De usynlige av Roy Jacobsen
Jeg har lest den siste av de nominerte bøkene til Bokbloggerprisen, denne gangen "De usynlige" av Roy Jacobsen. En bok som har fått flotte kritiker og mengder av høye terningkast og som har blitt en favoritt blant mange bloggere og mine forventninger ble ikke lavere av den grunn.Men for meg ble dette bare en OK leseopplevelse, jeg syntes rett og slett at det ble litt kjedelig.
Boken handler om familien Barrøy som består av Ingrid, som etterhvert blir hovedpersonen i boken, hennes foreldre Hans og Maria, hennes bestefar Martin, hennes tante Barbro som etterhvert får sønnen Lars. De jobber og sliter på øya som også heter Barrøy, i begynnelsen av 1900-tallet. Og det er et hardt og arbeidssomt liv de lever og kjemper hardt for å få endene til å møtes.
Boken er ikke så lang og det er ikke så mye som skjer, til tross for at fortellingen over over ca 15 år. Noen ganger hopper Jacobsen langt frem i tid, andre ganger dveler han lengre ved en hendelse eller ett år.
Grunnen til at jeg synes det er kjedelig er at det er så mye beskrivelse av øylivet, hvordan det er der og hva de gjør, mens vi nesten ikke hører om hvordan det går med folkene, det blir ganske overfladisk for meg. Jeg har lest at mange skriver at dette er et "mesterverk" og "stor kunst", men jeg trenger litt mer handling for å like en historie.
Jeg har tidligere lest "Marions slør" som jeg også syntes var kjedelig og "Vidunderbarn" som jeg likte veldig godt av forfatteren. For andre omtaler av boken så finnes de her på Norske Bokbloggere.
Boken handler om familien Barrøy som består av Ingrid, som etterhvert blir hovedpersonen i boken, hennes foreldre Hans og Maria, hennes bestefar Martin, hennes tante Barbro som etterhvert får sønnen Lars. De jobber og sliter på øya som også heter Barrøy, i begynnelsen av 1900-tallet. Og det er et hardt og arbeidssomt liv de lever og kjemper hardt for å få endene til å møtes.
Boken er ikke så lang og det er ikke så mye som skjer, til tross for at fortellingen over over ca 15 år. Noen ganger hopper Jacobsen langt frem i tid, andre ganger dveler han lengre ved en hendelse eller ett år.
Grunnen til at jeg synes det er kjedelig er at det er så mye beskrivelse av øylivet, hvordan det er der og hva de gjør, mens vi nesten ikke hører om hvordan det går med folkene, det blir ganske overfladisk for meg. Jeg har lest at mange skriver at dette er et "mesterverk" og "stor kunst", men jeg trenger litt mer handling for å like en historie.
Jeg har tidligere lest "Marions slør" som jeg også syntes var kjedelig og "Vidunderbarn" som jeg likte veldig godt av forfatteren. For andre omtaler av boken så finnes de her på Norske Bokbloggere.
Ja, jeg kunne ikke vært mer enig, Gro!
SvarSlettJeg skjønte også veldig godt hva du mente Silje, så me denne boken er vi samstemte :)
SlettNok en omtale som underbygger mistankene mine.. Hmm.. Og så jeg som har bestemt meg for å lese denne..alt til tross.. Til helga kanskje...
SvarSlettJo, Marianne les den!! Jeg vil lese din gode og grundige analyse av de, slik som du alltid pleier å ha! :) Jeg syntes at dette ble kjedelig, rett og slett.
SlettSånn rent bortsett fra at jeg er enda en smule mer negativ, er jeg helt enig!
SvarSlettAmen. Og jeg likte også Vidunderbarn
, og hadde ikke noe spesielt imot Marion heller.
Ja, jeg leste din omtale Ingalill - det er et must å sjekke om du har omtalt bøkene jeg leser for det er så fornøyelig å lese dine omtaler :) Og du var mer negativ enn meg, la heller fra meg boken og sov på toget - og det gjør jeg kun når boken kjeder meg. Men Vidunderbarn var strålende! :)
SlettVar vel noen hakk mer positive enn dere til denne boken kan det virke som, dette var mitt første møte med forfatteren og jeg syntes den var veldig fin og overhodet ikke noe kjedelig. Når dere sier at Vidunderbarn er strålende så kjenner jeg at jeg gleder meg veldig til å lese den.
SvarSlettVidunderbarn MÅ du lese Beathe! Den er så fin. Når det gjelder De Usynlige så syntes jeg at den var kjedelig. Kanskje jeg forventet noe mer, siden den har fått så mye god omtale av presse og bloggere, men for meg ble det en nedtur.
Slett