Alt inkludert av Marit Eikemo

Denne boken ramlet ned i postkassen min som en prøvebok i sommer, og først nå har jeg lest den. Jeg regner med at den ferdige boken er tilnærmet helt lik så derfor omtaler jeg det jeg har lest.

Dette er historien om Agnes og hennes seksårige datter Maja, som flytter inn i et hybelhus i et helt vanlig nabolag. De eier kun det de står og går i, i tillegg til det de har hver sin koffert. De skal flytte inn i en hybel-leilighet som er helt tom og bo i begynnelsen bo sove på gulvet.

Agnes og Maja har ingen venner, men de blir fort kjent med Frøydis og hennes datter Emma, som leker godt sammen med Maja. Etterhvert surfer Agnes på Finn og finner møbler og annet som de kan fylle opp leiligheten med slik at det blir mer møblert.

Etterhvert stiller Frøydis, andre mødre på lekeplassen der Maja er og de i hybelhuset Agnes spørsmål om jobb og hva hun jobber med, og den ene løgnen avløser den andre, noe som gjøre at Agnes føler en større ensomhet enn hva hun kanskje gjorde da hun kom. 

Og hva jeg synes om boken? Jeg vet ikke helt. I starten likte jeg den godt. For dette tror jeg kan være hverdagen for noen. At en bruker hele dagen på å lete etter nye ting på Finn, bruker mye tid på dataspill, snur døgnet, slik som Agnes gjør, og da blir en ensom, selv om en har kontakt med flere. Men det jeg reagerte på var hvor kom hun fra, hvorfor dro hun til dette navnløse stedet? Hva med Majas far, hvorfor hører vi ikke om han? Og etterhvert som disse spørsmålene dukket opp, så ble jeg litt frustrert over at det ikke var noe svar til de.

Men slutten den likte jeg, faktisk. Derfor vil jeg vel si at dette ble en middels leseopplevelse. Takk til Samlaget for leseeksemplar.