Groskro leser

Jeg husker den forrige novellesamlingen som Jakob Arvola kom med, ikke fordi jeg leste den selv, men fordi mange bloggere leste og likte den. Derfor spurte jeg forlaget om et leseeksemplar da denne novellesamlingen kom ut. Novellesamlingen består av ni noveller, og det er veldig forskjellige. De har ikke den samme åpenbare røde tråden som novellesamlingen til Rønnaug Kleiva.Omslaget er sukkersøtt og fint i rosa, men korset på toppen, luka som er åpnet og sprekkene i bunnen gir et inntrykk av at dette er noveller som handler om død, flukt og en fasade som sprekker. Det var Ellikken som satte meg på tanken om omslaget med denne fine anmeldelsen . Novellene handler om gjennomsnittsmann og -kvinne i Norge, men selvsagt satt litt på spissen. Det er en novelle om en ung jente som går til en psykolog som drikker gin under samtalene. Jenta går dit fordi hun ønsker å finne ut hvorfor hennes søster forsvant. Vi som leser får i novellen et inntrykk av at søstra som forsvant er blitt misb...

Jeg har lest en nynorsk novellesamling av en forfatter som jeg ikke har lest noe av før. Rønnaug Kleiva er en velkjent forfatter for mange. I denne novellesamlingen blir vi presentert for sju noveller, alle med mannlig synsvinkel, og tematikken for flesteparten av de er døden. Første novelle handler om en mann som mister kona si, men ikke kan overgi seg helt til sorgen siden han har ei lita jente å ta seg av.  Den andre novellen handler om et par som har mistet en sønn og er på en reise, men utsetter reisen blant annet fordi de ikke har noen å komme hjem til. Den tredje novellen handler om en mann som tenker på å kjøpe seg en motorsykkel, for å få en endring i sitt liv, mens kona heller ønsker seg ett tredje barn. Hun vil gjerne ha en datter, siden de har to sønner allerede.  Novelle nummer fire handler om en mann som har ei eldre mor som ligger for døden. Han tegner henne på dødsleiet, og legger det ut på Facebook når døden inntreffer. Femte novelle omhandler en f...

"Arbeidsnever" av Jan Kristoffer Dale er en veldig bra novellesamling. Seks noveller er samlet i denne lille boken, som jeg håper flere vil komme til å lese. Novellene handler i hovedsak om mennesker som sliter i det daglige. Som blant annet Trygve i den første novellen som skal bli far og jobber på det lokale bryggeriet. Han er bare vikar, og samboeren har mistet jobben, og bekymringene henger over han. En annen novelle handler om Frank som bor hjemme, selv om han er voksen, og han er usikker i forhold til kvinner, og sitter mye på kroa og ser på hun nye servitøren som jobber der. "I en grøft" handler om tre kamerater som skal på helgetur. Den ene av kompisen har begynt på skole utabygdes og vil spise noe annet enn ferdigpizza. Det reagerer de to andre kompisene som bor på hjemplassen på. Og de liker heller ikke den nye kompisen som deres barndomsvenn har tatt med seg. En novelle handler om overvektige Andre med høyt blodtrykk. Han sliter med bekymringer f...

Da har jeg lest årets siste bok, som ble Ari Behns novellesamling. Jeg har ikke lest noe av Ari Behn tidligere, og var svært spent på denne, tynne flisa av en bok. Det er 11 fortellinger, fordelt på 96 sider, og det er også blanke ark mellom novellene, derfor går det relativt fort å lese den.  Ari Behn skriver om mennesker som flykter fra de som kan sende dem ut av landet, om mennesker som skal dø, om mennesker som blir lurt på jobbreise i Japan og en mann som ser en tiger i hagen. Geografisk sprer historiene seg fra Missingmyr (Norge), til Japan og Las Vegas. Jeg synes Behn skriver godt. Jeg har ikke noe å sammenligne med fra tidligere heller, siden jeg ikke har lest noe av han fra før. Men jeg har hørt han bli intervjuet og synes da han er svært pompøs og svulstig, men det er han ikke i denne novellesamlingen. Her er fortellingene korte og presise, uten mye ekstra ord og det er derfor jeg likte denne best. Av og til så sitter jeg og tenker at noe inspirasjon har han hente...

Niende og siste runde i Heddas lesesirkel, bokhyllelesing. Om to dager deles Nobelprisen i litteratur ut og temaet var derfor å lese en tidligere vinner. Jeg hadde noen å velge i mellom, men jeg valgte Alice Munro, som vant prisen i 2013. Hun er blitt karakterisert som en mester innen novellesjangeren og jeg var spent på om jeg ville like dette. Boken er delt opp i to deler. Den ene delen tar for seg en slekt som reiser fra Skottland, og historien om da de kom over til Canada. Dette er noveller som er bygd på hennes forfedres historie, da de tok båten over og bosatte seg i Canada. Andre del forteller, som mange sier er selvbiografisk, er det en ung jente og etterhvert kvinne sin oppvekst og liv som blir beskrevet.  Novellene er bygd opp slik at de starter med begynnelsen og ender opp i våre dager, som er i begynnelsen av 2000-tallet. På den måten gjør Munro det lett for leseren å følge med på novellene. Jeg hadde ingen erfaring med å lese Alice Munros noveller fra før, og ...

Lånte med meg novellesamlingen "La stå" av Ingvild H. Risøy da jeg var på besøk hos Mettemor for noen uker siden. Jeg husker jo at denne novellesamlingen fikk en god mottakelse da den kom for noen år siden. Men jeg ble ikke overbegeistret av denne boken. Jeg syntes det var for stor variasjon mellom de sju novellene. Novellen "Jimmy sa" likte jeg veldig godt. Den handler om Jimmy som er sikker på at han er adoptert men at ingen vil si det til han. Novellen "Hilsen Julie" synes jeg var bare forvirrende. Det er små historier fra ei hyttebok og en spiralblokk, og jeg fikk aldri tak i historien. Den første og den siste novellen har de samme hovedpersonene, og det synes jeg var veldig bra, da ble novellesamlingen bundet sammen på en måte. Men alt i alt synes jeg dette var den minst gode novellesamlingen som jeg har lest i år, og jeg har faktisk lest fire. Boka: lånt av ei venninne.

Jeg har tidligere lest "Saman er ein mindre aleine" og "Eg elska ho" av Anna Gavalda, i tillegg til at "Lykka er ein sjeldan fugl" står ulest i bokhylla mi. Og Anna Gavalda liker jeg, hun skriver fint, så da jeg fant novellesamlingen "Eg vil at nokon skal vente på meg" på biblioteket så tenkte jeg at det ville være en fin bok å lese. Og boken er fin, men ikke i nærheten av "Saman er ein mindre aleine". Dette er en bok med 12 historier med blanding av humor og alvor, der hovedpersonene i novellene opplever at den situasjonen de har havnet i, skulle de gjerne ha vært foruten. F.eks den første novellen som handler om ei som får daten ødelagt på grunn av en mobil, en annen gutt greier å ødelegge pappas superfine bil etter å ha tjuvlånt den til å imponere damene på fest. Og en annen novelle handler om en mann som tenker på eks-kjæresten, til tross for at han har et lykkelig liv. Og da hun tar kontakt for å se han igjen, så er det for at hun...

Dette er en av to bøkene jeg lånte på biblioteket og ble med meg på salgsmøte i uka som gikk. For boken i seg selv er ikke tjukk og den inneholder 15 noveller, så da tenkte jeg at denne kunne jeg nok lese ut ganske raskt. Så raskt gikk det ikke - men det er ikke boken sin skyld :-) Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket er en veldig god novellesamling. Handlingen er lagt til en vinternatt i Oslo i 2008, og mobilnettet bryter sammen - og det er en total kommunikasjonssvikt i en bok som handler om kjærlighet, ensomhet, savn og lengsel. En av personene er f.eks Magnar som legger seg i en sovepose på Karl Johan for å dø, og skal ringe sin sønn og fortelle det. En annen er Frode som må jobbe overtid for å rette opp mobilnettet, og får ikke varslet sin døve kone som er sykelig sjalu. Lille Thea skal besøke sin far som ikke henter henne på Oslo S, og hun får heller ikke tak i han - for mobilnettet er nede. Det som er utrolig bra, er at alle personene opptrer på en eller annen måte i en an...

Denne boken fikk jeg tilsendt fra Samlaget for noen uker siden, og det var ingen betingelser med. Så jeg poster dette kun fordi jeg ønsker det selv, og bloggen fungerer som en slags "dagbok" for bøker jeg leser. Bare for å ha sagt det!! På Samlagets hjemmeside så leser jeg at denne novellesamlingen består av forskjellige historier av mennesker som er besatt eller styrt av kjærligheten. Og alle historiene preges av oppbrudd og forandring. Og alle historiene og menneskene i de forskjellige novelle dukker opp i den siste novellen som som en slags "finale". Jeg har alltid vært litt skeptisk til å lese novellesamlinger, for det virker så rart å lese en liten historie, hvor en på en måte starter midt i handlingen. For slik er det ofte i noveller har jeg skjønt. Og kanskje har ikke disse historiene noe med hverandre å gjøre engang. Det synes jeg er litt pussig, for jeg liker å lese en bok som har èn handling fra start til slutt. Men jeg tenkte at det er bare å kaste seg ...