Groskro leser

Boktema hos Anette denne uken er hvilken bok skulle du ønske ble en film eller serie? Og jeg velger meg en av mine favorittbøker "Den glemte hagen" av Kate Morton. Denne boken var så utrolig bra. Boken om 100 årige Nell som dør i Australia og hennes datterdatter som leter etter bakgrunnen hennes, for hun var veldig tilbakeholden med å fortelle om sitt liv. Har du ikke lest den, så anbefales den på det varmeste. Kikk inn på siden til Anette og se andre bloggere foreslå sin bok som kunne ha blitt den perfekte film eller serie.

Dette er en bok jeg fikk som leseeksemplar av Silke Forlag , og det er en kriminalroman, en sjanger jeg liker godt. Og jeg satt i gang sist mandag tror jeg, men jeg har brukt tid og det var litt tungt å lese.Det var mange setninger som var omstendelige og tunge å lese, les Pervolutos gode anmeldelse og forstå. Boken handler om å løse gåten på hvem som drepte Jane Neal, en snill gammel dame som var godt likt i det lille lokalsamfunnet hun levde i. Hun ble drept av en pil som er skutt med en bue rett i hjertet hennes. Det er en sympatisk beskrevet førstebetjent som etterforsker mordet, og selvsagt på slutten av boken så ble mysteriet nøstet opp. Dette var en lite god bok. Jeg leste den ut, men mest fordi jeg ville vite hvem morderen var og hvordan det ble løst. Å starte på en bok og ikke lese den ferdig er litt i mot min natur, selv om det skjer innimellom. Mulig at smakebiten virket som om jeg var positiv, men jeg måtte være det for å motivere meg selv til å lese videre

På grunn av MGP så holder jeg meg våken enda, og kan være med på Flukten fra Virkelighetens søndagstradisjon: En smakebit på søndag . Der deler vi et utdrag fra en bok som en leser i fra nå eller skal lese ganske snart, og på den måten kan flere oppdage bøker en ikke har visst om. Jeg holder på med krimboken "Skjulte liv" av Louise Penny og har kommet til side 186: "Kunne Matthew ha drept Jane?" spurte Ben og bød alle rundt bordet etter tur på chili con carne. Han mente å stille spørsmålet til alle, men vendte seg naturlig og instinktivt mot Peter. "Jeg kan ikke tro det" sa Olivier da Peter unnlot å svare. "Hvorfor ikke?" Nok en gang snudde Ben seg mot Peter. "Det skjer jo ulykker". Jeg har kommet så vidt over halvveis, og det er mye igjen enda, og hvem som er Jane Neals morder har ikke jeg greidd å finne ut i allefall. Så om noen synes det virker som om jeg avslører noe så gjør jeg ikke det, det er bare en samtale under et m

Mitt femte bokryggpoesi på en fredag: Saman er ein mindre aleine det beste i livet kjærlighet Andre som har bokryggpoesi: Leselyst , Av en annen verden , Beathesbokhylle .

I dag har jeg sittet på kontoret og sett på Anettes boktema og tenkt på om jeg har en favorittforfatter på H, og jeg kom plutselig på Hans Hyldbakk . Dette er en lokal dikter som er kjent over det ganske land, spesielt med diktet Vårsøg som er tonesatt av Henning Sommero. Det er på Surnadalsdialekt, som er min hjemkommune (Bøfjorden er bygda mi), og det er så fint, hør bare på sangen: I tillegg er jeg veldig glad i sangen "E slåttateja", som er andre video her. Den er trist, men allikevel full av av håp. Og så til slutt den jeg synes er aller finest: Nordmørsminne. Da får jeg faktisk en klump i halsen. Dette ble kanskje vel patriotisk, men det er vel lov nå rett etter 17 mai og mens vi håper på at Tooji skal gå videre i Melodi Grand Prix? Jeg vil aller mest kalle det en hyllest til fagre Nordmøre :-)

Den boken fikk jeg som et leseeksemplar av Pax Forlag og jeg var veldig spent på den. Grunnen er at jeg ikke alltid synes at bøker med handling i Sørstatene i USA med Ku Klux Klan sentral i handlingen er så spennende. Jeg vet ikke hvorfor, men dette har jeg opplevd med flere bøker. Men dette var ikke tilfellet med ”Mississippi”, grunnen til at det tok en uke er at jeg har hatt det travelt. Boken handler mest om Laura McAllan som gifter seg med Henry McAllan får to jenter og flytter fra byen til en plantasje i Mississippi. Laura var forespeilet et fint hus med elektrisitet, bad og vanlig komfort og et fikentre i hagen, men da hun kom til huset var det leid ut til noen andre og de måtte ta til takke med et hus i nærheten av plantasjen.  Huset blir døpt til Gjørmehølet og Laura må i tillegg forsørge sin usympatiske svigerfar. Boken er skrevet på en måte hvor seks stykker forteller sin del av historien. Det er Laura, hennes mann, svoger, Florence som er hennes hushjelp, Hap s

Mitt fjerde bidrag til Bokryggpoesien: På kjøkkenet i fjor sommer ingen må vite Andre bidrag: Leselyst , ebokhylla mi , Beathesbokhylle .

Endelig noe håndarbeid som er ferdig, og denne gang et heklet sjal fra oppskriften til Sols(tr)ikke Hadde mye alpakka garn liggende, men måtte supplere med mer for å få det stort nok. Tror dette kommer til å varme godt når det blir kjølige kvelder om høsten og dager når det blir vinter. Slik skal jeg bruke det når det blir vinter har jeg tenkt. Fine farger, og veldig varmt = veldig fornøyd med resultatet :-)

Etter fire dager med Vei og Anleggs-messe og bare en dag som gjenstår så kan jeg begynne å blogge litt igjen, og ikke minst kommentere. Men jeg rekker å poste et innlegg av Flukten fra virkelighetens ukentlige utfordring "En smakebit på søndag". Dette er en bok jeg skal begynne på, et leseeksemplar fra Pax Forlag, Mississippi av Hilary Jordan. Den begynner slik: " Henry og jeg gravde hullet syv for dypt. Var det grunnere var det store sjanser for at liket ville dukke opp igjen under den neste store flommen: Morn gutter! Dere husker meg? Se innom Maris blogg for flere smakebiter, jeg gleder meg til noen roligere dager, slik at jeg at fortsette på denne, virker lovende starten i hvertfall. God søndag!

Omtale om denne boken leste jeg først hos Bokelskerinnen som blant annet skrev at den kunne minne om Kate Mortons bok ”Tilbake til Riverton”, noe jeg vil si meg enig i. Boken starter med Elise Landau, ei ung jødisk jente i 1938 som bor i Wien. Når andre verdenskrig nærmer seg så må hun reise fra sine foreldre og søster og skaffe seg arbeid som stuepike på den engelske landsbygda. Borte fra overklasse livet hun levde i Wien, til å bli ei som ble kommandert i. Elise havner på godset Tyneford, men savner sårt sin familie og skriver lange brev til de i Wien og søsteren som har reist til USA med sin mann. Elise har med seg ett minne fra sin far forfatteren Julian Landau, en fiolin med en fortelling i. Julian hadde tatt med seg fiolinen til en filiolinmaker og fikk den demontert, la manuskriptet i fiolinen og monterte den igjen. Fra moren operasangeren Anna Landau, fikk Elise med seg et perlekjede. Disse to tingene er det kjæreste hun har og vokter det hver dag. Livet på Tyn

Ingen søndag uten Flukten fra Virkelighetens utfordring: "en smakebit på søndag". Man slår opp i boken en leser nå og deler litt av et avsnitt i boken.  Jeg leser "Fortellingen i fiolinen" og har kommet til side 168, og denne boken liker jeg veldig godt.  "Fingrene mine var fulle av frostknuter, og jeg strevde med å stryke av fyrstikken for å tenne ildstedene i dagligstuen. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var å kjenne seg varm. Jeg skalv foran kjøkkenkomfyren med hendene rundt tekruset, lite lysten på å våge meg ut i det iskalde huset" Klikk innom Maris blogg for flere smakebiter. God søndag!

Mitt tredje bidrag til Bokryggpoesien: Jeg skal gjøre deg så lykkelig som dine dager er mot nordavinden Andre bloggere med bokryggpoesi: Leselyst , Anitas blogg , Anja , ebokhylla mi , Av en annen verden , Kulturkroken , Beathesbokhylle

Jeg har vært på Oslo Nye Teater og sett "Postkort fra Lillebjørn" og så fin en opplevelse det var!!  Det var en musikal med sanger av Lillebjørn Nilsen og han er en Oslo-mann, ingen tvil om det. Mange av de fineste sangene hans var med, og noen av mine favoritt sanger er "Alexander Kiellands Plass" og "Stilleste gutt på sovesal 1", de var med. Mange ukjente sangere og skuespillere, foruten Unni Wilhelmsen og Elisabeth Carew, men det var et godt crew og den unge gitargutten på 14 år var aldeles strålende. Litt over 2 timer i Lillebjørn Nilsens musikalske univers fløy avsted. Jeg har lånt bilder fra Oslo Nye Teater.

I kveld har jeg sett filmen "Ekstremt høyt og utrolig nært". En film som er basert på boka til Jonathan Safran Foer. Boken handler om 11-årige Oskar Schell som bor i New York og mister faren sin 11.september, under terrorangrepene. Oskar sliter med å akseptere at faren er borte, faren som lekte med Oskar og deres spennende skattejakter. Ett år etter terrorangrepene så knuser Oskar en vase hvor det ligger en nøkkel i en konvolutt og Oskar blir besatt av å finne boksen som den hører til. Gjennom å lete gjennom New Yorks gater etter alle de med navnet "Black" som sto på konvolutten, ser vi små glimt av faren og moren før og under terrorangrepene. Oscar har i tillegg god kontakt med sin bestemors som har en leieboer. Denne gamle mannen, glimrende spilt av Max von Sydow, blir med Oscar på letingen etter boksen. Jeg synes filmen er fin med en veldig treg start, da var det nesten så jeg sovnet. Men den tok seg voldsomt opp og jeg syntes det var en film som er verd

En kollega kom til meg og sa at jeg måtte lese "Reisen hjem" av Lori Lansens, det var en av de beste bøkene hun noen gang hadde lest. Og den var så trist, så jeg måtte forberede meg på det. Egentlig blir jeg litt skeptisk når jeg hører slike ting om en bok, men jeg lånte den og jeg "slukte" den. Det er en bok på nesten 500 sider, og siden jeg leser litt sakte, så synes jeg at tre dager var ganske raskt :-) Historien er kanskje enkel men aldri klisjéfylt som det kan bli og karakterene så fine. Boken har en hovedperson, Addy Shadd. Vi får høre om hennes liv som ung jente, forelsket i en gutt på samme alder som jobber på gårdene der hun bor. Men den sommeren hun fylte 15 blir hun voldtatt av en av bygdas menn og gravid. Addy blir utstøtt av familien og må klare seg selv.  Når Addy er i 70-årene så blir hun bedt om å ta seg av fem år gamle Sharla som blir forlatt av sin mor og hennes nye kjæreste. Og denne delen av historien om hvordan den gamle damen uten familie