Det hvite båndet

I går kveld var jeg på kino og så filmen Det hvite båndet. Jeg og ei venninne var bare ute og gikk og fant ut at vi skulle se en film. Og siden vi begge har interesse for det tyske språk og historie så gikk vi på denne filmen. Bare så det er sagt: den er i sort/hvit og varer i 2 1/2 time.

Jeg leser på filmweb at dette er en barnefortelling, en fortelling om barn for voksne, som viser hvordan voksne gjør barn onde. Handlingen foregår før 1.verdenskrig i en liten tysk landsby. Og det skjer en rekke voldelige og ufoklarlige hendelser, men ingen vet hvem som står bak.

Jeg må innrøme at jeg fikk ikke med alt, for jeg ble ganske trøtt og duppet av underveis. Allikevel fikk jeg med meg siste halvdel, og filmen var preget av onskap. Filmen er helt sikkert kjempebra, men en bør ikke være trøtt når en skal se denne, da er det fort gjort at øynene siger igjen...