Når helter lyver!
Jeg har i mange år vært en stor fan av Tour de France. Det å se verdens beste syklister tråkke seg gjennom Frankrike (og andre storbyer i Europa) har vært spennende og interessant. Spennende utifra det sportslige; hvem vinner den gule trøya, hvem taper i fjellene og vinner Thor Hushovd den grønne trøya? Interessant på grunn av Johan Kaggestads enorme kunnskap under hver etappe. Han kan like mye om det franske landskapet, de franske slottene og den franske historien som det han kan om sykkelsporten og syklistene.
I tillegg har jeg vært en STOR fan av Lance Armstrong. Mannen som ble tidenes yngste verdensmester i Oslo i 1993, som ble kreftsyk og overvant mot alle odds i 1996-97, for så å komme tilbake og vinne TdF sju ganger på rad fra 1999. To av hans bøker har jeg også lest, den ene på tysk og den andre på engelsk, for så stor fan var jeg at måtte bare lese mer om historien til denne utrolige idrettsmannen.
Alle fortalte meg at han var dopet, men det ville jeg ikke høre på. Hvorfor skulle ikke han være dopet, når alle rundt han var det? Men han var ALDRI blitt tatt, og da er han vel ren? Og hvorfor skulle han dope seg? Han som overlevde kreften behøvde da ikke å dope seg for å bli helt, tenkte jeg. Men så feil kan en ta.
For mannen satte dopingen i system. Da alle hans tidligere lagkamerater, en etter en, sto frem og fortalte om den systematiske dopingen som foregikk i Lance Armstrong, så var det ingen som trodde han lengre. Da sprakk bildet av denne mannen som kjempet seg tilbake til livet og sporten han var så glad i. En sport han har ødelagt dets rykte mer enn noen annen.
Denne uken hadde Lance Armstrong et intervju hos Operah Winfrey, som han er venn med, og tilsto alt. Og mitt syn på tidenes syklist har endret seg radikalt. Fra å være tidnes superhelt (i mine øyne) til å bli tidenes juksemaker. Det er rett og slett ynkelig å se han sitte der, og jeg stiller meg spørsmålet: var det verdt det? Er det morsomt å vinne og bli best når alt er tuftet på løgn og juks?
Til sommeren kommer jeg nok til å følge med på resultatene, men interessen er blitt minimal, den har Lance Armstrong tatt fra meg ved å lyve og jukse.
I tillegg har jeg vært en STOR fan av Lance Armstrong. Mannen som ble tidenes yngste verdensmester i Oslo i 1993, som ble kreftsyk og overvant mot alle odds i 1996-97, for så å komme tilbake og vinne TdF sju ganger på rad fra 1999. To av hans bøker har jeg også lest, den ene på tysk og den andre på engelsk, for så stor fan var jeg at måtte bare lese mer om historien til denne utrolige idrettsmannen.
Alle fortalte meg at han var dopet, men det ville jeg ikke høre på. Hvorfor skulle ikke han være dopet, når alle rundt han var det? Men han var ALDRI blitt tatt, og da er han vel ren? Og hvorfor skulle han dope seg? Han som overlevde kreften behøvde da ikke å dope seg for å bli helt, tenkte jeg. Men så feil kan en ta.
For mannen satte dopingen i system. Da alle hans tidligere lagkamerater, en etter en, sto frem og fortalte om den systematiske dopingen som foregikk i Lance Armstrong, så var det ingen som trodde han lengre. Da sprakk bildet av denne mannen som kjempet seg tilbake til livet og sporten han var så glad i. En sport han har ødelagt dets rykte mer enn noen annen.
Denne uken hadde Lance Armstrong et intervju hos Operah Winfrey, som han er venn med, og tilsto alt. Og mitt syn på tidenes syklist har endret seg radikalt. Fra å være tidnes superhelt (i mine øyne) til å bli tidenes juksemaker. Det er rett og slett ynkelig å se han sitte der, og jeg stiller meg spørsmålet: var det verdt det? Er det morsomt å vinne og bli best når alt er tuftet på løgn og juks?
Til sommeren kommer jeg nok til å følge med på resultatene, men interessen er blitt minimal, den har Lance Armstrong tatt fra meg ved å lyve og jukse.
Fin artikkel:-)
SvarSlettJeg så enig med deg! Det er synd at enkeltpersoner ødelegger en artig og underholdende sport. Lance Armstrong kommer for meg alltid til å være en av tidenens største jukemakere.
Hilsen Linda
Takk Linda :) Enig, synd at enkeltpersoner greier å ødelegge så mye!
SlettSå flott skrevet artikkel!:) Har ikke interessert meg noe særlig i Tour de France, men jeg skjønner jo denne mannen har virkelig har gjort seg til skamme. Håper da ikke sykkelsport gleden din er helt lagt i grus:)
SvarSlettTakk Isabella, denne mannen kan bare sitte å skamme seg - det er ikke stort mer å si!
SlettJeg er helt enig med deg, Gro! Jeg har fulgt intenst med på TDF de siste årene, og har vært ganske interessert i Giroen og Vueltaen også. De de gutta har prestert, særlig på klatreetappene, har vært så ekstremt rått og umenneskelig. Nå vet vi en gang for alle at prestasjonene ikke var menneskelige men kunstig skapt.
SvarSlettJeg er dessverre overbevist om at det ikke bare er enkeltpersoner i denne sporten som har trådd over de etiske grensene. Stadig flere ryttere innrømmer / avsløres for doping. Det hele må uten tvil ha vært satt i system og det i ganske stort omfang. Jeg lurer på om vi noen gang får vite den hele og fulle sannheten...
Jeg har fulgt litt med Giroen, men det er TdF jeg virkelig har interessert meg for. Og en lar seg jo imponere, helt til nå når alle står frem som dopere.
SlettOg som deg er jeg enig i at det er ett apparat som har satt det hele i system og det er jo så korrupt som det kan bli. Den hele og fulle sannheten kommer nok aldri frem, men juksemakerne er avslørt uansett.
Så bra innlegg!!! Jeg er så forbanna, skuffa og provosert.
SvarSlettDette er så ødeleggende for en egentlig flott idrett.
Er usikker på hvor mye jeg kommer til å følge TDF ol. fremover. Er jo stor fare for at man bare tenker at alle som vinner er dopa...
Takk Karete :) Jepp, jeg tror det vil være en god del som ikke gidder å følge med når så mange er tatt for doping...
SlettHar gledet meg over touren pga sirkuset rundt. Mer har jeg ikke orket å engasjere meg med dopavsløringer oftere enn bytte av gir... Husker med gru den enorme skuffelsen over Harry og Mika i en annen idrett. Da var det slettes ikke moro mer.
SvarSlettJa Elliken, jeg husker VM i Lahti 2001 med gru, og enda verre da en tysk/spanjol dopet seg og ble avslørt under OL i Salt Lake City. Han gikk så fort han på 3-mila, at da Per Olofsson prøvde å henge på han, så var det begynnelsen på slutten av hans ski-karriere...
SlettJeg sier som de andre her; veldig god artikkel, Gro! Jeg har aldri vært noe interessert i sykling og har aldri fulgt noe særlig med på Tour de France og lignende. Uansett så skjønner jeg godt at du er skuffet, jeg så litt på intervjuet og syntes han framsto som en dust om kun angrer på at han faktisk ble avslørt. Doping er jo svært utbredt i den sporten, så vi kan jo lurer på hvor langt ned på listene vi må gå for å finne den beste rene syklisten?
SvarSlettØnsker deg en fin helg, Gro! Klem
Takk Silje :) Jeg er helt enig med deg, han fremsto som en dust under intervjuet. Og om han trodde han skulle få mer sympati med å få frem noen tårer, så ble det bare mer dustete...
Slett