Om kvelden blir namna ropa heim av Tora Seljebø
Tidlig i vinter fikk jeg et leseeksemplar fra Samlaget av denne lyrikksamlingen av Tora Seljebø. Grunnen til at jeg ønsket å lese den var først og fremst at hun kommer fra Nordmøre som meg, og at jeg var litt ivrig på å lese dikt etter all omtale som Urd av Ruth Lillegaven har fått av bokbloggere.
Men å lese en lyrikk eller en diktbok er noe annet enn å lese en vanlig roman, jeg føler at jeg må ha riktig stemning og lese den til riktig tid. Jeg leser også på Wikipedia at "lyrikk: der dreier innholdet seg rundt følelser og øyeblikkets stemning". Derfor passet det veldig bra å lese denne fine lyrikkboken da jeg var hjemme på Nordmøre på ferie.
To kvelder brukte jeg - leste den to ganger, siden den ikke er så lang, men litt krevende. Den ene kvelden hørte jeg vinden suse og gardinene blafret. Kvelden etter var det helt vindstille men innimellom hørte jeg en ugle, begge kveldene ga meg den rette stemningen.
Fra Samlaget sine sider leser jeg at dette blant annet er en poetisk fortelling om å miste noen og om å lete etter seg selv, og å finne trøst i naturen. Det jeg opplevde da jeg leste de små diktene var alle beskrivelsene av naturen.
Et fint eksempel av de små lyriske tekstene til Tora Seljebø er på side 39:
"når ein går inn i ein skog, blir stående å sjå mot tretoppane. eg sltiller meg med ryggen mot furua. avstanden mellom oss aukar. når eg ropar etter deg raslar konglene. de finst dyr i skogen som ikkje lagar lyd. det finst rovdyr som ikkje et opp byttet etter seg. om du blir redd held handflata ut i lufta, slik, spreier kornbladet mot regnet.
Og slike vakre tekster er det som går igjen i boken, og jeg tenker tilbake til barndommen hjemme. Jeg kjenner lukta av hegg, kjenner nyklipt gress mot bare føtter, hører måkene fly over engene osv. Kanskje skjønte jeg ikke alt, men aller mest kjente jeg på de vakre tekstene om natur og dyreliv som dro meg ut av mitt liv i Oslo tilbake til barndommen hjemme. Og som Tora Seljebø selv har sagt: "poesi handler ikke om å forstå, men om å åpne seg".
Takk til Samlaget for leseeksemplar. Ander bloggere som har omtalt boken er Karen, Beathe og Berit.
Men å lese en lyrikk eller en diktbok er noe annet enn å lese en vanlig roman, jeg føler at jeg må ha riktig stemning og lese den til riktig tid. Jeg leser også på Wikipedia at "lyrikk: der dreier innholdet seg rundt følelser og øyeblikkets stemning". Derfor passet det veldig bra å lese denne fine lyrikkboken da jeg var hjemme på Nordmøre på ferie.
To kvelder brukte jeg - leste den to ganger, siden den ikke er så lang, men litt krevende. Den ene kvelden hørte jeg vinden suse og gardinene blafret. Kvelden etter var det helt vindstille men innimellom hørte jeg en ugle, begge kveldene ga meg den rette stemningen.
Fra Samlaget sine sider leser jeg at dette blant annet er en poetisk fortelling om å miste noen og om å lete etter seg selv, og å finne trøst i naturen. Det jeg opplevde da jeg leste de små diktene var alle beskrivelsene av naturen.
Et fint eksempel av de små lyriske tekstene til Tora Seljebø er på side 39:
"når ein går inn i ein skog, blir stående å sjå mot tretoppane. eg sltiller meg med ryggen mot furua. avstanden mellom oss aukar. når eg ropar etter deg raslar konglene. de finst dyr i skogen som ikkje lagar lyd. det finst rovdyr som ikkje et opp byttet etter seg. om du blir redd held handflata ut i lufta, slik, spreier kornbladet mot regnet.
Og slike vakre tekster er det som går igjen i boken, og jeg tenker tilbake til barndommen hjemme. Jeg kjenner lukta av hegg, kjenner nyklipt gress mot bare føtter, hører måkene fly over engene osv. Kanskje skjønte jeg ikke alt, men aller mest kjente jeg på de vakre tekstene om natur og dyreliv som dro meg ut av mitt liv i Oslo tilbake til barndommen hjemme. Og som Tora Seljebø selv har sagt: "poesi handler ikke om å forstå, men om å åpne seg".
Takk til Samlaget for leseeksemplar. Ander bloggere som har omtalt boken er Karen, Beathe og Berit.
Din anmeldelse av denne samlingen er jo rene poesien, den også, Gro! Du valgte helt riktig sted for å innta lyrikk: heimen din er et fabelaktig sted.
SvarSlettBerit
Takk Berit :) Det var hyggelig at du mener. Og ja, på Skrøvset på toppen med utsikt over fjorden er det helt nydelig å lese lyrikk :)
SlettTror også det er slik - lyrikk skal man ikke forstå - i alle fall ikke umiddelbart og lett. Lyrikk skal kjennes og opplevees som umiddelbar innsikt, uten at man finner ordene til å forklare
SvarSlettJeg er enig med deg Mette :) Og denn lyrikksamlingen ville du ha likt, du ville ha følt at du var hjemme på Nordmøre en sommer når du leser denne.
Slett