Groskro leser

Da er februar over og første måneden med samlesing er over. Første bok ut var barneboken i Åpen klasse; "Fugl av Lisa Aisato" og Silje var ansvarlig for samlesingen. Jeg ante ikke hvilken bok dette var før jeg så at den var med på langlisten av de som var nominerte til Bokbloggerprisen i år, jeg måtte rett og slett "google" den. Og da den kom på kortlisten så kjøpte jeg den for å lese den.  Jeg har bladd og jeg har lest i boken. Lest de korte tekstene og sett på de fine tegningene til Lisa Aisato. Lenge har jeg prøvd å komme på noe nytt å si som ikke er sagt om boken av andre bloggere, men det er nærmest umulig.  Dette er en nydelig billedbok som handler om ei lita jente som bor hos bestefaren sin, men som ønsker å blli en fugl og fly vekk om vinteren og komme tilbake om sommeren. Hun er et menneskebarn og kan ikke å fly men ønsker det så mye at det går i oppfyllelse året etter at hun ønsket å bli en fugl første gang.  Historien er fin men aller fine

Jeg visste med en gang at jeg skulle lese Hanne Kristin Rohdes kriminalroman, da jeg leste nyheten om at hun skulle gi ut bok. Og da mailen fra Kagge Forlag kom, så var jeg ikke sen til å takke "ja" til et leseeksemplar. Hanne Kristin Rohde er jurist og politiinspektør, og leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, en jobb hun har permisjon fra nå. Hun har fremstått troverdig og sympatisk i jobben sin, og med stor nysgjerrighet kastet jeg meg over boken. Bokens hovedperson er Wilma Lind, som er en nyansatt leder i Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo. Og allerede her ser jeg for meg Rohde som hovedpersonen, siden de har like stillinger. Wilma sliter litt på hjemmebane med en mann som er reiser mye og ser ut til å ha noen finansielle hemmeligheter med sin kone. På jobben strever hun med sjefer som elsker å herse og budsjett som er lavt i forhold til de tiltak som bør settes i verk på avdelingen. En overgriper er løs i Oslo og

D ette er min foreløpige mammut-fangst, men jeg mangler "Leon og Louise", så jeg må nok på en runde til :) Liker å ha rekkefølgen i bokserier jeg liker, for serien til Kalletoft liker jeg, også var første bok til Øystein Wiik veldig lovende, så hadde det ikke vært for at bøkene er så tjukke så hadde jeg lest de raskere. 

Med to veldig gode venninner som får til sammen tre babyer på 2 måneder, da må en bare strikke på høygir. To tepper har jeg blogget om, da de ble overrakt i november, og nå er det tredje overrakt. Denne gang en gutt, men siden jeg har strikket ett i blått, så strikket jeg ett i grønn-toner denne gang. Passe størrelse og veldig fint i bølgemøster, det kjedeligste er å feste alle endene, 104 stk til sammen :) Og her er de tre heldige babyene, er de ikke verdens fineste? Tvillingene lengst bort og jenta i midten, veldig morsomt å strikke til disse tre :) Oppskriften fant jeg på Drops sine sider .

Dronning Margrethe av Annelise Bistrup Mamma fikk denne boken til jul for mange år siden, og allerede i fjor da jeg så at kategorien "Kongelige" dukket opp i Ingalills lesesirkel skjønte jeg at jeg skulle lese denne. For jeg synes at dronning Margrethe er kul.  Hun ble født midt i begynnelsen av andre verdenskrig og var den eldste i en søskenflokk på tre døtre. Derfor var det ikke gitt at Margrethe ble dronning, men Danmark endret loven om tronfølger i 1953, og dermed var Margrethe klar til å ta over da hennes far, kong Frederik, døde i januar 1972. Hun har nå vært dronning i 42 år. Jeg syntes ikke at denne biografien var så spennende. Hun var skikkelig som barn, gikk på kostskole og møtte sin franske greve og giftet seg i 1967. Fikk sønnene Frederik og Joachim i 1968 og 1969 og ble dronning i 1972. Og siden det har hun vært dronning uten de store skandaler. Det var litt bruduljer da hennes mann, prins Henrik, følte seg forbigått av sin sønn kronprins Frederik, o

Enda en Maria Lang krim er lest og jeg er igjen veldig begeistret. Selvsagt er det trist med mordene, for det er ofte mer enn ett mord i bøkene til Maria Lang, men Puck og de andre er så hyggelig beskrevet at jeg synes det er en kose-krim allikevel. Og så er det så fint å lese disse bøkene på toget, da er en fremme før en vet ordet av det :) Denne gangen er det sensommer og Puck Bure er invitert til tante Otties sommerhus. Hun blir imidlertid advart om naboene av tanten sin, før hun drar. Og det skal vise seg at det er berettiget. Naboene er Adèle Renman og hennes familie, og Adèle er veldig rik og styrer familien med har hånd. Hun deler ikke ut arven til sine familiemedlemmer, og det skaper irritasjon. Tante Ottie er bekymret for venninnen sin og prøver å advare Puck før noe faretruende skjer, men det skjer allikevel ett mord. Som vanlig er det Puck som prøver å løse mordgåten, men får etterhvert god hjelp av Christer Wijk. Og det er ganske forutsigbart det som skjer, for alle b

Den røde notatboken er en Paris-gave fra snilleste Silje , og den tar jeg i bruk for å skrive omtalene mine i. Bjørg har dratt i gang bokhyllelesing og jeg fant ut at her hadde jeg flere bøker jeg kunne delta med. Det er veldig mange uleste bøker i bokhylla mi, men nå blir noen lest. Første kategori ut er "Skandinavisk bok fra 1900-tallet" og jeg valgte da "Syndere i sommersol" av Sigurd Hoel som kom ut i 1927. Denne boken vant jeg forøvrig i en give-away hos Line for snart 2 år siden. Boken ble skrevet mellom de to verdenskrigene og Sigurd Hoel kalte selv boken for "et kort lykkelig gløtt mellom de to verdenskrigene". "Syndere i sommersol" ble forøvrig Sigurd Hoels gjennombrudd. Grunnen til at jeg valgte denne var først og fremst på grunn av tittelen for den synes jeg er så fin. Og at det er en kjent og mye omtalt bok gjorde også sitt til at denne boken ble lest nå. Men jeg ble dessverre ikke begeistret. Jeg synes boken er kjedelig r

Det er første februar og vi starter samlesingen til Bokblogger-prisen. Her er det mer informasjon om hvordan samlesingen skal foregå. Første bok ut er "Fugl" av Lisa Aisato i Åpen klasse og Silje er den som er ansvarlig for denne boken. Da jeg fikk vite at denne boken kom på kortlisten, så måtte jeg først google den og så kjøpe den. Denne boken var for meg helt ukjent, men den er veldig fin. Jeg har lest den flere ganger allerede, men jeg må lese den litt mer før jeg skriver om den. Det er vel først og fremst en barnebok, men teksten er til ettertanke for voksne også. Det jeg allikevel blir mest imponert over er de fine illustrasjonene i boken, og bare de i seg selv er en god grunn til å bla i boken mer enn en gang.