Groskro leser

Da er Bokbloggertreffet 2015 historie, og vi har delt ut Bokbloggerprisen for andre gang.  I år som i fjor hadde vi et bokbord med bøker som andre bloggere har lest og likt, men ønsket å gi videre til andre bloggere som kan ha glede av nettopp den boken. Og bokbordet vokste raskt og det ble et godt utvalg av både nye bøker og gamle klassikere. Årets bokbloggertreff hadde som vanlig en quiz, og vinnerlaget fikk velge seg en bok først. Så var det litt sosialt og etterpå en workshop som Elin var ansvarlig for og hvor det ble snakket om samlesingen hva som er bra og hva som kan gjøres bedre, hva er en god bloggtekst og hva er viktig i en god bloggtekst. Mange interessante synsvinkler på det.  Jeg noterte underveis, så ved et komitémøte får vi sette oss ned og sammenfatte deres synspunkter og publisere de, kanskje bloggere som ikke var på treffet også har synspunkter som kan være konstruktive og interessante. Og så var det nesten to timers pause til utdelingen av årets...

Da har jeg lest den siste av de nominerte i åpen klasse til årets Bokbloggerpris. Og da jeg i fjor leste en bok med bare femmere og seksere på forsiden ble jeg veldig skuffet ("De usynlige"), men det ble jeg ikke denne gang. Ingvild H. Rishøis novellesamling, med kun tre noveller, er veldig bra. Novellene har handlingen lagt til vinteren, noe som er logisk vil jeg tro, siden boken heter vinternoveller.  Første novelle handler om en alenemor med datteren Alexa. De har ikke råd til å ta bussen hjem og hun lurer på hvordan hun skal komme igjennom helgen. Og på vei, tisser Alexa i buksa, de må kjøpe ny truse, men siden alenemoren ga 20 kroner til en tigger så har de ikke råd, og hun knekker nesten sammen på kjøpesenteret. Novellen slutter med at hun får penger av en mann som hørte fortvilelsen. Andre novelle handler om Thomas som har sittet i fengsel og skal ordne leiligheten til sønnen kommer på besøk. Sønnen, som ble til etter et one-night stand med ei dame som absolutt...

Jeg henger litt etter når det gjelder lesing av bøkene som er nominert til Bokbloggerprisen i åpen klasse. Men nå har jeg lest Simon Strangers bok "De som ikke finnes" og den likte jeg veldig godt. Det er sjelden jeg får gåsehud når jeg har lest en bok, men det fikk jeg etter å ha lest denne ungdomsboken. "De som ikke finnes" er siste bok i en trilogi om Emilie fra Bærum og Samuel fra Ghana. Jeg har ikke lest de andre to, men det gjorde ingenting. Boken starter med at Samuel banker på soveromsvinduet til 18-årige Emilie. Samuel er jevnaldrene med Emilie og han har flyktet fra Afrika, via Amsterdam og til Norge. Han møtte Emilie på Gran Canaria tre år tidligere, og fikk en en lappe med hennes adresse på, derfor kan han vite hvor hun bor. Han håper på hennes hjelp, noe hun delvis lovte han, men begge har forandret seg, og mye har skjedd på hver deres kant.  Samuel har opplevd å flykte fra Afrika til Europa i en container, blitt seksuelt misbrukt av en arbeidsg...

"Morfar, Hitler og jeg" er nominert til Bokbloggerprisen 2014 i åpen klasse, og derfor ble det nødvendig for meg å lese den, for jeg har tenkt å lese alle de nominerte før jeg stemmer.  Denne boken handler ført og fremst om Per Pedersen Tjøstland og Ida Jackson. Per P. Tjøstland er morfaren til Ida og helt tilfeldig fant hun ut at han var en SS-mann, redaktør for en nasjonalsosialistiskukeavis som "Germaneren" og en frontkjemper. Og dette ble det bok av.  Og jeg liker ideen, og boken er interessant, men jeg kjente at jeg kjedet meg. Det tok meg nesten en uke fra jeg startet med den og til den var lest, og det er ganske lang tid når jeg tar tog og t-bane nesten en time hver dag og boken ikke er mer enn på 250 sider, Nå skal det sies at Ida Jackson har lagt den mye jobb i boken, for morfaren hadde vært død i fire år, da hun begynte å skrive på boken. I tillegg visste ikke barna til Tjøstland så mye om farens bakgrunn, siden han ble en mann som gikk i bibelgrup...

Lenge tenkte jeg på å snakke med Lena i Les Mye om et gjesteinnlegg på bloggen om Marit Kaldhol. jeg visste at hun hadde god kjennskap til forfatterskapet til Marit Kaldhol og i tillegg er god til å skrive. Men jeg måtte først spørre de andre i komiteen og de likte ideen, og så spurte jeg Lena om hun ville gjøre det og hun takket ja med en gang. Takk for at du tok deg tid Lena , midt i den travleste tiden for dere lærere. Her er hennes fine innlegg: Ein allsidig forfattar Juni er Marit Kaldhol sin månad, og fleire av bokbloggarane har vore med på å løfte fram forfattarskapen hennar. Gro her har vore særs flink, som har lese og skrive om fleire av det eg vil påstå er Kaldhol sine beste; Søkeord Ayotzintli - som tar for seg sjølvmord blant unge, Det var sol, vi skulle reise til Lodz , den nominerte romanen gir oss eit innblikk i rusmisbruk blant unge, og set fokus spesielt på korleis dei rundt misbrukaren opplever det. Darwins sporvar tar opp eit ømfintleg tema; Når det er mor so...

Jeg har lest boken "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz", enda en gang. Jeg leste den i mars i fjor, men siden den er nominert til Bokbloggerprisen i kategorien Årets roman så ville jeg lese den enda en gang, Og det er jo tross alt den boken jeg likte best i 2014 vi snakker om. Etter å ha lest den for andre gang, så liker jeg den om mulig enda mer. Historien om Jenny som er lillesøster til Solrun, disse to har mistet moren sin i en ulykken noen måneder tidligere og bor på en tun hvor den nesten blinde bestefaren bor i nabohuset. Boken er delt opp i små kapitler, det er tilbakeblikk til tidligere opplevelser jentene har hatt, og da moren omkom. Og innimellom hører vi om tingenes tilstand nå, som ikke er så bra. Jenny er bekymret for sin storesøster som er blitt rusavhengig og for bestefaren som stadig ser dårligere. Hun savner sin mor og tar et for stort ansvar på sine unge skuldrer og det går utover skolen. Men igjen er språket det fineste. Det er en trist o...

Først publisert på Norske Bokbloggere . I juni samleser vi "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" av Marit Kaldhol, kortlistet i kategorien Årets roman til Bokbloggerprisen 2014. Foto: Øyvind Eide (bilde lånt fra Samlaget) Marit Kaldhol er født i 1955 og gav ut sin først diktsamling i 1983, som het "Lattermilde laken", I 1986 kom billedboken "Farvel Rune", som har blitt en klassiker i barneboksjangeren. Den er oversatt til 12 språk og er den norske billedboken som har fått størst oppmerksomhet internasjonalt. Både i 2006 og i 2010 har Marit Kaldhol Fått Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur. i 2006 for "Kino" en novellesamling for ungdom og i 2010 for "Søkeord: Ayotzintli". Kaldhol fikk også Samlagprisen i 2001. Kilde: Samlaget. "Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz" handler om søstrene Jenny og Solrun som vokser opp sammen med sin mor og bestefar Olvar. De leker på s...

Omsider har jeg lest "Finne ly" av Aina Basso, en bok som er manges favoritt til å vinne Bokbloggerprisen senere i år. Og det kan jeg faktisk forstå etter å ha lest Bassos fjerde bok, for det er en god bok, selv om jeg ikke ble helt overbevist denne gang. Boken har to hovedpersoner som alt dreier seg om og historien sirkler rundt de to. Den ene er den unge tjenestejenta Hanna som søker arbeid på en liten husmannsplass i Finnskogen. Dette er i 1849, og Hanna er av romani-folket, men de på gården er ikke begeistret for de omreisende. På gården bor en enkemann og hans to sønner, Harald og Johannes. Johannes, som er den andre hovedpersonen, svermer for Hanna, men er redd for å nærme seg. Broren Harald prøver seg også på Hanna, men kun når han er på fylla. Han er i tillegg veldig nysgjerrig på Hanna og hennes fortid, akkurat som om han har en mistanke om at hun er av romani-folket.  Handlingen i boken drives frem at begge forteller sin versjon av historien. I starten synte...

Jeg leste "Unnskyld" av Ida Hegazi Høyer i oktober, og var med på bloggernes bølge av begeistring da. Nå er boken med på kortlisten i romanklassen til Bokbloggerprisen, og da tenkte jeg at jeg skulle lese den om igjen. Det er februar som er "Unnskyld" sin måned når det gjelder samlesing og jeg slengte meg med. Og boken er faktisk bedre denne gang, synes jeg, Boken handler om et par, hun og han som møtes en sommerkveld. Hun er 21 år, han fem år eldre og de flytter sammen umiddelbart. De planlegger bryllup og seiletur og verden ligger for deres føtter. Så kommer stadig avgrunnen nærmere og nærmere, og det blir mer og mer ekkelt å lese denne boken. En får lyst til å legge den under sofaen, så en ikke ser den eller gjemme den et lurt sted, men hele tiden vil en lese hva som skjer med de to, til tross for at jeg faktisk vet det! Ida Hegazi Høyer skriver virkelig godt. Det er lange setninger som flyter fint og det er aldri tungt eller kjedelig å lese. Boken starter ...

Da kan vi endelig si hvem som har kommet på kortlistene til Bokbloggerprisen 2014: Kortlisten til prisen ÅRETS ROMAN: - Ida Hegazi Høyer - Unnskyld (Tiden) - Aina Basso - Finne ly (Samlaget) - Marit Kaldhol - Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz (Samlaget) Kortliste til prisen ÅRETS ÅPEN KLASSE: - Ida Jackson - Morfar, Hitler og jeg (Sakprosa, Aschehoug) - Simon Stranger - De som ikke finnes (Ungdomsroman, Cappelen Damm)  - Ingvild Rishøi - Vinternoveller (Noveller, Gyldendal) Og det er nå det hele begynner, nå skal det samleses og listen for samlesningen ser slik ut: Februar - Ida Hegazi Høyer - Unnskyld. Ansvar Silje i  Siljes skriblerier Mars -  Aina Basso - Finne ly. Ansvar Elin i  Bokelskerinnen April - Simon Stranger - De som ikke finnes. Ansvar Line i  Lines Bibliotek Mai - Ida Jackson - Morfar, Hitler og jeg. Ansvar Anita i  Artemisias verden Juni -  Marit Kaldhol - Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lódz . A...

Dette er min siste leste bok i 2014, og jeg må si det ble en veldig bra avslutning! "Mine fem år som far av Bjarte Breiteig er en sterk, grusom og god bok på samme tid. Boken handler om Martin, tobarnsfar som i rekkehus sammen med barna og kona Gina, ei kone som bruker mye tid på jobben. Martin pleier i tillegg nær kontakt med sin ekskjæreste, som forøvrig er en gammel venninne av hans kone, og denne ekskjærestens datter. Når boken åpner så står Martin og lager middag til sønnene sine og sin kone, mens politiet kommer uanmeldt på besøk. De mener at ekskjærestens lille datter er utsatt for overgrep, og at det er Martin som er overgriperen. Martin hevder sin uskyld, og sier han i helgen var hos sin demente mor på pleiehjem, da overgrepet skal ha foregått. Men forfatteren begynner nå å gå bakover i tid. Vi får høre om Martin som virker som en stjernefar og kjekk mann, kanskje ikke er så sympatisk som han virker ved første øyekast. Han har vært utro, mot både kona og ekskjæres...

Etter at jeg oppdaget e-bib, så har jeg lånt norske bøker med utgivelser i 2014 på løpende bånd. Og jeg prøver å velge noe som kan komme i med på nominasjonen til Bokbloggerprisen. For noen dager siden leste jeg "Hekla myter" av Eli Fossdal Vaage, en diktsamling på nynorsk som jeg først oppdaget hos Beathe . Eli Fossdal Vaage skriver om formødrene sine og det er et kvinneliv og søsterskap på kryss av generasjonene som blir beskrevet i denne korte diktsamlingen. Historiene var fine, og diktene flyter lett. Jeg synes Eli Fossdal Vaage har skrevet en fin bok og som alltid synes jeg at nynorsk passer veldig godt når en skriver dikt. Jeg hadde flere tanker og synspunkter på denne boken da jeg var ferdig, men førjulstiden har gjort det slik at jeg har glemt det meste, siden jeg glemte å notere...  Les  Beathes fine omtale, og les om boken hos Cappelen Damm hvor jeg også fant bildet.

"Bare et menneske" var en bok som Silje og Line anbefalte varmt, og da stoler jeg på jeg på den selvsagt. Men dette ble en passelig leseopplevelse for meg, jeg syntes boken ble litt kjedelig. Boken har tre hovedpersoner. Den ene er Bea Britt, hun bor alene i farmorens hus på beste vestkant i Oslo og hun vekkes tidlig en morgen av at politi undersøker om en jente på 12 har forsvunnet der. Sekken til jenta blir funnet i hagen, og dermed er enslige Bea Britt i det store huset en mistenkt i forsvinningssaken.  En annen hovedperson er datteren til Bea Britts datter, nemlig Beate som er student på Blindern og som akkurat har funnet seg en kjæreste. Den tredje hovedpersonen er Bea Britts farmor, som bodde i huset på vestkanten. Når Kristine Næss skriver om Bea Britt og Beate så er det dagens Oslo som blir beskrevet, mens når forfatteren skriver om farmoren og handlingen er hentet ut fra Oslo på 40- og 50-tallet så er vi som lesere veldig klar over det stilskiftet fordi for...

Første gang jeg leste om denne boken var på bloggen til Solgunn . Da hun brukte 3 timer på å lese denne boken i ett strekk så ble jeg veldig nysgjerrig og lastet den ned fra biblioteket for noen dager siden. Og dette er en en bok en nesten får pusteproblemer av. Hedda er en firebarnsmor, gift med en mann som er mye ute og filmer i sin jobb og er derfor mye alene med ansvaret. I tillegg er hun en lektor på videregående skole og har et ansvar der for at ungdommene skal lære seg engelsk blant annet. Hun strever gjennom hverdagen, glemmer nøkler, glemmer å lade opp mobilen og drikker altfor mye. Hun gjemmer flasken under benken og drikker en liten kaffekopp, og en til og en til helt til flasken er drukket opp. I tillegg har hun et stort behov for å bli sett, særlig av menn og har vært utro flere ganger mot mannen sin, og det med tilfeldige menn, naboer og kollega på jobben.  Det er mye som skjer i denne boken, og det meste blir sett gjennom øynene til Hedda, mannen og naboen....

Jeg sprengleser norske bøker, og sist uke fant jeg ut at jeg kunne låne bøker elektronisk fra biblioteket, og da ble jeg veldig fornøyd. Første bok ut da ble "Norske Edelstener" av Emil B. Lund, og jeg ble ikke like fornøyd etter å ha lest den, for dette var langdryge greier, selv om boken var ganske kort. Bokens hovedperson er Victor Sommerfelt. En mann midt på 20-tallet som er oppvokst på Oslos beste vestkant. I boken flyter alkohol, penger er aldri noe problem heller selv om det aldri snakkes om, og det beskrives voldtekt og utroskap og forhold som de unge mennene i boken tar lett på.  Dette er en satirisk bok, og da tenker jeg at en må ha humoren til å like den slags bok. Jeg likte ikke historien, som jeg hadde litt forhåpninger til for Line har snakket om hvor morsom den var siste gangen jeg møtte henne. Dette ble for overfladisk og det eneste jeg tenkte på mest jeg leste var Trond Kirkevaag figuren fra Montebello.  Emil B. Lund skriver ikke dårlig, det synes je...

"Fra jorden roper blodet" er en mannfok-bok vil jeg si, men en bok jeg likte godt! Bokens hovedperson er Tallak Nybuen. Han er en eldre mann, som jeg oppfatter det, og er ute på jakt og skadeskyter en bukk. Han leter etter den lenge, men rekker ikke ned til bygda til det blir kveld, men tar inn på en hytte faren hans har leid ut til jeger. Faren er død for en stund siden, men denne jegeren som heter Henrik, har leid hytta i lang tid. Tallak får overnatte og mennene blir enige om at de skal lete etter bukken dagen etter. Samtalen mellom Tallak og jegeren går sakte fremover. Tallak er ikke så vant til selskap, da jeg har oppfattet han som en liten einstøing der han bodde alene sammen med faren i lang tid.  Boken veksler på samtalene mellom Tallak og Henrik, og tilbakeblikk til da Tallak var barn og en ung mann. Det er en stillferdig bok, og lite som skjer, men naturbeskrivelsene og dialogene er så fint skrevet at det er vanskelig å legge fra seg boken. I tillegg var det...

Denne boken kom som et overraskende leseeksemplar fra Tiden Forlag i oktober. Jeg hadde strengt tatt ikke hørt om boka, men navnet til forfatteren har jeg hørt om før, men aldri lest.  Tok noen uker før jeg kom i gang, siden jeg hadde andre bøker liggende i lesekø, men når jeg først begynte å lese, så var det vanskelig å legge den fra seg.  Boken har to hovedpersoner, det er den Joyce Hatto, en britisk pianistinne som døde i 2006. Hun brukte det siste leveåret sitt, full av kreft i kroppen, til å spille inn over 100 CD-er som viste seg å være forfalskninger. Den andre hovedpersonen er Ida, som blir kjent med Joyce da hun ville ta pianotimer med henne, men som istedet ble en samtalepartner som varte livet ut, med sjeldnere besøk etterhvert som Ida ble eldre. Joyce Hatto er en virkelig person, mens Ida er en fiktiv karakter. Bokens utgangspunkt er avsløringen om CD-forfalskningene. Da reiser Ida fra mann og barn og flytter inn på et hotellrom i London for å skrive om si...

Jeg forbereder meg meg også til Bokbloggerprisen, og jeg ser det er mange bokbloggere som kommer med sine favoritter og det vil jeg også gjøre. Min absolutte favoritt i år, leste jeg så tidlig som i mars, og det er Marit Kaldhols sin bok: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz . Den er så fin, og fortjener at langt flere leser den og er dere i tvil så les også Lena sin fine omtale. To andre bøker jeg vil fremheve er Tyskland av Liv Mossige. Hun er en debutant og nominert til P2 lytternes romanpris. En annen fin bok, som er litt lettere å lese men som jeg synes har fortjent mer oppmerksomhet er Anne Kyong-Sook Øfsti sin bok: Si at vi har hele dagen .  Jeg har lest kun to bøker i Åpen klasse, egentlig tre, men jeg dessverre ikke nominere Kaoshjerte av Lise Grimnes siden jeg kjenner henne. Men jeg har lest en fin diktsamling av Tora Seljebø: Om kvelden blir namna ropa heim . Den satte meg tilbake til barndommen hjemme på Nordmøre og det var veldig fint. Karen har skre...

Frode Fanebust har skrevet en interessant bok om Nordjødykkerne, de modige menn som ofret liv og helse for at Norge skulle bli den oljenasjonen vi har blitt. En yrkesgruppe som Siv Jensen for flere år siden karakteriserte som "vår tid krigsseilere"  og som Frode Fanesbust mener har lurt den norske stat for en milliard eller mer. Forfatteren har skrevet en ganske kort bok, kun på 191 sider, men det er mye fakta, tall og dokumentasjon på at dykkerne faktisk har klart å lure til seg langt mer i erstatning enn det de har krav på. Blant annet er det 17 dykkere som har omkommet, og kun fire av dem var norske.  Fanebust har snakket med flere dykkere, noen står frem med navn, andre tør ikke å gjøre det, og bare det sier sitt.  Boken er litt vanskelig å omtale, da den består av mye fakta, siden dette er en sakprosabok. Og den var interessant, da jeg selv ikke visste så mye om denne saken, og ville nok ha stolt på den historien som nordjødykkerne forteller.  Dette er...

La meg si det med en gang, jeg kjenner Lise, så derfor blir dette en annerledes bokomtale, men jeg vil omtale den, for å holde oversikten over bøkene jeg har lest og fordi jeg vil at Lise skal vite at jeg likte boken hennes veldig godt! Første gangen jeg møtte Lise var februar 2012 da vi skulle planlegge en bokbloggertreff i forbindelse med Bokfestivalen senere på året. 2 1/2 år senere sitter hun og forteller om boka si til meg og Silje på treffet og ler når jeg sier at jeg ikke liker bøker med huldrer og overnaturlige innslag. "Da kommer du ikke til å like boken min, Gro", lo Lise, men altså det gjorde jeg. Boken handler om Minja, 16 år gammel Stovner jente, bor sammen med sin mor og er beste venn med Josef. Handlingen er delt opp i tre deler, Første del starter med Minja som våkner opp og har hukommelsestap og husker ingenting av de to siste ukene. I del to får vi vite hva som skjedde de to ukene Minja ikke husker noen ting fra, og bokens siste del prøver hun å ordne ...