Groskro leser

Endelig kunne jeg ta frem advents-stjernen som står på stett og lyser langt inn i januar :-) Og så har jeg begynt å gi i fra eg noen julekuler, blant annet til mine kjente i Australia, så da må jeg fylle på med flere. Og nye kuler er på pinnene - jeg vet jeg er glad når jeg har strikket ferdig det antallet som jeg har tenkt å strikke i denne førjulstiden :-)

...var det julebord for kundene våre, dekket opp til ca 400 stk på verkstedet. Vi serverte juleribbe med tilbehør og til dessert var det riskrem og saus, kaffe og konjakk ble også servert. Jeg var med og dekket opp, serverte og ryddet, sammen med mine kollegaer, og jeg fikk lov til å gå hjem 23.35. Det ble noen timer på et hardt steingulv, men det er veldig gøy når ALLE kundene syntes det var moro og trivelig. Da glemmer en at en er sliten, og kan heller glede seg til å slappe av i helgen :-) Bildene er tatt med mobil - er derfor litt uklare.

Jeg har igjen strikket og tovet en rød stor "lapp" og klippet til julehjerter. Men nå tenkte jeg at jeg skulle spørre dere lesere om hjelp, hvilken variant er finest? Denne hvor jeg sydde to hjerter sammen og fylte med vatt før jeg sydde helt ferdig? Eller denne, inspirert av Olavas Verden , hvor det er bare ett hjerte, sydd på en knapp og litt grønt i rundt? Eller denne til slutt som er uten noe tull på? Det ligger 15 hjerter som jeg skal gjøre ferdig til jul:-)

Denne boken ga jeg bort til ei venninne i bursdagspresang i sommer, og nå fikk jeg låne den. Det er en gammel klassiker som kom ut i 1938/1939, og som i 1940 ble filmatisert av Alfred Hitchcock. Bildet har jeg lånt fra Gyldendal sine sider og bokens handling foregår i stor grad på godset Manderley. Rebecca var gift med den rike Maxim de Winter, hun var vakker og populær blant alle, med druknet på tragisk vis. For å komme over sorgen reiser enkemannen til Monte Carlo og der treffer han en ung, sjenert kvinne som han gifter seg med og tar med til familiegodset. Hitoriens hovedperson og jeg-stemme er den nye fru de Winter, men vi får aldri vite hennes navn. Hun stiller snart spørsmål med hva som egentlig skjedde med Rebecca og var den en ulykke? Det er en bok med uhyggelige stemninger, og jeg ser for meg at dette var en nifs Hitchcock film i sin tid, og sikkert i dag også. Men noe som gjør boken mindre skummel er språket, det er litt gammeldags. Jeg var helt sikker på at j

I går kveld var jeg i Oslo Konserthus på Odd Nordstoga konsert og det var utrolig bra!! Nå er jeg en fan av den godeste Nordstoga, selv om jeg synes dialekta til tider er litt vanskelig å forstå, men den er utrolig sjarmerende. Han spilte alle de mest kjente sangene sine som "Kveldssong for deg og meg", "Frøken Franzen", "Lause trådar", "November" og det er jo alltid stas. Det var et stappfullt Oslo Konserthus, med publikummere i alle aldre. Så han har nok en bred fanskare, i alle alderstrinn. Så i dag har jeg sittet og nynnet på tekster som "Grisen står og hyler...", "Frøken Franzen, frøken Franzen, eg er ikkje den du trur..., og vet at setter han opp en konsert til neste år så kommer jeg nok til å stille igjen :-) Bildet er lånt fra denne NRK-siden.

Jippi...Endelig ble jeg ferdig med en bok igjen, og det har tatt lang tid. Jeg har lagt bort "Historien om Edgar Sawtelle" til etter jul, for da blir det litt mindre å tenke på. "Kunsten å leve er Jan Vincents Johansens tanker om hva det vil si å leve og hva det innebærer å være menneske. Det er en bok full av livserfaringer og livsvisdom, en bok om sorg og glede, nærhet og ærlighet, åpenhet og lekenhet". Dette er baksideteksten. Boken har mange korte kapitler og er egentlig full av "selvfølgeligheter", men allikevel likte jeg denne boken godt. Det fint å lese en slik bok, for å bli påmint om små hverdagslige ting og tenke over egne muligheter og reflektere over livet så langt. Men det blir ikke mange bøker som blir lest frem til jul, det er litt for mye som skjer - og så blir jeg så trøtt når det er så mørkt.

I Trøndelag bor det en 10-år gammel gutt som skryter av strikkingen min for så i neste øyeblikk ønske seg en kul, baggy, sort lue. Da greier jeg ikke å si noe annet: Selvsagt det skal jeg få til! Så gutten og mora målte hodet og jeg løp til strikkebutikken. La opp 86 masker i garnet Nepal, og strikket to nøster og felte så av. Og lua ble en fulltreffer. Modellen er byttet ut med en vase, fordi jeg ville ikke risikere at lua ble for vid :-) Og julekuler er et artig lite prosjekt, men jeg er ikke helt fornøyd enda, men øvelse gjør mester. Og her henger alle kulene, det blir nok flere.

I ettermiddag har jeg og to kollegaer vært på kino og sett "Sykt lykkelig", en norsk komedie. Og denne filmen syntes jeg var bra!! Den handler om Kaja som er gift med Eirik og har sønnen Theodor. Denne lille familien bor langt ute på bygda og Kaja blir overlykkelig den dagen hun kan ta i mot en familie med Elisabeth, Sigve og Noah, som skal leie nabohuset. Kaja ser for seg ei ny venninne i Elisabeth, men i stedet avsløres det hvor kjærlighetsløst, forutsigbart og kjedelig liv hun lever. Med den lille nye familien i nabohuset oppstår romantikk og utroskap, og Kaja tar etterhvert grep om sitt eget liv. Agnes Kittelsen spiller hovedrollen og hun er strålende. Litt nevrotisk, optimistisk, positiv og dårlig selvtillit fremstår hun som svært troverdig. Dette er ikke bare en komedie, her er det mye alvor og noen pinligheter også - men en film jeg virkelig anbefaler.

Det har vært nok en strålende høstdag her i Oslo, og jeg har vært ute på en strålende tur - men en kan jo ikke gå uten fotoapparatet? :-) Det er i hvertfall rim på bakken, så det begynner å bli betydelig kaldere. Jeg gikk Akerselva ned til Operahuset - som er et godt stykke tross alt :-) Nye kontorbygninger og store kraner sett fra Operahuset. Sola med gjenskinn i vinduene i Operahuset, som kanskje har hatt godt av en vinduspuss??

Jeg har kjøpt et julehefte på Husfliden med masse gode ideer, og der fant jeg dette fine sitteunderlaget. Jeg strikker og hekler litt forskjellige ting som jeg kan ha som supplement til julegaver. Sånn så sitteunderlaget ut før toving. Dette er et produkt som går fort å lage - tykke pinner og tykt garn er tingen :-) Det er ikke bildet som er uklart, men tovingen som gjør det.