Lukta av våt jord om natta av Maria B. Bokneberg

Jeg har lest en ny god bok. Jeg virker kanskje lite kritisk, men jeg har lest veldig mange gode norske bøker i år, og Maria B. Bokneberg sin debutbok er intet unntak.

Bokens hovedperson er Mie. Hun har flyttet til hytta for en periode for å bo sammen med søsteren og faren, etter at Mie og søsterens mor tok sitt liv. Mie går også med en lappe som moren etterlot seg, men har ikke vist den til de to andre enda, på den står det "Tilgi meg". Men det er vanskelig for de tre å forstå hvorfor hun tok sitt liv, og de tre strever med å prate sammen. 

Historien er "oppstykket". Det er små historier og de hopper i tid. Det historier fra da barna var små og ungdommer, mens moren levde, og fra tiden rett etter dødsfallet og begravelsen. 

Det å skrive om etterlatte etter et selvmord må være noe av det vanskeligste som finnes. De etterlatte gjør seg mange tanker, og da kan lappen med ordene "Tilgi meg" tolkes på to måter. Enten kan en tilgi fordi det var synd på moren som ikke klarte å komme seg ut av tankemønsteret som gjorde at hun endte sitt liv, eller så kan en blir lettere sinna fordi det kan virke som om moren vil rettferdiggjøre selvmordet og handlingen. (Dette er bare noe jeg selv tenkte da jeg leste boken).

Det er troverdige karakterer og en troverdig historie Maria B.Bokneberg skriver og jeg anbefaler denne boken. 

Takk til Samlaget for leseeksemplar.