Det femte barnet av Doris Lessing

På grunn av Knirks store interesse for Doris Lessing i sin blogg, så ble jeg nyssgjerrig på denne forfatteren som vant Nobelprisen i litteratur 2007. Så under Oslo Bokfestival fant jeg denne boken "Det femte barnet" til 60 kroner, da slo jeg til.

På baksiden står det: " Handlingen er enkel og ubønnhørlig. En gang i i 1960-årene bestemmer Harriet og David seg for å gå mot strømmen med fri sex og fri barneoppdragelse og i stedet skape et lykkelig hjem for en stor barneflokk. Og det går storartet, til forargelse for de frigjorte omgivelsene, som er dypt misunnelige. Inntil den femte barnet kommer..."

Boken er på en måte delt opp i to, fra da Hariiet og David treffes og til Harriet blir gravid med det femte barnet er dette en glad og lystig bok. I hvertfall i forhold til en andre delen. For det skildres en lykkelig tid, om en familie som får besøk fra søsken med familier, kusiner/fettere med familie i tillegg til sine foreldre hver sommer og høytid. Og det er munterhet og latter. Men så blir Harriet gravid for femte gang, og allerede tidlig i svangerskapet merker hun at dette barnet er annerledes. Barnet holder henne våken mye av tiden, og de andre får ikke morens oppmerksomhet, noe de lider under. Og når barnet, Ben, blir født, så blir alt enda verre.

Dette er en lettlest og faktisk også en fengende bok i den forstand at det er vanskelig å legge den fra seg. Men det er også en veldig trist og grusom bok. Ben blir etterhvert utstøtt fra sine fire søsken og far, som trekker seg lengre unna det store og en gang glade huset og moren Harriet. Ben søker mot gutter og gjenger som er eldre enn han og bryr seg overhodet ikke om sin egen familie. Jeg føler ikke at boken har noen slutt, og det kunne da også Mettemor bekrefte, ved at boken "Ben ut i verden" er den videre fortellingen om Ben. Og slik som Ben oppfører seg i "Det femte barnet" så kommer jeg nok ikke til å lese den boken....