Kjærlighet av Hanne Ørstavik

Kjærlighet av Hanne Ørstavik fikk jeg av min gode og snille venninne Mettemor (som møter massene) til bursdagen min i mars. Og hun er jo ekspert på å gi meg gode bøker som "Rødstrupe", "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede", "Den merkelige hendelsen med hunden den natten", "Vil ni åka mera" blant annet, men denne var bare sørgelig.

Jeg kom meg lett igjennom den for den er jo veldig tynn og lettskrevet, men så trist. Og jeg som syntes at tittelen virket som om dette skulle bli en koselig bok...

Den handler om moren Vibeke og sønnen Jon som akkurat har flyttet til en liten bygd i Nord-Norge. Det er vinter, det er kaldt, det er kvelden før bursdag til Jon som skal bli ni år, og det er tivoli i bygda.

Jon drar ut for å selge lodd, treffer ei venninne og sitter på bil med ei dame fra tivoliet, og kommer på all verdens unnskyldninger for at moren ikke er hjemme. For hun skulle til biblioteket for å levere bøker, men endte i stedet opp med å dra på bar med en ukjent mann fra tivoliet før hun dro hjem om kvelden. Og stakkars Jon, han har glemt nøklene og kommer seg ikke inn, og når moren kommer hjem før sin sønn så sjekker ikke hun om sønnen er hjemme før hun låser døra og legger seg.

Gjennom hele boka leser vi om Jon som tenker på moren sin, men ikke moren som tenker på sin sønn. Jeg syntes moren var egoistisk, og tenker mest på å ha det hyggelig, mens hun ikke ofrer sønnen sin en tanke.

Merker at jeg har lest noen bøker i det siste som gjør meg trist, men nå leser jeg Mark Haddons "Noe til besvær", og den merker jeg at jeg liker!!