Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas
Boken starter med at en mann leter en kvinne han møtte to uker tidligere. En kvinne som ble med han hjem for natten og fikk vin og røyk. Og natten brukte kvinnen til å fortelle sin historie til mannen, en mann hun ikke kjente. Boken er skrevet som en slags monolog, der kvinnen forteller og forteller, mens mannens observasjoner og tanker smettes inn mellom kvinnes fortelling.
Hun er ei ung jente i begynnelsen av fortellingen som møter Johannes, en realskole lærer som er forlovet. Men den unge jenta forelsker seg og hun forteller om vanskelighetene som oppstår når hun blir gravid og må ta abort. Faktisk ikke bare en gang, men flere ganger.
Hun forteller også at dette går inn på familien i det lille arbeidersamfunnet Gruben, der hun har en søster, bror og foreldre. Ryktene som gikk om henne holdt nesten på å ta livet av henne, og la en skam over foreldrene som var vanskelig å beskytte seg i mot.
I det hele tatt er dette en sterk bok. Skrevet i 1947, altså 69 år siden, men denne boken burde flere lese. Som The Glamorous Librarian skriver: Den tar for seg skam, forbudt kjærlighet, sladder og bygdedyret". Også Ellikken likte boken veldig godt. Bildet har jeg lånt fra CDON.com
Flott at flere løfter frem denne skatten. For ja, boken burde leses av mange, også i 2016.
SvarSlettJa, flere bør lese gamle skatter, som blant annet denne og blant annet Isslottet. Det er mange av de norske bøkene am er svært gode!
SlettDenne husker jeg vi leste på videregående. Absolutt en sterk bok. Tror også vi så den serien med Anne Krigsvoll. Ser for meg hun sitter i den stolen og røyker og prater. Jeg har alltid tenkt at Nedreaas er en jeg burde lese mer av, men det har liksom ikke blitt. Enda.
SvarSlettJa, jeg ser også for meg at Anne Krigsvoll sitter i en stol og røyker og forteller. Veldig glad jeg leste boken, for den blir bedre når det går noen dager etter at jeg leste den. Den er en bok en ikke blir så lett ferdig med, og det liker jeg :)
SlettFantastisk roman! Jeg så teaterversjonen på Den Nationale Scene på 90 - tallet. Gøril Maurseth spilte rollen som kvinnen og jeg gråt meg gjennom hele. Jeg skal lese denne igjen i år, det er over 20 år siden sist.
SvarSlettFaktisk så tror jeg at jeg kommer til å lese denne igjen om noen år, fortsette er nok en roman som vokser på en. Jeg kan tenke meg at Gørild Mauseth var god som kvinnen i denne rollen, og jeg forstår at du gråt. Blir spennende å lese hva du synes i år da Silje :)
SlettTittelen er utrolig kjent, men det ringer bare "barndom" baki hodet mitt, og ikke noe mer. Tror sannelig jeg fikk lyst å snuse opp denne selv, takk for supert lesetips Gro!
SvarSlettDenne er absolutt verdt å lese Tine, håper du leser den :)
SlettTorborg Nedreaas ja! Det ringer - som hos Tine - "barndomsminner" i hodet. Eller, gymnasvibber, for å være helt ærlig. Jeg vet jeg har lest denne, men det er jaggu mange år siden. Nå fikk jeg også lyst å lese denne igjen. Jeg så ikke dramaserien på TV i 1987. Da var jeg ferdig med gymnas (og norskfrøkna som gikk meg på nervene). Men nå er det kanskje dags til å prøve seg igjen. Innbiller meg at den påvirker meg mer nå en dengang da, hvor alt var tvangslesing - og det var ihvertfall ikke på kafé... ;-) Vel overstått geburtsdag (så jeg) og god påske Gro!
SvarSlettDet er faktisk artig å lese gamle, norske og ikke minst gode bøker. Jeg liker det at jeg liker de, for jeg tror selv at disse bøkene som er skrevet for lenge siden er så kjedelige :)
SlettMen det er rart med bøker som lærere har dyttet på deg opp igjennom gymnaset også, jeg har en Jens Bjørneboe bok jeg ikke klarer å komme igjennom, det er "Haiene".
Forresten så var både påsken og bursdagen fine :) Håper du hadde en fin påske også Marianne :)
En kjent boktittel, men jeg har dessverre ikke lest den.
SvarSlettFortsatt god påske :)
Veldig kjent boktittel og absolutt verdt å lese :)
SlettDette er en av morra mi sine favorittbøker, så den ble tidlig pushet i barndomshjemmet. Jeg leste alt, men mye av det er i dag preget av at jeg leste ting for ung. Det var mye jeg ikke forstod eller tolket inn i min egen begrensede verden. Har derfor fått endel aha-opplevelser når jeg har lest opp igjen slike barndomsoppleveleser. Har lest oppfølgeren også - hvis det er den som heter Musikk fra en blå brønn (??).
SvarSlettJa, noen bøker er en ikke alltid moden for å lese. Noen av bøkene til Anne-Karin Eldstad leste jeg som altfor ung, de bøkene hvor det er samlivsbrudd. Jeg syntes ikke de var så gode. Så leste jeg første boka i Kristin Lavransdatter serien og syntes den var kjedelig, men det synes jeg ikke nå (leser den til Heddas bokhyllelesing).
SlettMen jeg ante ikke at boken hadde en oppfølger, og jeg tror ikke den kommer på leselista mi med det første heller. Har mye annet som skal leses, som er ulest i hylla mi :)