Farvel, Rune av Marit Kaldhol
Jeg kan ikke ha Marit Kaldhol måned uten å omtale "Farvel, Rune". Dette er Marit Kaldhol sin første bok, skrevet i 1986 og med illustrasjoner av Wenche Øyen. Boken har jeg lånt av snilleste Silje.
Og for å si det med en gang, jeg hadde ikke hørt om denne boken før i fjor. I 1986 var jeg 13 år gammel og gikk i 7.klasse og da var ikke denne boken helt i min målgruppe, men jeg leste den i helgen. Og det er en fin, men veldig trist bok.
Boken handler om bestevennene Rune og Sara. De går opp til dammen for å leke, men en dag mister Sara votten i dammen. Hun løper hjem for å hente et nytt par, men når hun kommer tilbake ser hun ikke Rune på land. Men etterhvert ser hun han liggende i dammen med alle klærne på. Han hører ikke at hun roper, og derfor løper hun til foreldrene sine for å få hjelp.
Og måten Marit Kaldhol skriver om det å miste en du er glad i, det å sørge og et barns tanker om død og begravelse er veldig vemodig måte og trist å lese, men det blir aldri klissete. Du skjønner og forstår det Kaldhol skriver og det gjør vondt i hjertet. I tillegg til tekstene så utfylles de veldig fint av illustrasjonene.
Denne boken er blitt en klassiker og billedboksjangeren og det kan jeg forstå. Silje har skrevet et veldig fint innlegg om boken, Dagbladet har skrevet om boken her.
Og for å si det med en gang, jeg hadde ikke hørt om denne boken før i fjor. I 1986 var jeg 13 år gammel og gikk i 7.klasse og da var ikke denne boken helt i min målgruppe, men jeg leste den i helgen. Og det er en fin, men veldig trist bok.
Boken handler om bestevennene Rune og Sara. De går opp til dammen for å leke, men en dag mister Sara votten i dammen. Hun løper hjem for å hente et nytt par, men når hun kommer tilbake ser hun ikke Rune på land. Men etterhvert ser hun han liggende i dammen med alle klærne på. Han hører ikke at hun roper, og derfor løper hun til foreldrene sine for å få hjelp.
Og måten Marit Kaldhol skriver om det å miste en du er glad i, det å sørge og et barns tanker om død og begravelse er veldig vemodig måte og trist å lese, men det blir aldri klissete. Du skjønner og forstår det Kaldhol skriver og det gjør vondt i hjertet. I tillegg til tekstene så utfylles de veldig fint av illustrasjonene.
Denne boken er blitt en klassiker og billedboksjangeren og det kan jeg forstå. Silje har skrevet et veldig fint innlegg om boken, Dagbladet har skrevet om boken her.
Jeg leste Silje sin fine omtale av boken og bestemte meg for å lese den. Siden jeg ikke falt pladask for Darwins sporvar, har det ikke blitt til enda. Kjekt å se at du er enig med Silje, boken skal leses :)
SvarSlettJeg falt heller ikke for Darwins sporvar Tine, men denne boken likte jeg. den er trist, sår og vemodig på en gang. Den anbefales :)
SlettJeg vil( skal) lese mye mer av Kaldhol, så jeg har allerede notert meg denne boken. Leste nettopp en annen bok om barn og hvilket forhold de har til det å miste noen de er glad i, jeg anbefaler den men jeg sitter å lurer på om denne kan være hakket sterkere skrevet likevel. Jeg skal være på utkikk etter denne boken eventuelt låne på biblioteket...
SvarSlettSå må jeg jo takke deg for den innsatsen du har gjort denne måneden med å løfte opp forfatteren, og det er bra for hun fortjener mange flere lesere der ute.
Denne MÅ du lese Beathe, jeg tror du også vil like den godt!
SlettDenne måneden har det blitt mye Kaldhol, men det var målet mitt da jeg fikk denne samlesingen. Er veldig fornøyd med at flere har plukket opp bøkene hennes. Så takk skal du ha Beathe! :)
Hehe...må nesten le litt av kommentarer min for det kan virke som du fysisk har løftet forfatteren opp, så jeg fikk noen bilder på netthinnen her! Hihi... Ja, jeg skal få med meg denne også og det er ikke slik at hun nå blir "glemt" fordi Kaldhol-måneden er over!
SlettHe-he, det kan nesten virke at du mente det ja, men jeg skjønte hva du mente :) Men Kaldhol blir ikke "glemt", hun skal vi fortsette å lese!
SlettDen boka har eg eit ganske klart og traumatisk minne av. Eg var ofte og kikka på boka på skulebiblioteket, men den virka så skummel og trist at eg aldri fekk meg til å lesa. Gjekk heller for dei søte barnebøkene på sida. Men det er flott å lage rom for ikkje-søte barnebøker som tek for seg tema som diverre vil vera høgst reelle for nokon.
SvarSlettHvis jeg hadde sett denne boken på biblioteket når jeg var liten, så er det ikke sikkert jeg ville ha lest den. Men jeg skjønner at det er mange barn som gråter når det er høytlesning fra denne boken på skolen.
SlettTakk for link, Gro, og så fint å høre at likte boka.
SvarSlettSom Signe over her, så ble jeg også ganske traumatisert av denne som liten - og jeg orket ikke lese den igjen før jeg var voksen. Jeg er glad for at jeg tok sjansen til slutt, for nå synes jeg den er en av de beste og viktigste barnebøkene vi har.
Klem fra Silje
Jeg har ikke lest så mange barnebøker, så grunnlaget mitt for å sammenligne er svært lite, men ja jeg likte boken. Teksten er fin og den står så godt til bildene. Takk for lånet :)
SlettKlem