Juleoratoriet av Göran Tunström

Denne boken begynte jeg med for to år siden, og kom på side 30 og la den fra meg. Denne gangen tok jeg den med på en tog tur, og vips så hadde jeg lest over 100 sider og boken var skikkelig fin. Jeg har brukt litt tid på å lese den, for det var ikke slik at jeg ikke kunne legge den fra meg, men det var så fin historie at jeg ville drøye den ut litt:-)

Boken starter med at Solveig Nordensson omkommer i det hun sykler inn i en kuflokk på vei til korøvelse, hvor det lokale koret skal fremføre Bachs Juleoratoriet. Bokens hovedpersoner er enkemannen Aron, sønnen Sidner og senere sønnesønnen Victor.

For alle de tre mennene er sorg og savn det som preger deres liv, og alt ble preget at dødsfallet til Solveig. Aron blir taus, men begynner etterhvert å brevveksle med en kvinne fra New Zeeland. Da han drar for å besøke henne så tar han livet sitt, og den stakkars kvinnen i New Zeeland mister forstanden. Sidner lengter etter samhold og kjærlighet. Han har en god venn i kompisen Splendid, får god kontakt med Selma Lagerlöf og hennes venninne Fanny. Sidner og Fanny får senere sønnen Victor som Fanny oppdrar alene. Og det er han, Victor, som til slutt setter opp Juleoratoriet.

Selv om jeg nå har skrevet mye om handlingen så må boka leses. Den er veldig lettlest og fin, og Göran Tunström får historien til å sveve av gårde. Selv om det er mye sorg og savn i denne boken, så er det ikke en trist bok. Det er en del historier/episoder som er morsomme.