Bokhyllelesing #4 2017

Da har jeg lest en virkelig klassiker og som i tillegg er norsk. Det er første bok i trilogien om Alberte av Cora Sandel som jeg har lest i Heddas bokhyllelesesirkel.  Jeg har brukt nærmere tre uker på boken som er på ca 250 sider, men det er ikke fordi jeg ikke likte den eller den var dårlig. Grunnen var mer mye påske-fri, Anders Lange bio og at språket er litt gammelmodig og da bruker jeg lengre tid, men jeg likte historien.

Alberte er historien om jenta Alberte Selmer som bor hjemme med mor, far og bror Jakob. Alberte er en ung jente som drømmer om å gå videre på skole, men som ikke får lov av far. Han sier det ikke, men det er mye pengene det står på, for faren til Alberte har et lån han sliter med.

Alberte er stille, sky og beskjeden og rødmer for et godt ord, og er misunnelig på sin bror som får reise til sjøs, og hun er misunnelig på sine venninner som blir oppvartet av menn. Alberte har også en beundrer, men det er en som moren har funnet, og det setter ikke Alberte pris på. Hun har et ganske godt forhold til sin far, men ikke sin mor som kun ønsker hun skal bli en husmor. Om jeg kommer til å lese de neste bøkene i år, det er jeg ikke sikker på.

Jeg synes boken er litt tung å lese, siden boken er skrevet for over 100 år siden. Språket har utviklet seg mye siden den tid, og når jeg ikke er vant til sånt språk så leser jeg litt tregt. Men handlingen selv om det ikke skjer så mye syns jeg er bra, men aller best liker jeg beskrivelsen av Alberte. Jeg får sympati med henne, hun er så beskjeden at det gjør vondt å lese det. Og nettopp det med karakterkarakteristikker er Cora Sandel veldig god på, og derfor frister det til å lese de andre bøkene også.

Jeg fikk boken til jul av snilleste Silje i 2015, men det er først nå jeg fikk lest den på grunn av den fine lesesirkelen til Hedda.