Bokhyllelesing 2015 #9
Niende og siste runde i Heddas lesesirkel, bokhyllelesing. Om to dager deles Nobelprisen i litteratur ut og temaet var derfor å lese en tidligere vinner. Jeg hadde noen å velge i mellom, men jeg valgte Alice Munro, som vant prisen i 2013. Hun er blitt karakterisert som en mester innen novellesjangeren og jeg var spent på om jeg ville like dette.
Boken er delt opp i to deler. Den ene delen tar for seg en slekt som reiser fra Skottland, og historien om da de kom over til Canada. Dette er noveller som er bygd på hennes forfedres historie, da de tok båten over og bosatte seg i Canada. Andre del forteller, som mange sier er selvbiografisk, er det en ung jente og etterhvert kvinne sin oppvekst og liv som blir beskrevet.
Novellene er bygd opp slik at de starter med begynnelsen og ender opp i våre dager, som er i begynnelsen av 2000-tallet. På den måten gjør Munro det lett for leseren å følge med på novellene.
Jeg hadde ingen erfaring med å lese Alice Munros noveller fra før, og har heller ikke hørt så mye om henne, selv om jeg selvsagt fikk med meg at hun vant Nobelprisen i litteratur. Men jeg likte denne boken godt. Munro skriver så levende og det er lett å se for seg hennes forfedre på båten på vei over, og hvordan de kjempet seg gjennom hverdagen i sitt nye land.
Jeg ble ikke skremt av denne samlingen, som jeg muligens plukker frem en annen gang også, men jeg har også lyst til å lese mer av Alice Munro.
Boken er delt opp i to deler. Den ene delen tar for seg en slekt som reiser fra Skottland, og historien om da de kom over til Canada. Dette er noveller som er bygd på hennes forfedres historie, da de tok båten over og bosatte seg i Canada. Andre del forteller, som mange sier er selvbiografisk, er det en ung jente og etterhvert kvinne sin oppvekst og liv som blir beskrevet.
Novellene er bygd opp slik at de starter med begynnelsen og ender opp i våre dager, som er i begynnelsen av 2000-tallet. På den måten gjør Munro det lett for leseren å følge med på novellene.
Jeg hadde ingen erfaring med å lese Alice Munros noveller fra før, og har heller ikke hørt så mye om henne, selv om jeg selvsagt fikk med meg at hun vant Nobelprisen i litteratur. Men jeg likte denne boken godt. Munro skriver så levende og det er lett å se for seg hennes forfedre på båten på vei over, og hvordan de kjempet seg gjennom hverdagen i sitt nye land.
Jeg ble ikke skremt av denne samlingen, som jeg muligens plukker frem en annen gang også, men jeg har også lyst til å lese mer av Alice Munro.
Kommentarer
Legg inn en kommentar