Groskro leser

Jeg har lest en god bok, faktisk så god at at jeg bare så vidt fikk med meg det siste av innspurten i Tour de France på søndag. Denne boken gikk som en farsott blant bokbloggerne i fjor, og jeg husker godt coveret med den røde paraplyen. Så da denne kom på salg, så måtte jeg lese den. Boken starter med forlagsredaktøren Camille som mistet sin mor brått og mottar mengder av kondolansebrev. Blant alle disse brevene er det ett som skiller seg ut og det er skrevet av en Louis. Hun tror først at det er et utkast til en roman, men det dukker opp stadig flere brev, hver tirsdag, som etterhvert blir en historie. En historie som Camille skjønner kan være om henne. Brevene som kommer hver tirsdag forteller om et vennskap under andre verdenskrig mellom den velstående kvinnen Madame M som har alt i livet, unntatt et barn, og den unge malerinnen Annie. Etterhvert som vennskapet utvikler seg så tilbyr Annie seg å bære frem et barn for sin eldre og barnløse venninne. Som sagt så gjort og Annie ...

I går var jeg på Verdens Ende ! Et nydelig sted ved Tjøme som jeg bare har lest og hørt om, men når vi skulle ta oss en tur i nybilen så fant vi ut at det ville være bra å kjøre hit og være noen timer. Det er et vippefyr som er karakteristisk for stedet og nederst her er det tatt på skrå, men det var så blå himmel at jeg måtte få med mesteparten av det.  Igjen et bilde på skrå, som jeg syns er morsomt, og her er det hav og himmel.  Hvor vi satt var det også noen strå og litt skygge ved noen steiner, noen jeg benyttet meg av i varmen, for det var i hvertfall over 30 grader... Denne fine dagen ble avsluttet med spising i Oslo, og det var så varmt og fint i går kveld. I dag deriomot har det lynt, tordnet og regnet ganske så voldsomt, men det er godt det også, så blir luften litt klarere :)

Jeg har lest den siste av de nominerte bøkene til Bokbloggerprisen, denne gangen "De usynlige" av Roy Jacobsen. En bok som har fått flotte kritiker og mengder av høye terningkast og som har blitt en favoritt blant mange bloggere og mine forventninger ble ikke lavere av den grunn.Men for meg ble dette bare en OK leseopplevelse, jeg syntes rett og slett at det ble litt kjedelig. Boken handler om familien Barrøy som består av Ingrid, som etterhvert blir hovedpersonen i boken, hennes foreldre Hans og Maria, hennes bestefar Martin, hennes tante Barbro som etterhvert får sønnen Lars. De jobber og sliter på øya som også heter Barrøy, i begynnelsen av 1900-tallet. Og det er et hardt og arbeidssomt liv de lever og kjemper hardt for å få endene til å møtes. Boken er ikke så lang og det er ikke så mye som skjer, til tross for at fortellingen over over ca 15 år. Noen ganger hopper Jacobsen langt frem i tid, andre ganger dveler han lengre ved en hendelse eller ett år. Grunnen til ...

Jeg har vært i Wien, 20 år etter at jeg var au-pair der. Var der en gang for 14 år siden også, men det er en by som på mange måter er helt magisk for meg, så det å komme tilbake var helt fantastisk. Den vakre Stephansdomen midt på Stephansplatz (selvfølgelig) er et naturlig midtpunkt for en tur til Wien. Den vakre katedralen er åpen for publikum, og i år var jeg også opp i det ene tårnet og så utover byen. Jeg er litt redd for høyder og trange heiser, men det gikk veldig bra. Siden det var barn med i reisefølget mitt dro vi innom Praterparken, og der så vi kun det store Risenradet, som jeg tok i 1994. Men det var andre karuseller og tømmerstokk som jeg heller tok. Faktisk var Praterparken langt bedre enn jeg husket at den var. I Stadtpark, bare noen holdeplasser fra Stephansplatz står Johan Strauss i en nydelig park. Her skulle jeg gjerne ha vært lengre, men det var bare en park vi rømte til da det ble litt kaotisk og mange mennesker i byen på avreisedage. Og så gikk vi sel...

Harens år av Arto Paasilinna Juli-boken i Lines lesesirkel var det finske Arto Paasilinnas bok "Harens år" som sto for tur. Jeg oppdaget denne forfatteren først hos Lise i 2009 og kjøpte meg denne boken ved mammutsalget 2010 og leste den. Og da var jeg vilt begeistret og leste 6-7 bøker av han på kort tid. Da fikk jeg en overdose av Paasilinna kan du si, og jeg har ikke lest noe av han siden.  Men nå i helgen har jeg igjen lest historien om Vatanen og haren. Boken starter med at journalisten Vatanen er med en fotografkollega på oppdrag og det er like før St,Hans. På vei hjem fra oppdraget sitter de begge å kjeder seg, over sine miserable liv og kjører på en hare. Haren blir skadet og Vatanen går for å se hvordan det gikk med den og snur seg faktisk aldri tilbake. Inne i skogen finner han haren med en brukket bakfot, og dette blir opptakten til et "livåt" år. Vatanen selger båten og finansierer livet sitt med å ta forskjellige ryddeoppdrag i skogene i Finlan...

På torsdag fikk jeg en melding fra Telenor med tilbud om å laste ned en gratis bok via e-boktjenesten eREADZ. Denne appen lastet jeg ned og min gratis bok ble "Hevneren" av Jan Erik Fjell. En bok jeg ikke har stresset med å få tak i da jeg ble veldig skuffet over bok to: "Skyggerom". Men jeg lastet som sagt ned boken, og begynte å lese, og ble aldeles hektet med en gang. Dette var veldig mye bedre enn Fjell's forrige bok. "Hevneren" har tre handlinger. Den ene er fra fengslet Alcatraz i 1961, den neste handlingen er lagt til 33 år senere hvor et norsk kjærestepar er på guiding på Alcatraz og den siste handlingen er nåtid i ordensavdelingen hos Fredrikstad-politiet hvor Jan Erik Fjells etterforsker Anton Brekke jobber, etter å ha blitt degradert fra Kripos pga ulovlig pokerspilling. Boken starter med at en alenemor i 40-årene blir funnet drept av sin 15-årige sønn Hun er kvalt og i tillegg fått tungen kløyvd. Senere ble en mann, like gammel, fun...