Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland
Ingalill har ansvaret for samlesingen og har et godt intervju med forfatteren her, og det gjorde meg inspirert til å lese boken på nytt. Og jeg likte den denne gangen også.
De to historiene jeg likte best sist likte jeg best denne gangen også. Det var den om langtransportkjøreren Hans Eide som forelsker seg i ei jente fra Baltikum, men omkommer under en kjøretur, og den om de to gamle kompisene som møtes da han ene prøver å bryte seg inn i den andres bil. Det viser seg at han som vil bryte opp bilen er narkoman og trenger pengene og han som eier bilen har mest sannsynlig tarmkreft.
Dette er en melankolsk bok, men ikke trist, synes jeg. Det er optimisme i det melankolske syns jeg, og nomineringen til Bokbloggerprisen 2015 i åpen klasse er så absolutt fortjent, Les flere omtaler her.
Gjenlesing er en av leseoppgavene som jeg alltid blir mest imponert av. Jeg drev med det før, og prøver av og til å lure meg selv (og andre) til å tru, at det garantert kommer til å skje med - med diverse bøker - men so far - ingenting. Godt å høre at boka stod seg i andre runde. Det ville vært krise hvis du kom tilbake med tommel'n ned. Optimistiske er også godt - og jeg tror, første gang adjektivet har dukket opp i Fotturanmeldelsene..
SvarSlettJa, det er en del optimisme å lese i boka syns jeg, og ja denne tåler gjenlesing. Det er en tynn bok å lese da, så det krever ikke så mye av leseren å lese den om igjen :)
Slett