Groskro leser

"Meg eier ingen" av Åsa Linderborg er en bok jeg har hørt mye om. Om den alkoholiserte faren som tok seg av datteren da moren forlot dem. Dette hørtes ut som en trist og god bok, og jeg liker biografier så denne kunne jeg like, tenkte jeg. Det er forfatterens oppvekst med sin far, boken handler om. Moren finner seg en annen mann, og herdermester Leif Andersson tar seg av lille Åsa. Herdermester fordi han jobbet som herder på metallverket i Västerås i Sverige. Han sykler til barnehagen og setter henne av ute selv om det er iskaldt midt på vinteren, for han skal rekke å komme på jobben for å stemple inn. Han sykler fra barnehagen med Åsa, til besteforeldrene for å spise middag, for han bruker mye av pengene til alkohol. Åsa bor hos sin far frem til hun blir 14 og flytter hjem til sin mor og hennes nye familie. Da går det fortere nedover med faren, og hun unngår han mer og mer. Og det er nettopp da boken blir ekstra sørgelig. Å lese hvordan hun stadig unngår å se han, og hvorda

Idag gikk jeg og to venninner rundt Semsvannet i Asker. Har aldri gått her før, og det var litt usikkert med været for det var mange svarte skyer på himmelen da jeg tok toget, men det sprakk opp og ble bra :-) Turen ble kjempefin. Passe langt, passe variasjon på terrenget og nydelige høstfarger. En blanding av oransje og grønt :-)

På fredag hentet jeg startnummer og chip'en (for å ta tiden) for å delta på dagens Ti for Grete. Jeg er ikke i superform, etter at jeg trente litt regelmessig fra februar til mai, så ble det en bråstopp. Men nå tror jeg at jeg skal ta det opp igjen, for det er gøy å røre litt på seg. Og tiden ble såpass bra i forhold til hva jeg forventet, så da er det en motivasjon til å delta neste år også :-) Her er jeg startklar, med lilla t-skjorte fra arrangøren, det var jo suverent da :-) Og på slutten av løpet var det ei som ropte "Heia Gro, nå er det ikke langt igjen". Det var så oppmuntrende. Og så medaljen da, Ti for Grete - en hyllest til Grete Waitz, en strålende norsk idrettslegende.

I juni begynte jeg på en sjelevarmer i garnet Puno. Første arm gikk fort, så ble det kjedelig...Og i dag var jeg på besøk hos ei venninne, og da ble det en liten fotosession. 68 cm rett og vrang er ganske kjedelig, så derfor brukte jeg sommeren på dette plagget. Men i helgen begynte jeg på arm to og vips så var den ferdig, just in time til kulda kommer :-) Sjelevarmeren er strikket i ett. Begynte med ermet og avsluttet med ermet. Det er to rør med et ryggstykke for å forklare det enkelt.

Nok en gang fikk jeg en bok fra Silke Forlag , og det er litt spennende å lese disse bøkene som plutselig ligger i postkassen min. Det er ikke noe krav om å blogge om bøkene, men jeg gjør det fordi jeg liker å ha oversikt over hvilke bøker jeg har lest. Dette er en ganske gammel bok, som ble publisert for første gang i 1958. Handlingen foregår i New York i begynnelsen av 1950-tallet. Hovedpersonene er unge jenter fra småbyer som reiste til New York for å søke lykken. Caroline fikk jobb i et forlag etter at hun ble forlatt av forloveden, og stiger raskt i gradene fra sekretær til redaktør. April kom fra landet til storbyen, og levde jet-sett livet med en mann som ikke elsket henne. Og Gregg kom til byen for bli skuespiller, men forelsket seg i feil mann. Dette høres vel ut som en typisk dame-roman, og det var det også. Men det var en lettlest og underholdene roman, som absolutt fortjener nye leser. Noen bøker er til for å underholde, som noen teaterstykker eller filmer er, og det netto

I dag har jeg vært på Bokfestival, ikke så kjempelenge for jeg ble litt kald, til tross for mye klær. Så nå sitter jeg her med sjal rundt meg, og drikker te. Men det var fint vær i dag, og mye folk ute. Og det er godt skiltet på Karl Johan, så det er ingen tvil om at det er Bokfestival. Da jeg gikk forbi Egertorget så var Øystein Wiik der. Han sang først litt opera og leste ett kapittel fra sin nyeste bok som heter "Slakteren". Den boken virker spennende og bra altså, så det skal jeg legge meg på minne. Ellers så gikk jeg blant stabler av bøker som både var på tilbud og ordinær pris, men jeg kom hjem med fire bøker, deriblant en guidebok over Paris, noe som kommer godt med da jeg skal til Paris om noen uker. Og det var veldig mye folk ute, men det er litt dumt å se de som blir irriterte over å stå i kø, det er noe som faktisk hører hjemme på en festival. Og når det er mennesker ute med rullator og barnevogn, så er det godt å se, for da er det en festival for alle.

Lenge har jeg gått uten klokke på armen, fordi jeg kunne bruke klokken på mobilen. Men så ble det tungtvint etterhvert og i dag har jeg kjøpt meg en stor, lilla klokke. Klokken ble kjøpt på Bjørklund på Byporten, og servicen var utrolig bra. Da blir jeg så glad, for da får jeg lyst til å komme tilbake. Foreløpig er klokken veldig uvant og stor, men jeg vet jeg kommer til å like den :-)

I helgen er det Oslo Bokfestival - og dit skal jeg :-) Har ingen planer, så jeg skal ta på meg gode sko og rusle rundt. Bildet har jeg lånt herfra . Og på Oslo Bokfestival sine sider kan dere lese hele programmet fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag.

Mattis Øybøs bøker har jeg oppdaget ved å gå på bakgårdssalg. I 2009 fant jeg " Ingen er alene ", ei bok jeg likte veldig godt og i fjor " Alle ting skinner ", men den var ikke en like stor leseopplevelse. Og i år fant jeg altså "Karin og Kareem". Boken starter med at filmen "Huset" er åpningsfilm på en filmfestival i Oslo, og den unge regissøren Kareem er invitert. Han bodde sammen med sine foreldre på Grünerløkka, men er nå bosatt i London. Filmen hans blir av kritikerne tolket som en kritikk til den amerikanske okkupasjonen Irak. Karin, som studerer fransk og er værmelder på si, sitter også i salen. Hun har blitt sett av over to millioner på internett, på relativt kort tid, etter at hennes eks-kjæreste la ut en sexvideo av dem på nettet. Karin og Kareem møtes, og bokens handling skjer i løpet av kvelden, natten og morgenen han reiser tilbake til London. Men med tilbakeblikk på hvordan Kareem kom opp med ideen til filmen, og filmingen av den,

Oslo 31.august - en kinofilm jeg virkelig anbefaler! Det er en stille film, men det skjer mye, og den er aldri kjedelig. Filmen handler om Anders, 34 år gammel som har vært innlagt ved avrusningsklinikk. Vi følger han en dag, kveld, natt og morgen til 31. august, hvor han skal på jobbintervju. Både før og etter jobbintervjuet oppsøker han gamle venner. Anders møter vennene for å forstå hvilken verden som venter seg utenfor avrusningsklinikken etter fem år. Anders Danielsen Lie som spiller Anders, er en utrolig god skuespiller, og bærer filmen så og si alene. Morsomt er det også å se at det er mange andre ukjente skuespillere, og de er veldig flinke. Og så er det gøy å se og kjenne igjen alle stedene som blir filmet. Les også Mettemors opplevelse av filmen. Bildene er lånt av Filmweb .

Jeg fikk et eksemplar av denne boken fra Silke Forlag , og dette er den tredje boken til Karin Brunk Holmqvist. Hennes to tidligere bøker har jeg ikke lest, men jeg har fått med meg at den første var veldig morsom, og den andre var en blek kopi av den første. Men siden jeg ikke har lest noen av disse to, så var jeg spent på denne boken og dens to hovedpersoner Alma og Margit. Etter min mening to skjønne damer på 79 og 81 år som må flytte på alderhjem under tvang, da husene deres skal jevnes med jorden da kommunen skal legge vei der husene deres står i dag. Med de to damene på samme rom, så går deres liv over fra å være A4 og forutsigbart til å bli spennende. Damene setter inn en annonse hvor de leter etter en mann til hver av seg, de terroriserer aldershjembestyrerinnen etter at de tok henne på fersken med en lokal politiker og kjøper langbukser. Dette var en søt liten historie om damene Alma og Margit og jeg koste meg gjennom hele boken. Jeg må si jeg var litt skeptisk da jeg leste hv

Jobbet litt lenge i dag, og på hjemveien tok jeg en tur innom Strikkedilla. Og der så jeg et Arne & Carlos oppskrift-hefte. Så jeg kjøpte meg lilla garn og skulle sette meg ned og kose meg med håndarbeidet. Men oppskriften er krevende..., her må jeg følge med. Jeg har jo egentlig en god del andre ting å fullføre, men jeg merket at jeg måtte bare begynne på noe nytt nå :-)

I dag var jeg på et bakgårdssalg i Huitfeldtsgate i Oslo, les mer her hos Dipsolitteraten . Og jeg anbefaler dere å gå dit om dere er i Oslo. Jeg måtte bare velge blant de jeg kom til å lese, ikke alle de jeg kanskje kunne komme til å lese engang. Så nå ble det "Karin og Kareem" av Mattis Øybø, "Vi har så korte armar" av Olaug Nilsen og "Ned til hundene" av Helle Helle. De to første har jeg lest bøker av tidligere, og jeg likte de godt. Helle helle har jeg ikke lest noe av, men jeg mener å ha lest noen omtaler på blogger. Det skal jeg finne mer ut når jeg skal blogge om bøkene etter at jeg har lest de.