Biografi lesesirkel XIV

Kjell Askildsen. et liv av Alf van der Hagen 

To måneder går fort og plutselig er det tid for biografirunde nummer fjorten i Moshonistas lesesirkel. Det er tredje gang det er forfattere som er tema, og det synes jeg er litt vanskelig, for de er ikke nødvendigvis de mest spennende personene å lese om. Men denne boken, om Kjell Askildsen, var rett og slett god og en fryd å lese.

Kjell Askildsen ble født i 1929 og boken ble skrevet i fjor, da han var 85 år. Han har levd et spennende liv, selv om han ikke virket som en mann som brukte de store ord, men hadde en forfatter som hadde gjort en god jobb med research på forhånd som intervjuet han.

Jeg kan skrive mye om han, men jeg velger ikke å være for detaljert. Han hadde en streng barndom. Vokste opp i Mandal, med religiøse foreldre, en tro han senere tok avstand fra og ble ateist. Han følte at faren holdt en viss distanser og var reservert, han er selv også glad i å være alene og sier selv han ikke har mange venner, og lite kontakt med søsken. Han giftet seg med en tysk dame som han fikk to barn med som han senere skilte seg fra da han ble forelsket i en annen dame i et selskap.

Han ble splittet fra familien under krigen, og på 50-tallet ble han sendt til Tysklandsbrigaden. Et opphold som gjorde at han lærte seg tysk og på den måten jobbet som oversetter for å få endene til å gå i hop, da han var nygift og hadde små barn.

Han debuterte med noveller på 50-tallet med en novellesamling. En samling som gjorde at han ble mindre populær hos sin far, men boken ble også forbudt på noen biblioteker fordi boken kunne tolkes som erotisk. Han dro da fra Sørlandet og til Oslo og fortsatte å skrive og fikk det store gjennombruddet på 60-tallet.

Han likte å sitte alene på pub eller cafe å skrive, da følte han at han klarte å konsentrere seg best for å skrive sine noveller, kanskje spesielt, fordi de er så ordknappe, noe som er Askildsens måte å skrive på. Og så går det litt ned for Askildsen, før det igjen blir en opptur med novellesamlingen som inneholder to noveller: Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten. Og fremover mot vår tid får han hederspriser og andre priser for sitt forfatterskap. 

Vi får også vite mer om hans privatliv, som han tydeligvis ikke var så interessert i å snakke om, men også om hvordan han har det nå, etter at han har blitt blind og ikke kan skrive mer, eller lese mer. 

Det er så mye mer en kan skrive og boken er så interessant og god, men en må på en måte stoppe en gang også, Les også Anitas omtale fra biorunden i desember. Og hos Moshonista er det flere biografier å finne.

Og til slutt så må jeg nevne at jeg har alltid syntes han så sint ut, men etter å ha lest boken, så ser han bare klok og litt trist ut.