torsdag 31. januar 2013

Djevelkysset av Unni Lindell

"Djevelkysset" av Unni Lindell var en bok jeg ønsket meg veldig til jul og fikk, og jeg er så begeistret. Jeg mener at dette er den niende boken om etterforsker Cato Isaksen og dette er en av de beste, på linje med "Sørgekåpen", syns jeg. 

I denne boken blir trebarnsmoren Vivian Glenne funnet drept like ved der hun bor. Vivian likte å flørte med menn og var ikke helt trofast til sin samboer, taxisjåfør Roy Hansen. Mange omkring den drepte har mye å skjule. Blant annet naboene Frank og Birgit Willmann, den dreptes eksmann og en kunde av Vivian (hun jobbet på et renseri). I tillegg har hun en sønn på 15, han igjen har en kompis på samme alder og disse to setter i gang sin etterforskning.

Cato Isaksen og hans stab, med blant andre Marian Dahle og hennes hund Birka, er på saken og må løse opp i alle disse hemmelighetene som alle skjuler for hverandre. Midt i etterforskningen blir den dreptes yngste sønn på 10 måneder bortført. Dermed blir det også en kamp mot klokken for å finne gutten før han dør, da de ikke er lett å vite hva kidnapperne er i stand til.

Jeg likte veldig godt måten Unni Lindell løser mordgåten på, det hele er skrevet så utrolig bra at jeg føler at jeg leser en film. Allikevel syntes jeg slutten var noe omstendelig, men det trekker ikke ned helhetsinntrykket. 

Forholdet mellom Cato Isaksen og Marian Dahle har noe plass i denne boken også, og det virker som om det klarer å samarbeide nå, selv om Marian gjør som hun vil noen ganger.  

Dette er en bok som er vel verdt å lese og alle krim-elskere vil glede se over den. 

Andre bloggere som har lest boken er: Bokpyren,I bokhylla, Ingaplinga, Rita leser, Anita, Med bok og palett.

Bildet har jeg lånt av Aschehoug sine sider.

onsdag 30. januar 2013

Les Miserables

I går så jeg en fantastisk film, filmatiseringen av musikalen Les Miserables. Musikken er den fineste i hele verden, og historien veldig trist. Det er vanskelig å skrive kort om denne historien, Les Miserables, skrevet av Victor Hugo. Men Wikipedia har sammenfattet historien strålende.
Javert spilt av Russel Crowe we politimannen som leter etter straffangen Jean Valejaen, en mann som sonet 19 år som straffange da han stjal et brød til en slektning.
Jean Valjean er spilt av Hugh Jackman.
Andre sentrale roller er Helena Bonham Carter som krovertinne, ganske så morsom faktisk.
Anne Hathaway som Fantine var den som gjorde mest inntrykk. Sang nydelig og spilte strålende.
Filmen ender med studentopprøret i 1832. Alle bildene har jeg lånt av Filmweb og anbefaler alle å gå og se denne filmen.

søndag 27. januar 2013

Bacalao

I går spiste vi bacaloen til Trines Matblogg. Den var utrolig god!! Og enkel å lage, anbefales :)

lørdag 19. januar 2013

Når helter lyver!

Jeg har i mange år vært en stor fan av Tour de France. Det å se verdens beste syklister tråkke seg gjennom Frankrike (og andre storbyer i Europa) har vært spennende og interessant. Spennende utifra det sportslige; hvem vinner den gule trøya, hvem taper i fjellene og vinner Thor Hushovd den grønne trøya? Interessant på grunn av Johan Kaggestads enorme kunnskap under hver etappe. Han kan like mye om det franske landskapet, de franske slottene og den franske historien som det han kan om sykkelsporten og syklistene.

I tillegg har jeg vært en STOR fan av Lance Armstrong. Mannen som ble tidenes yngste verdensmester i Oslo i 1993, som ble kreftsyk og overvant mot alle odds i 1996-97, for så å komme tilbake og vinne TdF sju ganger på rad fra 1999. To av hans bøker har jeg også lest, den ene på tysk og den andre på engelsk, for så stor fan var jeg at måtte bare lese mer om historien til denne utrolige idrettsmannen.

Alle fortalte meg at han var dopet, men det ville jeg ikke høre på. Hvorfor skulle ikke han være dopet, når alle rundt han var det? Men han var ALDRI blitt tatt, og da er han vel ren? Og hvorfor skulle han dope seg? Han som overlevde kreften behøvde da ikke å dope seg for å bli helt, tenkte jeg. Men så feil kan en ta.

For mannen satte dopingen i system. Da alle hans tidligere lagkamerater, en etter en, sto frem og fortalte om den systematiske dopingen som foregikk i Lance Armstrong, så var det ingen som trodde han lengre. Da sprakk bildet av denne mannen som kjempet seg tilbake til livet og sporten han var så glad i. En sport han har ødelagt dets rykte mer enn noen annen.

Denne uken hadde Lance Armstrong et intervju hos Operah Winfrey, som han er venn med, og tilsto alt. Og mitt syn på tidenes syklist har endret seg radikalt. Fra å være tidnes superhelt (i mine øyne) til å bli tidenes juksemaker. Det er rett og slett ynkelig å se han sitte der, og jeg stiller meg spørsmålet: var det verdt det? Er det morsomt å vinne og bli best når alt er tuftet på løgn og juks?

Til sommeren kommer jeg nok til å følge med på resultatene, men interessen er blitt minimal, den har Lance Armstrong tatt fra meg ved å lyve og jukse. 

lørdag 12. januar 2013

Hauk og due av Henrik H Langeland

Årets første bok og en av de jeg fikk til jul er lest, og jeg er veldig fornøyd. Gledet meg veldig til å lese denne, etter at jeg leste forløperen   "Verdensmesterne" og likte den veldig godt. Der bok en har 4 hovedpersoner og handlinger fra 1982, har "Hauk og due" hovedhandlingen i 1992, selv prologen er fra en sensommerdag i 1985.

Hovedpersonen i denne boken er Lars Meltzer, den ene av de fire fra foregående bok. Gutten som gikk på ski og var født inn i en advokatslekt og som nå selv studerer til å bli jurist. Starten av boken er fra en julaften som ungdommene samles på, der Lars møter igjen tre av sine beste venner fra begynnelsen på 80-tallet. De tre trakk seg unna Lars, etter en ulykke som skjedde med søsteren til Hauk (en av de tre). Uten at den unge Meltzer skjønte hva som skjedde, så flyttet Hauk, mens de to andre Nico og Marius søkte seg inn på andre videregående skoler enn det som de avtalte.

Og med dette som bakteppe, prøver Lars Meltzer i denne boken å finne ut av hva som skjedde.Om hvorfor vennskapene tok slutt og hvorfor han ble sveket. Årsakene og handlingene kommer frem etterhvert, og det gjør at boken har fint driv. Det er en roman, men den er noen ganger ganske så spennende, for ting som skjedde i bok 1, blir forklart i denne boken.

Langeland skildrer guttene veldig bra. Jusstudenten Lars er rett og slett ei klyse, slik som han blir fremstilt, og Nico og Marius er fremstilt som gutter flest på den alder. Litt som at alt ordner seg, men siden de er bipersoner, så hører vi ikke så mye om de heller. Hauk derimot er en karakter som er ganske sammensatt, synes jeg. Jeg veksler litt mellom å synes synd på han, eller å tenke at han er kun en dust. Men det kommer helt an på de situasjonene de havner opp i.

I tillegg synes jeg det er spennende å lese om hvordan det så ut i Oslo i 1995. Det var det året jeg flyttet hit, men husker ikke hvordan det så ut over alt, men Langeland skildrer bybildet veldig bra og jeg kan se det for meg.

Aller best liker jeg Langelands måte å skrive på. Jeg synes han skriver utrolig bra og de tre siste bøkene hans har jeg likt særdeles godt. Nå gleder jeg meg til flere bøker om de fire fra "Verdensmesterne", men aller mest vil jeg vite hvordan det går med Lars, Hauk, Nico og Marius. For det MÅ komme flere bøker!! (det er vel mer et ønske fra meg kanskje?)

Andre bloggere som har lest boken er: Bok-Karete.

Bildet har jeg lånt fra Tiden Forlag.

Boken: Julegave

tirsdag 8. januar 2013

2013...

Har begynt med at TV og all den fine vintersporten har blitt prioritert fremfor lesing. Men nå skal jeg på en liten togtur og boken er med. Regner med å komme langt i løpet av helga.

tirsdag 1. januar 2013

Oppsummering 2012

Først av alt Godt nytt år!! Disse tre bøkene fikk jeg til jul og det er tre bøker jeg har ønsket meg. Skal begynne med "Hauk og due" av Henrik Langeland.
Men jeg ser det er mange som har oppsummering i disse dager, og i fjor deltok jeg på en oppsummerings-kavalkade gjennom Anettes Bokboble, og bruker den samme malen i år.

Årets beste bok:
Dette ble veldig vanskelig, men jeg havner på "Blomstenes hemmelig språk" av Vanessa Diffenbaugh. Denne boken leste jeg i februar, men den gjorde et stort inntrykk. Her er min omtale av boken.

Årets dårligste bok:
Uten tvil så ble det: "Et rike for sultne sjeler" av Lorraine Lòpez. Boken har fin tittel og et nydelig omslag, men historien holdt ikke mål i mine øyne, og her er min omtale.

Årets skuffelse:
Ifjor ble Karin Brunk Holmquist sin bok om de sirile gentlemennene årets overraskelse. Men Brunk Holmquist sin bok i år, "Rosa elefanter" ble en nedtur. Historien ble nesten en blåkopi av fjorårets bok, og da ble det ikke så spennende å lese. Her er min omtale.

Årets overraskelse:
Dette er ikke en ny bok, men jeg leste den først i år og det var "Reisen hjem" av Lori Lansens. Grunnen til at jeg ble så overrasket var at dette er en bok som alle sier at jeg bør lese og det gjør meg skeptisk. Men historien var nydelig og jeg lot meg begeistre. Her er omtalen min.