Liv etter liv av Kate Atkinson

Ikke så lenge før jul, satt Elisabeth og snakket om en bok hun hadde lest da vi hadde Bokbloggermøte. Det var boken "Liv etter liv" av Kate Atkinson, og jeg ble ganske fascinert av det hun fortalte og tenkte at det kunne være en bok jeg ville like. Så til jul fikk jeg faktisk denne boken av Elisabeth - og nå er den lest og jeg kan si det med en gang, det er en bok jeg likte svært godt!

Boken er litt finurlig og rar. Bokens hovedperson er Ursula, hun er født i februar 1910 i en snøstorm. Doktoren rekker ikke frem i tide og Ursula dør, siden hun blir kvalt av navlestrengen. Men så i neste kapittel rekker doktoren frem og jenta overlever. Og vi følger henne frem i tid, inntil neste gang hun er i fare og dør, og så stopper tiden og hun får en ny sjanse og overlever.

Ursula kommer ut for mange farer og "dør" mange ganger, men så velger hun noe annet neste gang og "overlever". Og nettopp dette er det Kate Atkinson leker seg med i denne boken, hva skjer om vi velger det som er intuitivt eller hva velger vi om vi får en ny sjanse? 

Ursulas liv er preget at to verdenskriger. I den ene er hennes far deltakende, mens i den andre er hun selv veldig aktiv. Først med at hun møtte Adolf Hitler og Eva Braun før krigen brøt ut, og etterpå var hun med å lette etter skadde i Londons gater. Hun lette blant ruiner og i den ene leteaksjonen dør hun, men neste gang overlever hun.

Dette er en litt rotete omtale, men boken er god. Den er veldig snedig fortalt og man blir dratt fremover hele tiden. 

Jeg har lest Rose-Maries gode omtale, men også Clementines hvor mange kommenterer at det minner dem i filmen Sliding Doors og det er jeg enig i. Takk for en veldig fin julegave Elisabeth. Bildet har jeg lånt fra Press Forlag.

Edit: Berit har også lest boken og likte den! Og Astrid Terese har likt den!

Kommentarer

  1. Så bra du likte den, var spent på hva du ville synes :)
    Jeg likte den godt nok til at jeg plasserte den på topp 10 lista mi over bøker jeg leste i fjor, på tross av at jeg ikke likte de siste 30 sidene. Men er alltid litt skummelt å sende favoritter videre til andre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er kjempe-skummelt når andre skal avsi sin dom over sine egne favoritter. Men denne var bra, og litt rar og det liker jeg :)

      De siste tretti sidene gjorde meg ingenting, men jeg må nok si at det var første halvdel som var best, men boken gikk unna altså, selv om den var på over 500 sider.

      Slett
  2. Så filmen "sliding doors" for mange år siden, og boken ligger nå her, så får jeg se når den blir lest. Kjekt med omtaler som minner en på bøker en har liggende på lur.

    SvarSlett
    Svar
    1. Men da kan du glede deg med at du har en god bok liggende til du får lyst til å lese den :)

      Slett
  3. Svar
    1. Ja, denne er fin Silje :) Så kommentaren din først i dag, du havnet av alle ting på nettsøppel!! Verste jeg har sett :)

      Slett
  4. Hei!
    Dette er ei av de bøkene jeg blir glad for å få en påminnelse om- den er genial, spør du meg! Jeg blir så imponert over forfattere som først klekker ut en så god idé. for deretter å skrive en så fascinerende roman... Idé OG gjennomføring...
    (Og forresten er coveret på pocketboka flere hakk finere enn den med stive permer. Så det så!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, der er jeg enig med deg! Boken i pocket utgaven er mye finere enn den med stive permer :)

      Jeg synes det er godt gjort å få en sånn ide om en bok, å klare å gjennomføre den så bra, det liker jeg!

      Slett
  5. Jeg likte virkelig godt denne boken. Den var finurlig, som du sier. Hver gang hun døde var det som en ny bok startet. Jeg likte også godt beskrivelsen av livet i London under bombingen. Det var en grusom realitet, men vakkert beskrevet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er sant - virkelig virkelighetsnært og godt beskrevet London under bombingen.

      Virkelig en god bok :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kniv av Jo Nesbø

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale

Svøm med dem som drukner og Aldri, aldri, aldri