Groskro leser

Ser det er mange som driver med oppsummering i disse dager og jeg skulle også oppdatere litt, så som jeg er i blogg-flyten igjen :) 3 1/2 bok ble det i januar, og det er jeg veldig fornøyd med. Det er kun bøker av menn, og alle er norske og det er tre forskjellige forfattere. Likte aller best den første boken jeg leste. "Leksikon om lys og mørke" av Simon Stranger, den var knallgod i mitt hode. Fjorårets bok om William Wisting fra Jørn Lier Horst var også god, men litt traust og løsningen på mysteriet ikke så veldig original. Men William Wisting er litt traust. Bok nummer tre var Året av Tomas Espedal, og den likte jeg veldig godt også. Liker måten han skriver på, han "gir" av seg selv kan en si. Og nå leser jeg Jørn Lier Horst sin bok om William Wisting fra i fjor "Det innerste rommet". Og selv om det ikke er heseblesende krim, så er det spennende og jeg leser videre på tog og t-bane og mens det går noe dårlig på tv'en. Ellers i januar så ha...

Denne boken, "Året" Thomas Espedal kjøpte jeg under Mammutsalget i fjor, og den er så fin. Jeg har lest en bok av Espedal før også, som jeg også likte og denne er intet unntak. Han skriver en bok som starter om våren og slutter i november, og det er mye drikking og prat om død i denne boken. Men det er måten han skriver på, her er det lange setninger og oppsett som et dikt, men det blir aldri rart eller sært. Også er det også mye prat om kjærligheten i denne boken, noen synes det kan bli for klamt og personlig, men jeg synes det passer godt inn. Uansett en nydelig bok som jeg anbefaler videre. Og i dag er det ti år siden jeg begynte å blogge. Det har i vært fall vært med på å utvide min leselyst og ikke minst så har jeg blitt kjent med mange fine mennesker, så det har kun vært en berikelse.

Akkurat nå prøver jeg å komme i bloggemodus igjen, for nå er leselysten virkelig til stede. Katharina-koden av Jørn Lier Horst er andre bok ut i 2019, og også det ble en sidevender for meg. Jeg liker Lier Horst sine bøker om William Wisting, selv om noen av dem har vært litt trege. Denne boken handler om en gammel forsvinningssak fra 24 år tilbake, Katharina Haugen forsvant fra sitt hjem som hun delte med mannen sin Martin Haugen. Selv om Wisting ikke fant liket eller morderen den gangen, så har han aldri glemt den, og besøker alltid enkemannen på årsdagen for forsvinningen. Men denne gangen er mannen forsvunnet og dukker først opp igjen noen dager senere. I mellom tiden har Kripos tatt opp en enda eldre sak, om ei jente som ble borte noen år tidligere, og grunnen til gjenopptakelse er at Martin Haugens fingeravtrykk er funnet på noen trusselbrev som foreldrene til denne jenta mottok i dagene etter forsvinningen.  I tillegg til å politiarbeidet gjenopptas som kommer også dat...

Denne boken "Leksikon om lys og mørke" av Simon Stranger, ble svært mye omtalt før jul, og jeg ønsket meg den selv til jul. Og jeg var spent, ville den være like god som alle sa. En ting er i hvertfall sikkert, jeg ble ikke skuffet.  Denne romanen hadde alt syns jeg, til tross for at det er en historie som er ganske kjent. Henry Rinnan har vi hørt om, jøder som ble fengslet og drept under andre verdenskrig har vi hørt om, men når Simon Stranger blander inn sin svigerfamilie i disse historiene så blir det mer alvor, og i alle fall når historien er sann. Også måten Simon Stranger skriver denne boken på er original. Han begynner hvert kapittel med en bokstav i alfabetisk rekkefølge, og det gir også boken en ekstra dimensjon, synes jeg. På toget på vei til og fra jobb var det langt mer spennende å ta opp boken, enn å slumre som jeg ofte gjør.  Lenge siden jeg har lest ut en bok på under en uke, men denne gangen greidde jeg det uten problemer, og jeg kjente jeg fikk lyst ti...

Da jeg var på ferie på Tenerife brukte jeg tiden til å surfe litt på utvalget i e-biblioteket i appen som jeg har lastet ned, og der så jeg denne biografien om Anne Karin Elstad. Den vekket med en gang interesse og jeg ble fanget i historien med en gang. For historien om Anne Karin Hestnes fra Valsøyfjord, en liten bygd ikke langt unna min egen på Nordmøre, er interessant. Jeg likte veldig godt å lese om hennes oppvekst, men også om da hun dro til Kristiansund og ble tjenestejente hos Laura Rolfsen. Ei dame som etter krigen tok med seg mann, barn og tjenestejenter til gården som jeg vokste opp på, og tilbragte hver sommer fra 1945 og fra til midten på 60-tallet. Også Anne Karin Elstad ble med dit en sommer, og det husket pappa, noe jeg synes er morsomt å høre om. Men dette var bare en liten parentes. Anne Karin Elstad utdannet seg til å bli lærer, men veien dit var ikke så enkel, da hun mistet sin mor som 12-åring og måtte ta mye ansvar hjemme, men hun satte seg et mål og ...

Ifjor hadde jeg et prosjekt om å lese så mange Vigdis Hjorth bøker som mulig, og det ble ikke veldig mange, men jeg fikk kjøpt noen som også står ulest i bokhylla, så nå tar jeg opp igjen tråden. "Med hånden på hjertet" handler om 19 årige Føydis Helle som rømmer til Bergen etter en krangel under en familiemiddag. I Bergen tar hun forberedende og forelsker seg hodestups i Harald Ekre som studerer ved Handelshøyskolen. Målet blir nå å få han forelsket i Frøydis. Det er med en lett og ledig tone Vigdis Hjorth skriver denne romanen, og det er først og fremst en studentroman. Den kom ut i 1989 men den er på ingen måte utgått på dato, og det er en bok alle som har vært student en gang kan kjenne seg igjen i.  Vigdis Hjorth skriver lett og ledig om hva unge jenter i et studentmiljø kan kjempe med, og det er fester og flørter i tillegg til at det studeres. Dette er ikke en like god bok som "Arv og Miljø", men det er absolutt en bok som kan leses på en kveld eller...

August, en måned der jeg kjente leselysten melde seg igjen. Jeg har slitt en sommer med svimmelhet og var helt sikker på at jeg så dårlig og synet var ikke på sitt beste. På grunn av det sjekket jeg synet men det var nesten helt perfekt. Men når det sakte og sikkert ble kaldere og regnet kom, så ble svimmelheten borte også. Og jeg begynte å lese i Tante Ulrikkes vei. Siden jeg hadde brukt mye tid på Grensen (leste 23 sider men jeg hadde den med i vesken i 3 uker), og Berge (som jeg leste halve boka), så begynte jeg å bli stresset i forbindelse med nomineringen til årets Bobloggerpris. Derfor lastet jeg ned Fabel og lyttet meg gjennom boken. Og for en bok. Jeg ble veldig begeistret for historien om Jamal og Mo og det var morsomt å høre meg igjennom boka. Oppleserne var kjempeflinke og det var ikke kjedelig et minutt. Jeg syntes også at historiene om Mo og Jamal er svært troverdig. Er veldig glad for at denne kom med som Joker på årets kortliste. Så har jeg lest Jan Grues bok, som...