Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Lenge var Camilla Läckberg en stor favoritt hos meg og jeg slukte bøkene om Erica Falk og Patrik Hedström. Løvetemmeren er den niende boken, og jeg har hatt den stående i hylla noen måneder, men nå var jeg litt ivrig på å lese litt lett krim, og la meg bli underholdt og det ble jeg.

Denne gangen får politiet i Fjällbacka en ekkel sak i hendene når ei halvnaken ung jente som har vært savnet kommer løpende ut av skogen. Jenta blir påkjørt og dør av skadene, men ut fra de andre skadene hun hadde så var det kanskje best. For begge øynene var stukket ut og tungen skåret av, så hun var temmelig skadet.

Patrik Hedström og hans team begynner å etterforske saken, og oppdager flere unge jenter med hesteinteresse som også har forsvunnet. 

I tillegg holder hans kone, journalisten Erica Falk på med en bok om ei svensk ung kone som tok livet av sin mann, og hennes barn døde senere i tragiske omstendigheter. En dypt tragisk familietragedie som kanskje ikke er som den ser ut til på overflaten. Og ganske tidlig, uten å røpe for mye, vikler sakene litt inn i hverandre.

Og det er dette Läckberg kan og er god på også. Hun skriver en historie i nåtiden, mens Falk nøster i noe fra lang tid tilbake, og disse to historiene sjonglerer hun lett i mellom. Hun han også mange sceneskifter, hvor en er i huset til paret, på politistasjonen, på kjøkkenet til politimesteren, hjemme hos vitner også videre, og dette drar historien lett fremover.

Men en kan ikke lese for mye av det, for da blir det ganske kjedelig og forutsigbart etterhvert, men når en leser en bok i ny og ne så er det underholdende.