Groskro leser

Her har jeg sittet i tre siste dagene - i Antalya i Tyrkia og sett utover havet :-) Tante og onkel inviterte meg på en ukes tur langs den tyrkiske rivieraen. Veldig mange fine steder, men i et ingenmannsland mange av de. Lange bussturer, noen pensjonister, men også noen på min alder, så alt i alt var dette en topp uke. Blir stille fra meg i påske - for nå skal jeg til Nordmøre, men etter påske er jeg på plass igjen :-)

Det er straks 21 mars og 39 heklelapper i en stabel..., og jammen fyller ikke jeg 39 år også :-) Dagen blir feiret særdeles rolig. Pleier å invitere venner på ostekakelag og kaffe, men ikke i år. For på torsdag reiser jeg på en ukes ferie. Turen går til Tyrkia. Har aldri vært der, og vi (jeg, tante og onkel) skal reise rundt på en busstur, så dette blir spennende.

Etter at jeg la ut "smakebit på søndag" så leste jeg ut denne boken ganske raskt. Astrid Therese kommenterte dessuten at slutten var veldig god, noe som drev leselysten fremover. Dette er den første boken jeg leser om Annika Bengtzon, og det er den niende i en serie om denne svenske krimjournalisten som også er blitt filmatisert. Bokens krimgåte er de svenske kvinnene som man finner, stukket i hjel med kniv, men det som får mest plass er kidnappingsgåten av Annikas mann, Thomas. Han er på konferanse i Nairobi og blir kidnappet sammen med seks andre europeere, og de som står bak bortføringen krever en høy løslatelses-sum. Annika har Thomas sin sjef nærmest boende hos seg, siden han forhandler med kidnapperene, og de to utvikler etterhvert et romatisk forhold. Gåten om de drepte kvinnene blir mer og mer en bihistorie, og det er Annikas liv og hennes tanker som blir hovedhistorien. Jeg vil si at det er mer en roman, enn en krimbok. Jeg har ikke lest de foregående bøkene, og føl

Smakebit på en søndag, er et konsept som Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten står bak. En slår opp i boka en leser nå, og poster et avsnitt, som ikke skal røpe for mye av handlingen men friste nok til at andre kan komme til å plukke opp boken. Og nå leser jeg en bok mange krimelskere har lest før meg, "Borderline" av Liza Marklund. Jeg har lest bare litt under en tredjedel, og er på side 100: "Annika tok opp avisen. "Svenske småbarnsfaren Thomas gissel i Kenya". Gulvet begynte å gynge, og hun slapp papirbunken som om hun skulle ha brent seg." Dette er den første boken jeg leser om Annika Bengtzon, og jeg tror jeg mister noe av handlingen vet at det er referert til ting som har skjedd før, som sikkert har vært en del av plottet i de første åtte bøkene. Vet ikke helt om jeg synes det er superspennende, men det er foreløpig nok spenning til at jeg leser videre. God søndag!

I går var jeg på Chat Noir og så "Nattens umusikalske dronning". En kollega av meg skulle ha med noen kunder på dette stykket, og den ene av kunden kunne ikke bli med, så derfor var en billett til overs, til meg. Og jeg gledde meg, dette skulle bli gøy, for jeg hadde lest så mye bra om dette stykket. Men for en nedtur!! Hege Schøyen er morsom, og ikke minst utrolig flink til å synge falsk. Jeg har lest at en skal være veldig musikalsk for å synge så falskt. Akkurat det var allikevel ikke nok. Så da teppet gikk ned for pause, så gikk vi ut av teateret. Var glad dette var en billett jeg ikke hadde betalt for selv, for da ville jeg ha følt meg snytt. Bildet er lånt fra NRK's anmeldelse .

Dette var en bra bok!! Asle Skredderbergets debut-bok "Metallmyk" er en tøff krim. Den starter med at en tallknuser Håvard Gabrielsen blir drept på Aker Brygge, i et meglerkontor. Han blir funnet drept av rengjøringspersonalet, og etterforskning blir satt i gang. Økokrim-etterforskeren Milo Cavalli blir satt på saken, blant andre, og han var en studiekamerat av den drepte. På grunn av Cavallis kjennskap til offeret, så blir han ekstra ivrig på å finne morderen, da Håvard Gabrielsen var en fyr som ikke fikk fiender. Cavalli må finne morderen blant oppskrudder verdier og lysskye transaksjoner, og ledere som bokstavelig talt går over lik for å tjene mer penger. Dette er en god krimhistorie, og Milo Cavalli som er halvt norsk og halvt italiensk er en veldig spennende Økokrim-etterforsker. Jeg trodde dette skulle bli for "guttete" krim, men aksjer og meglere, men det var et utrolig godt driv hele veien, og det var aldri kjedelig. Grunnen til at jeg noterte meg denne boke

Igjen søndag og en smakebit fra boken jeg leser på akkurat nå. Det er Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten som har denne ukentlige utfordringen. Akkurat nå leser jeg "Metallmyk" av Asle Skredderberget, en krimbok jeg fikk til jul. Smakebiten er fra side 76: "Stemmen i callinganlegget hørtes trøtt ut, og da han kom opp i leiligheten, fikk han inntrykket bekreftet. Hun sto i døren i treningsbukse og topp, barbeint og med bustet lyst hår. Ansiktet var rødmusset, og hans første tanke var at han måtte han vekket henne eller at hun kanskje hadde grått. - Milo Cavalli, sa han og rakte frem hånden." Dette er en bok jeg liker, og gleder meg til å lese videre.

Jeg ble aldeles "hekta" av historien om Emmi og Leo fra "Mot nordavinden". Den sluttet så brått. Ville de komme til å møtes? Skulle dette bare være en flørt i cyberspace? Så mens jeg googlet litt om boken på onsdagskveld, så fant jeg ut at det var kommet ut en oppfølger, "Den syvende bølgen" som jeg kjøpte i går. Og i ettermiddag var den ferdiglest, for det er lettleste bøker som Daniel Glattauer skriver. Boken er skrevet som e-post dialog denne gangen også. Leo har vært flere måneder i USA når han svarer på e-post fra Emmi og de gjennopptar kontakten. I denne boken møtes de. Og vi får vite om disse møtene gjennom e-postene til hverandre, hvor de "oppsummerer" hvordan møtene gikk. Men oppfølgeren er ikke så bra som "Mot nordavinden". Der jeg syntes at Emmi var kul og morsom i bok nr en, var hun nå sjalu og kvervulerende, mens Leo er den samme hele tiden. At han ikke mister tålmodigheten med henne fatter jeg ikke. Men det var greit å les

"Mot nordavinden" av Daniel Glattauer har jeg hatt lyst til å lese siden jeg leste denne omtalen hos Mettemor . Jeg bare tenkte at dette er en bok jeg ville like. Da den kom på Mammutsalg, så kjøpte jeg den, og jeg sier det til dere andre også: Løp og kjøp! Boken er kjempebra :-) Den er lagt opp som en e-post korrespondanse mellom Emmi Rothner og Leo Leike. Det hele starter når Emmi sender en mail til et blad hun skal si opp abbonementet til sin mor på, men kommer til Leo på grunn av en stavefeil i adressen. Og etter en stund mottar hun et ironisk svar, som fører til en heftigere og heftigere dialog. I utgangspuktet skulle de ikke møtes, men kommunikasjonen mellom dem blir såpass intens at de avtaler et treff. Men begge er redd for den kjemien som de har pr.e-post skal forsvinne når de møtes i virkeligheten. Solgunn kaller dette flørting i cyberspace og sier at det er noe gjenkjennende i Daniel Glattauers bok, som vil treffe mange, og det er jeg enig i. Og det at det er la

Selvsagt ikke!! Men for meg kan det være litt småskummelt... En av mine absolutte favoritt-sanger er Jokke & Valentinernes sang: "Her kommer vinter'n". Når de synger: "er du av typen som er glad i sport, men bare på TV'en og bare nå vi vinner", kunne de like gjerne ha sunget om meg. Men så i går tok jeg på meg joggeskoene og skulle ta meg en tur, etter at jeg hadde sett på sport hele søndagen. Tidligere i år har så har jeg jogget opp og ned Akerselva, men nå skulle jeg ta en rundtur rundt Bislet og St.Hans haugen, og der er det trikkeskinner... Så i går snublet jeg over de på Adamstuen, og slo meg litt. Tok meg for med høyre hånd og venstre kne, og det var litt hovent og vondt i går kveld. Men i morges var hånden verre og jeg måtte på Legevakten å sjekke om det var brudd, og det var det gitt, et lite ett. Men det som gjorde meg glad var at det var så mange som stoppet opp og lurte på om det gikk bra med meg. Det gjorde det, selv om jeg redd for å besvime

Smakebit på en søndag er en ukentlig utfordring fra Mari . Man slår bare opp i den boken en leser og publiserer et avsnitt eller setning fra den boken en leser. Boken jeg har begynt på nå er "Mot nordavinden" som jeg kjøpte på Mammutsalg. Jeg har akkurat startet og er på side 12: "Åtte minutter senere: RE: Leo Leike, du er sannelig ikke snau!!! Men nå kan du få lov til å forklare meg hvorfor jeg skulle låte eldre enn jeg er. Eller mer presist: Hvor gammel låter jeg som? Hvor gammel er jeg? Og hvorfor? -Og når du har løst disse oppgavene, kan du fortelle meg hvilket skonummer jeg har. Beste hilsen Emmi. Du er virkelig morsom" . Dette er en bok som er skrevet som en mailkorrespondanse mellom to som ikke kjenner hverandre, men kom i kontakt da Emmi sendte avbestilling av et tidskrift feil. Tror dette kan være en morsom bok å lese. Og så er bokomslaget så fint. God søndag!

Groskro gjør ting hun ikke har gjort før og lager pai :)

Dette er den tredje boken jeg leser av Jørn Lier Horst og jeg liker serien hans om Willam Wisting i Larvik. Han er ikke så spennende etterforsker som Harry Hole f.eks, men er beskrevet som en stødig politimann fra Larvik. "Nattmannen" begynner med at et kvinnehode på en stake blir funnet på torget i Larvik, en tidlig november-morgen. Senere blir også en mann funnet skutt da en mann finner han i sitt fiskegarn. Men ingen av disse to blir savnet og det er vanskelig for Wisting & Co å identifisere dem, og forstå motivet bak drapene. Tidligere på høsten er en blå koffert full av narkotika blitt funnet på togstasjonen. Dette funnet og drapene har en sammenheng, og politikorpset i Larvik må trå varsomt frem for å finne bakmennene, og for å forstå hvorfor de to som er funnet død, måtte bøte med livet. Hva galt har de gjort? Dette er en spennende bok, og uten de store overraskelsene underveis, og det gjør ingenting. For språket er så lettlest og fint, og karakterene sympatiske, p

Byer om kvelden er noen av det fineste jeg vet, med lys fra høyhus, reklameskilt, og lyktestolper. Her er noen bilder jeg tok fra den nye gangbroen i Oslo, en tidlig kveld (jeg tør jeg ikke å gå sent om kvelden, siden jeg er mørkeredd). Dette er en gangbro, som jeg gikk fra Annette Thommessens plass i Schweigaards gate på nord siden av Oslo S, og over til Stasjonsallmenningens sydlige del. Dette har jeg lest på Wikipedia . Og her ser vi en del av broen og Oslos Barcode , som er i ferd med å bli kult i mine øyne. Her er broen fra Oslo S. Og det er forskjellige lys som kommer frem, og jeg vet ikke om lysene endrer seg hele tiden eller om lysene forandrer seg fordi en står et annet sted. Lysene blir lilla, blå, grønn og gul blant annet. Noen som vet? Og da var ikke veien lang til Operahuset, som jeg aldri har sett etter mørkets frembrudd, og Operahuset vårt er veldig fint så vel om dagen som om kvelden. Og her er Danskebåten (Gøy på vannet). Mettemor , husker du hvor gøy det var? :-)