Bonnevie, myknet opp etterhvert, slik at Bonnevie fikk ta de mulighetene hun ønsket. Boken er full av årstall, steder hun studerte og forsket, mennesker hun møtte enten som medstudenter eller som elever og det er veldig spennende å lese. Blant annet var Thor Heyerdahl en elev av henne og det er morsomt å lese. Opprinnelig studerte Bonnevie zoologi, men senere begynte hun å studere biologi. Hun er m

Jeg har lest boken "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz", enda en gang. Jeg leste den i mars i fjor, men siden den er nominert til Bokbloggerprisen i kategorien Årets roman så ville jeg lese den enda en gang, Og det er jo tross alt den boken jeg likte best i 2014 vi snakker om. Etter å ha lest den for andre gang, så liker jeg den om mulig enda mer. Historien om Jenny som er lillesøster til Solrun, disse to har mistet moren sin i en ulykken noen måneder tidligere og bor på en tun hvor den nesten blinde bestefaren bor i nabohuset. Boken er delt opp i små kapitler, det er tilbakeblikk til tidligere opplevelser jentene har hatt, og da moren omkom. Og innimellom hører vi om tingenes tilstand nå, som ikke er så bra. Jenny er bekymret for sin storesøster som er blitt rusavhengig og for bestefaren som stadig ser dårligere. Hun savner sin mor og tar et for stort ansvar på sine unge skuldrer og det går utover skolen. Men igjen er språket det fineste. Det er en trist o

I forbindelse med at vi samleser Marit Kaldhol sin bok "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" nå i juni, så leser jeg en av hennes tidligere utgitte bøker. Grunnen til det er at Line har snakket veldig varmt om den, og at jeg liker de to siste bøkene som hun har gitt ut, nemlig "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" og "Zweet". Og "søkeord: ayotzintli" skuffer ikke. Boken handler om Mikke. Han sitter ved PC'en sin, alene om nettene. Han leser om små skilpadder, både om de som klarer seg og de som dør. Moren og kjæresten Idar har reist på ferie til Chile, det er russerfeiring men holder seg unna, han gjør det slutt med kjæresten sin Siri og svarer ikke på meldingene fra henne.  Boken er delt opp i tre deler. Den første delen er Mikkes del. Han skriver dagboknotater og leser at det er en gutt som er støttekontakt for Sverre, at han interesserer seg for skilpadder og truede dyrearter. En skjønner fra det han skriver at n

Først publisert på Norske Bokbloggere . I juni samleser vi "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" av Marit Kaldhol, kortlistet i kategorien Årets roman til Bokbloggerprisen 2014. Foto: Øyvind Eide (bilde lånt fra Samlaget) Marit Kaldhol er født i 1955 og gav ut sin først diktsamling i 1983, som het "Lattermilde laken", I 1986 kom billedboken "Farvel Rune", som har blitt en klassiker i barneboksjangeren. Den er oversatt til 12 språk og er den norske billedboken som har fått størst oppmerksomhet internasjonalt. Både i 2006 og i 2010 har Marit Kaldhol Fått Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur. i 2006 for "Kino" en novellesamling for ungdom og i 2010 for "Søkeord: Ayotzintli". Kaldhol fikk også Samlagprisen i 2001. Kilde: Samlaget. "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" handler om søstrene Jenny og Solrun som vokser opp sammen med sin mor og bestefar Olvar. De leker på s