Finne ly av Aina Basso
Omsider har jeg lest "Finne ly" av Aina Basso, en bok som er manges favoritt til å vinne Bokbloggerprisen senere i år. Og det kan jeg faktisk forstå etter å ha lest Bassos fjerde bok, for det er en god bok, selv om jeg ikke ble helt overbevist denne gang.
Boken har to hovedpersoner som alt dreier seg om og historien sirkler rundt de to. Den ene er den unge tjenestejenta Hanna som søker arbeid på en liten husmannsplass i Finnskogen. Dette er i 1849, og Hanna er av romani-folket, men de på gården er ikke begeistret for de omreisende.
På gården bor en enkemann og hans to sønner, Harald og Johannes. Johannes, som er den andre hovedpersonen, svermer for Hanna, men er redd for å nærme seg. Broren Harald prøver seg også på Hanna, men kun når han er på fylla. Han er i tillegg veldig nysgjerrig på Hanna og hennes fortid, akkurat som om han har en mistanke om at hun er av romani-folket.
Handlingen i boken drives frem at begge forteller sin versjon av historien. I starten syntes jeg dette var litt forvirrende, for det var vanskelig å skille hvem som var hvem, men etterhvert var dette lett å skjønne. Historien var ganske treg en lang stund, men det ble veldig spennende på slutten og det var ikke mulig å legge fra seg boken før siste side var lest.
Men det som drar opp for min del er Aina Bassos nydelige språk. Hun har en måte å skrive på som gjør at det er en sann glede å lese hennes bøker. Jeg har lest alle Bassos bøker, og alle har nydelig språk, selv om historiene ikke fenger like mye hver gang. Om denne boken når opp til å vinne Bokbloggerprisen det gjenstår å se i september.
Flere omtaler av denne boken finner du på Norske Bokbloggere.
Boken har to hovedpersoner som alt dreier seg om og historien sirkler rundt de to. Den ene er den unge tjenestejenta Hanna som søker arbeid på en liten husmannsplass i Finnskogen. Dette er i 1849, og Hanna er av romani-folket, men de på gården er ikke begeistret for de omreisende.
På gården bor en enkemann og hans to sønner, Harald og Johannes. Johannes, som er den andre hovedpersonen, svermer for Hanna, men er redd for å nærme seg. Broren Harald prøver seg også på Hanna, men kun når han er på fylla. Han er i tillegg veldig nysgjerrig på Hanna og hennes fortid, akkurat som om han har en mistanke om at hun er av romani-folket.
Handlingen i boken drives frem at begge forteller sin versjon av historien. I starten syntes jeg dette var litt forvirrende, for det var vanskelig å skille hvem som var hvem, men etterhvert var dette lett å skjønne. Historien var ganske treg en lang stund, men det ble veldig spennende på slutten og det var ikke mulig å legge fra seg boken før siste side var lest.
Men det som drar opp for min del er Aina Bassos nydelige språk. Hun har en måte å skrive på som gjør at det er en sann glede å lese hennes bøker. Jeg har lest alle Bassos bøker, og alle har nydelig språk, selv om historiene ikke fenger like mye hver gang. Om denne boken når opp til å vinne Bokbloggerprisen det gjenstår å se i september.
Flere omtaler av denne boken finner du på Norske Bokbloggere.
Har kost meg med omtalen din. Ser vi er ganske enig om at denne boken holder mål :)
SvarSlettÅja, boken holder mål, men holder det inn til å vinne Bokbloggerprisen? Det er jeg litt spent på. Men Aina Basso skriver så fint at det er en opplevelse å lese bøkene hennes :)
SlettVeldig enig med deg Gro. Likte boka, men det var litt forvirrende med de forskjellige synsvinklene i starten, men den tok seg veldig opp etterhvert.
SvarSlettJa, den tok seg opp og veldig spennende på slutten. Men at det var en litt treg handling i starten trekker litt ned for min del
SlettDenne leste jeg i påsken, og husker jeg likte den veldig godt- og likevel husket jeg ikke hva det var som gjorde inntrykk før jeg sjekka omtalen min. Det viste seg at jeg likte alt ved den! Ja ja... Manns minne osv...
SvarSlettHe-he, dette er som meg, jeg må også sjekke tidligere omtaler om hvorfor jeg likte eventuelt ikke likte boken. Og når jeg leser hva jeg tenkte den gang, så husker jeg alt... :)
Slett