Biografi-lesesirkel IV
Bare Werner av Thor-Egil Danielsen
Dette er en biografi litt på siden av Ingalills tema, men jeg ble godtatt. Denne gangen var temaet "Silverscreen and dirty stages", men jeg hang meg mest opp i at det var jul og tid for glam. Og derfor valgte jeg å lese om Jan Werner Danielsen, den unge sangstjernen som døde 30 år gammel.
Allikevel er han en del av førjulstradisjoner for mange med sin vakre julemusikk som han rakk å gi ut sammen med Bettan Andreassen. Og siden Jan Werner ble oppdaget gjennom Talentiaden på TV og senere ga ut en DVD med en annen komiker av sitt stand-up show "The show", så ble valget mitt godtatt under tvil.
Og det er en ganske trist historien som er ført i pennen av hans far, så det er nok ikke helt objektivt. Men gutten med den store stemmen følte han jobbet mye i motgang, ting gikk ikke så fort som han ønsket. Hans store mål var å synge på de store scenene i utlandet.
At det var en rotløs gutt er heller ingen tvil om, på 12 år i hovedstaden hadde han 9 bosteds-adresser. Han bodde på hotellrom, i leiligheter og rekkehus, men mottok stadige klager. Jan Werner sang og trente opp stemmen sin ofte om natten og det var ikke alle naboene som satte pris på det. I tillegg var han en sosial fyr som rett som det var inviterte til fester som tok av skikkelig når det gjelder lydnivå.
En annen ting som faren skriver noe om er hans legning, noe som ble spekulert i ofte mens han levde. Han sto aldri frem med noen kjæreste, men faren skriver at han hadde både jente- og guttekjærester.
At Jan Werner Danielsen hadde delvis store alkoholproblemer var noe som var ukjent for meg. Faren skriver åpent om at han døyvet sine personlige problemer når det gjaldt både personlige og økonomiske, med alkohol. Dette var også en stor medvirkende årsak til at han kollapset under en julekonsert i Nøtterøy kirke den siste julen han levde i 2005.
Han døde alene i sitt hjem 28 september 2006, og ble funnet av sin manager og gode venn dagen etter. I pressen ble det spekulert i om det var en personlig tragedie, men konklusjonen var hjertestans. En fullsatt Uranienborg kirke tok farvel med Jan Werner, og han "deltok" selv ved å synge duett med Bettan på "You raise me up", mens Rolv Løvland og Ole Edvard Antonsen spilte.
Bildet har jeg lånt fra Tanums nettsider.
Dette er en biografi litt på siden av Ingalills tema, men jeg ble godtatt. Denne gangen var temaet "Silverscreen and dirty stages", men jeg hang meg mest opp i at det var jul og tid for glam. Og derfor valgte jeg å lese om Jan Werner Danielsen, den unge sangstjernen som døde 30 år gammel.
Allikevel er han en del av førjulstradisjoner for mange med sin vakre julemusikk som han rakk å gi ut sammen med Bettan Andreassen. Og siden Jan Werner ble oppdaget gjennom Talentiaden på TV og senere ga ut en DVD med en annen komiker av sitt stand-up show "The show", så ble valget mitt godtatt under tvil.
At det var en rotløs gutt er heller ingen tvil om, på 12 år i hovedstaden hadde han 9 bosteds-adresser. Han bodde på hotellrom, i leiligheter og rekkehus, men mottok stadige klager. Jan Werner sang og trente opp stemmen sin ofte om natten og det var ikke alle naboene som satte pris på det. I tillegg var han en sosial fyr som rett som det var inviterte til fester som tok av skikkelig når det gjelder lydnivå.
En annen ting som faren skriver noe om er hans legning, noe som ble spekulert i ofte mens han levde. Han sto aldri frem med noen kjæreste, men faren skriver at han hadde både jente- og guttekjærester.
At Jan Werner Danielsen hadde delvis store alkoholproblemer var noe som var ukjent for meg. Faren skriver åpent om at han døyvet sine personlige problemer når det gjaldt både personlige og økonomiske, med alkohol. Dette var også en stor medvirkende årsak til at han kollapset under en julekonsert i Nøtterøy kirke den siste julen han levde i 2005.
Han døde alene i sitt hjem 28 september 2006, og ble funnet av sin manager og gode venn dagen etter. I pressen ble det spekulert i om det var en personlig tragedie, men konklusjonen var hjertestans. En fullsatt Uranienborg kirke tok farvel med Jan Werner, og han "deltok" selv ved å synge duett med Bettan på "You raise me up", mens Rolv Løvland og Ole Edvard Antonsen spilte.
Bildet har jeg lånt fra Tanums nettsider.
Takk for omtalen. Helt sikkert en fin bok å få med seg.
SvarSlettTakk Tine, den var i hvertfall veldig trist.
Slett:)
Ahh, dette var mye tristere enn jeg hadde trodd. Altså der er jo uansett tragisk med ung mann og hjertestans, men jeg visste ingenting om alkoholen, økonomien, legningen og ensom sang hele natta. Eller at han hadde utenlandsambisjoner. Enda tristere blir det selvfølgelig at den er skrevet av faren, det er liksom lov å være mer emosjonell og subjektiv da - enn hvis det hadde vært en hvilken som helst journalist.
SvarSlett( - veldig streng lesesirkel du er med i forresten -)
Vet du Ingalill, dette var triste saker. Jeg synes faktisk synd på han, for han var nok innerst inne ensom. Han burde helt klart ha hatt en manager rundt seg som tok seg av jobber, avtaler og økonomi, men selv det skulle han gjøre selv. Mye kunne vel ha vært annerledes uten så mange bekymringer, men igjen det blir bare spekulasjoner.
SlettTrist bok uansett.
Lesesirkelen er streng, men det er bra, det gjør at jeg tar meg sammen og foreløpig er det ikke mange som har deltatt med biografier denne gangen...
:)
Jeg visste en del av dette, da det var skrevet mye om det i tiden etter han døde. Trist sak..
SvarSlettJeg leste ikke så mye om det da han døde, så jeg ble litt overrasket. Enig i at det er en trist sak...
Slett