Volvo Lastvagnar av Erlend Loe

Siden det snart er jul, så plukket jeg frem en tynn bok som jeg regnet å lese raskt i tillegg til at det kom til å bli en fornøyelig leseopplevese som Doppler var. Volvo Lastvagnar er en oppfølger av Doppler.

Men der ble jeg skuffet må jeg si. Boken har en hovedperson som er Doppler, og to sterke bipersoner i nittito-årige Maj Britt som røyker hasj dagen lang, og von Borring en gammel speider som sover ute og spiser rart.

Volvo Lastvagnar begynner med at Doppler, hans sønn og elgen Bongo, som han ble knyttet til i bok en, ankommer Maj Britt's hus i Värmland. Etter å ha blitt forlatt av sønnen og elgen i løpet av noen få dager, så blir Doppler igjen hos Maj Britt hvor de ruser seg på hasj og løser verdensproblemer. Etterhvert blir han lurt til å legge en død fugl på inngangsmatten til von Borring, noe som faktisk fører med seg at Doppler blir kjent med den gamle speideren og lærer seg ymse knuter som speidere må kunne.

Boken er på bare 220 sider, og det er mye luft i mellom. Men jeg føler at Erlende Loe prøver å skrive morsomt, men for meg blir det bare masete. Han skriver ofte: (jeg som skriver dette) (du som leser dette), når det er noe som skal forklares, dette ble bare irriterende etterhvert.

Jeg har lest Naiv Super, Tatt av kvinnen og Doppler av samme forfatter, og likte de godt, derfor ble jeg litt skuffet nå altså.