Historien om et godt menneske av Birger Emanuelsen
Bokens bakside sier at dette er en roman om å tvile på sannheten om seg selv. Thomas er hovedpersonen og han har skrevet et intervju med en dikter, som ble godt mottatt av leserne. Problemer er bare at intervjuobjektet tok opp intervjuet og fortalte Thomas sin sjef at ingenting som sto der ble sagt under intervjuet. Og vips mistet Thomas jobben, og da fikk han og kona en god grunn til å ta med seg sønnen og flytte til Sørlandet hvor de kommer fra.
Thomas sier han sa opp, og ikke at han ble sparket og vil se til sin syke mor, når folk lurer på hvorfor han flyttet hjem. Og hjemme på Sørlandet er alle hans barndomsvenner også, men de har de forandret seg? Og hva skjedde egentlig under oppveksten og ungdomstiden til Thomas?
Dette høres spennende og interessant ut, men for meg ble det rotete. Det ble hoppet i tid, noen ganger var det nåtid og noen ganger ungdomstid. Synsvinkelen varierte mellom Thomas og hans venn Nico fra Sørlandet. Disse to elementene ble litt for rotete og uengasjerende, så jeg klarte ikke å lese denne boken så jevnlig som jeg burde. Jeg leste litt til å fra og mistet litt oversikten.
Tine derimot likte boken veldig godt, og les hennes omtale her.
Det er slitsomt når man bare får lest litt til og fra i en bok, og jeg synes at det gjør det vanskeligere å holde tråden. Når det er sagt, Emanuelsens nye roman står i hylla og skal leses i løpet av høsten. Håper jeg liker den litt bedre enn deg :-)
SvarSlettDa gleder jeg meg til å høre hva du synes Silje, for denne falt ikke helt i smak hos meg. Jeg liker fremdels best den til Vatne som jeg leste i våres.
Slett:)