Liv etter liv av Kate Atkinson

Ikke så lenge før jul, satt Elisabeth og snakket om en bok hun hadde lest da vi hadde Bokbloggermøte. Det var boken "Liv etter liv" av Kate Atkinson, og jeg ble ganske fascinert av det hun fortalte og tenkte at det kunne være en bok jeg ville like. Så til jul fikk jeg faktisk denne boken av Elisabeth - og nå er den lest og jeg kan si det med en gang, det er en bok jeg likte svært godt!

Boken er litt finurlig og rar. Bokens hovedperson er Ursula, hun er født i februar 1910 i en snøstorm. Doktoren rekker ikke frem i tide og Ursula dør, siden hun blir kvalt av navlestrengen. Men så i neste kapittel rekker doktoren frem og jenta overlever. Og vi følger henne frem i tid, inntil neste gang hun er i fare og dør, og så stopper tiden og hun får en ny sjanse og overlever.

Ursula kommer ut for mange farer og "dør" mange ganger, men så velger hun noe annet neste gang og "overlever". Og nettopp dette er det Kate Atkinson leker seg med i denne boken, hva skjer om vi velger det som er intuitivt eller hva velger vi om vi får en ny sjanse? 

Ursulas liv er preget at to verdenskriger. I den ene er hennes far deltakende, mens i den andre er hun selv veldig aktiv. Først med at hun møtte Adolf Hitler og Eva Braun før krigen brøt ut, og etterpå var hun med å lette etter skadde i Londons gater. Hun lette blant ruiner og i den ene leteaksjonen dør hun, men neste gang overlever hun.

Dette er en litt rotete omtale, men boken er god. Den er veldig snedig fortalt og man blir dratt fremover hele tiden. 

Jeg har lest Rose-Maries gode omtale, men også Clementines hvor mange kommenterer at det minner dem i filmen Sliding Doors og det er jeg enig i. Takk for en veldig fin julegave Elisabeth. Bildet har jeg lånt fra Press Forlag.

Edit: Berit har også lest boken og likte den! Og Astrid Terese har likt den!