Kenneth - Historia om Kenneth Sivertsen av Katrine Sele

Da jeg så at det kom et biografi om Kenneth Sivertsen så spurte jeg Samlaget om et leseeksemplar, noe jeg også fikk. To grunner til at jeg ville lese boken er at jeg syns biografier er spennende, og i tillegg syntes jeg at det var så trist at det skulle så så galt med en så talentfull kunstner som Kenneth Sivertsen var.

Boken starter med barndommen, som til tross for ei mor som ble alvorlig syk det første året Kenneth Sivertsen levde, allikevel var full av lykke. Fem eldre søsken og foreldre som elsket den yngste sønnen. Han ble tidlig oppmerksom på sitt store talent og skrev en symfoni allerede som 22-åring. Familien var musikalsk, men det han kunne av musikk var mest selvlært.

I raskt tempo skrev han på en ny symfoni, spilte inn jazzplater i USA og reiste rundt med Rikskonsertene og spilte inn viseplater. Han var svært aktiv, men for alvor kjent ble han da han ble sammen med Herborg Kråkevik og de satte opp "Cabaret" som ble en formidabel suksess. Men med denne suksessen kom også etterhvert nedturen. Det var fra midten av nittitallet at Kenneth Sivertsen begynte å misbruke piller og alkohol, et misbruk som indirekte tok livet av han. 

På midten av 2000-tallet ble han dårligere og dårligere, han var stadig på sykehus og avrusing, men ingenting hjalp. Og da han falt i Haugesund, på grunn av epilepsi, pådro han seg en hjerneblødning og nesten to år etter det fallet døde han på julaften i 2006, 45 år gammel.

Jeg synes dette er en fin biografi om en veldig talentfull kunstner. Han skrev jazzmusikk, viser, symfonier, parodierte kjente personer og var multikunstner. Katrine Sele får fint frem hvordan Kenneth Sivertsens liv for det meste dreide seg om kjærligheten, håpet og angsten. Det var mest angsten som tok tak i artistens liv slik jeg leser boken, og for å bli kvitt den så drakk han mer og mer. Han var aldri glad i å være alene, og dro alltid ut for å være sammen med noen, enten det var på gata eller på puben.

Det er en del dialoger med søsken, utdrag fra brev som han sendte venner og notater fra morens minnebok. Dette følte jeg var med på å gjøre Kenneth Sivertsen mer levende, det ble ikke bare en oppramsing av hvordan han var.

Jeg leste ut denne boken på en dag. Den var litt rotete i starten, men etterhvert tok forfatteren seg fint inn og tegner et fint, men også et trist bilde av en artist og menneske som ødela sitt eget talent og døde så altfor tidlig. Denne sangen passer godt til Kenneth Sivertsen, "Klovnen", sunget av Herborg Kråkevik. Første setning går slik: "Her kjem klovnen som du ser, han gret og alle ler". 




Takk til Samlaget for leseeksemplar.

Kommentarer

  1. Du er virkelig i biografissiget!
    Det er triste greier dette med Kenneth, selv om jeg egentlig bare kjenner han gjennom Kråkevik og det som stod i avisene, var vel noe skriverier da han døde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Virkelig i biografissiget! :) Det er morsomt å lese om andre folk det er det, men den boken om Kenneth Sivertsen var veldig trist. At det skulle gå så galt er da helt forferdelig, men sånn er det vel noen ganger, at suksessen kan ta overhånd.

      Slett
  2. Kjempefin anmeldelse, Gro! Jeg hadde en periode da jeg var helt hektet på både Kråkevik og Sivertsen (de var/er jo så morsomme og dyktige) - og jeg dånte litt da jeg så ham snakke med en av lærerne på folkehøgskolen jeg gikk på utenfor Den Nationale Scene i Bergen der vi alle skulle se My Fair Lady (med Kråkevik i hovedrollen) - tenk at jeg kjente noen som kjente ;-).

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Silje! :)

      Klart det måtte være stas å kjenne noen som kjente han - og i hvertfall på den tiden hvor han og Kråkevik var så store også :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kniv av Jo Nesbø

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale

Svøm med dem som drukner og Aldri, aldri, aldri