Groskro leser

Mars ble en måned hvor jeg leste tre bøker av kvinnelige forfattere hvorav to er norske og to helt nye forfatter for meg. Og her er oppsummeringen: Mars startet med et smell, da jeg leste Maria Kjos Fonn sin bok Kinderwhore, om den forsømte jenta Charlotte. Dette er en bok som kom på kortlista til årets Bokbloggerpris, og det kan jeg skjønne. En utrolig god bok. Etterpå kastet jeg meg meg på Elidas lesesirkel om å lese 1001 bøker en bør lese før en dør, og kategorien denne gang var å lese ei bok på den listen som var skrevet av kvinner. Jeg valgte meg Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood, en bok som sto i bokhylla også. Den er ganske aktuell om dagen, også på grunn av TV-serien som er laget. Dette var også en bok jeg likte godt, av en forfatter jeg ikke har lest noe av fra før. Deretter begynte jeg på Jeg vet meg et land av Victoria Bø, men det ble en langdryg affære. Jeg ble ferdig med boken, men den brukte jeg nesten to uker på. Jeg har i år bestemt meg for å fullføre bø

Jeg leste Victoria Bø sin forrige bok "Adresse Alberta", som var en bok jeg likte godt. Derfor gledet jeg meg til å lese hennes nyeste bok "Jeg vet meg et land", fordi jeg hadde forventninger om en historie som jeg kunne like. Men der tok jeg feil, for dette ble for meg en litt langdryg affære, som jeg brukte to uker på. Liker ikke å legge fra meg bøker som ikke er ferdig lest, selv om det har skjedd en del ganger de siste årene. Denne boken handler om musikeren Eilif Abelsen og hans vinter og vår i 1941. Der han reiser fra en Oslo som er invadert av tyskerne til Valdres hvor han får jobb som organist. Men han sliter med helsen, er lungesyk og svak, men føler han har vanskeligheter med å stole på folk, da moren hans gifter seg med en nazist og broren melder seg inn i NS. Han har med seg noen brev opp til Valdres som ikke må komme i feil hender og det har han store bekymringer for, da de ikke må komme over i feil hender. I tillegg er han forelsket i studenten As

Fordi Elida har startet med 1001-lesesirkel, om tidligere var noe Line driftet, så kastet jeg meg på mars utfordringen som var å lese en 1001 bok skrevet av kvinner. Hedda, som driver bloggen Boktanker , har en kategori i mars i sin lesesirkel om å lese en bok fra bokhylla av en forfatter som ikke kommer fra Europa, så også der har jeg et kryss. Men dette er en spesielle bok, en såkalt dystopi, som kom ut i 1985, men som de siste årene har blitt aktuell igjen på grunn av filmatiseringen av HBO og også måten Donal Trump driver sin politikk, men å ønske å sette opp en mur mellom USA og Mexico. Hovedpersonen er tjenerinnen Offred som bor i et hus med et barnløst par og deres tjener, der lever hun for å bli gravid med mannen og være rett og slett en fødemaskin. Kan hun ikke bli gravid så kan hun rett og slett bli hengt i verste fall, men også stemplet som Ukvinne, Det er ganske tøffe kår Atwood tegner opp, og kvinnene har ingenting de skulle ha sagt, og får ikke ha egne penger elle

Denne boken kom på kort listen til Bokbloggerprisen i romanklassen, og da satte jeg med på reservasjon på e-bib. Det tok bare noen timer før den ble ledig og jeg kunne lese den, og dette var en drøy leseopplevelse. Boken er veldig god, det må jeg si, men historien er så vond og grusom at jeg hadde nest lyst til å legge den fra meg. Jeg gjorde ikke det, og med den slutten som er i boka, så er jeg glad jeg leste den ut. I Kinderwhore møter vi Charlotte, først som sjuåring som bor sammen med sin mor. Hun lar datteren gå for lut og kaldt vann mens hun selv får dagene til å gå ved å ta piller, sove og stadig ta med seg nye menn hjem. Charlotte er flink, greier seg godt selv, har venner på skolen og greier seg veldig bra i timene, helt til hun blir tolv år og en av morens kjærester misbruker henne. Og derfra går det nedover med henne. Hun tar piller fra moren, drikker alkohol, skulker skolen, og prostituerer seg.  Hun kommer innom fosterhjem og diverse institusjoner, men det er først